Fant ut jeg skulle ha meg en blogg.

Kanskje noen tilogmed gidder å lese den....

I dag har jeg hatt en aldeles fortreffelig dag på jobb, nesten ingen andre på kontoret. Undervurdert hvor morro man kan ha det uten andre på jobb uten at det trenger å utdypes.

I går reiste samboeren min til foreldrene sine. Endelig. Har venta på at hun skal komme seg ut av huset. Nå har jeg trålt gullsmedforretninger i hele byen. Trenger en ring. Som jeg kan bruke når jeg skal fri.

Jeg tror hun venter på at jeg skal fri. Men gidder ikke hinte mer til det. Jeg tror hun vil bli overrasket. Snart ti år sammen. Det er lenge.

Vi var sammen når jeg begynte på universitet. Fortsatt sammen når jeg sluttet på universitet. Vi var sammen når jeg søkte min første jobb. Vi var sammen når jeg søkte min andre jobb. Vi er fortsatt sammen. Slik har det vært. I snart ti år.

Ikke alltid like morro. Det er ikke lett. Man må tilpasse seg. Hvem har lagd regelen om at ting MÅ settes i oppvaskmaskinen med en gang. Det er jo derfor vi har kjøkkenbenk. Dessuten er det jo ikke min feil at når noen sier ta ut søpla, så tar jeg den selvsagt ut av skapet. Hadde hun sagt ta den helt ut i søppeldunken hadde jeg gjort det.

Det burde dessuten være en lov mot kvinnelige skjønnhetsprodukter. De tar enormt stor plass. Og det er altfor sent, ALTFOR sent når man tror man kan låne litt barberskum fra en beholder, og så finner man ut at den lukter sommer, lavendel og andre merkelige ting.

Det tar seg ikke ut på jobb. Å lukte lavendel og sommer.