Et ørlite håp
Da Nala-mannen henta Storesøster i barnehagen i dag, fikk vi et lite håp fra avdelingslederen. Hun fortalte nemlig at de hadde hatt et møte i dag, og der hadde de åpna muligheten for at Storesøster kan få full plass i avdelinga hun er på i dag. De vil da gå med én unge for mye en periode. Dette kan gå fordi de nå har en lærling inne på avdelinga, en som skal bli barne- og ungdomsarbeider. Denne lærlingen er da i tillegg til de fast ansatte. Ergo har de bedre dekning enn normalt. Jeg håper såååå at dette lar seg gjøre. Da blir jeg happy, da. Da skal jeg til og med anse oss som heldige. Så får vi heller se etterhvert hvordan det løser seg med Lillesøster. Nå 30. september er det søknadsfrist til flere nye barnehager her i byen. Blant annet er det søknadsfrist til en barnehage som bygges i nabofeltet her. Denne åpner ikke før høsten 2006, men kommunen lover å ha midlertidige lokaler på plass til ungene som tas inn her. De midlertidige lokalene skal ta inn unger allerede i midten av desember. Dette er altså mitt håp nå, at Lillesøster kan få innpass her. Jeg snakka med en dame i kommunen i dag. Hun fastholdt at alle skulle få et tilbud innen 15. desember i år. Da får jeg jo bare tro dem på det da. Kanskje det ordner seg likevel? Guri, jeg håper det. Har overhodet ikke lyst til å måtte lete etter dagmamma til Lillesøster. Kjenner jeg får angst bare ved tanken. Vel, jeg er litt mer optimistisk nå enn jeg var tidligere i dag. Så får vi håpe at det slår til da. At de to snuppene må gå i ulike barnehager i et halvt år får jo da bare være. Det skal vi klare.
1 kommentar
Anbefalte kommentarer