Jeg ser det nå har gått 2 måneder siden jeg var her sist for å beklage meg over nok en fiasko. Det er en grunn til det. Bruddet ble usedvanlig tungt å svelge, og det ble i kjølvannet av dette en periode jeg mest av alt vil glemme. Allikevel synes jeg at når jeg først har startet dette prosjektet på kvinneguiden, er det like greit å være åpen og ærlig om selv mine mørke sider.

Som sagt fikk jeg en bøling med meldinger fra henne etter bruddet, og det var vanskelig å la det være fullstendig. Jeg svarte på noen av dem, men holdt klar avstand og sa jeg ikke ville se henne. Avslutningen kom brått og brutalt da jeg var ute på tur med en kompis og møtte henne. Hun virket litt i ubalanse, og gråt og ba. Så begynte hun igjen å nevne alle de dårlige sidene til han andre daten hennes, og hun tok igjen opp at han hadde liten pikk. Alle som kjenner meg her inne vet at slikt er noe som virkelig irriterer meg. At en slik overfladisk detalj skal ha noe som helst å si. Det verste var at kompisen min var der. Han har en liten en sjøl, og har betrodd meg opptil flere ganger hvordan han sliter med dette, og mange av dere kvinner gjør det slettes ikke noe bedre. Noe som er hovedgrunnen til at jeg engasjerer meg sånn angående den problemstillingen. Men tilbake til situasjonen. Jeg så kompisen min krympet seg, og jeg var nok i overkant hard mot henne. Det smalt noen kraftige gloser, og jeg burde nok vært voksen nok til å la være. Kompisen min og jeg havnet deretter på en pub hvor vi skravlet og spiste godt, og begge følte vi fortjente noe ekstra, så det ble en del øl den kvelden.

Det er ikke ofte jeg blir ekstremt full, men denne kvelden ville jeg bare glemme. Få en pause fra alt det vonde. Vi kom i kontakt med noen jenter på puben og ble dem med videre ut på by'n. De ville danse og det fikk de. De ville ha oss med på nachspiel, det fikk de også. Det endte med at vi hadde sex med hver vår jente og byttet senere. Jeg husker ikke så mye av det. Alt jeg husker var at vi kom oss ut tidlig neste morgen, og var passelig bakfulle. Kompisen min var kjempefornøyd, for han hadde hatt veldig god sex med ei av dem, og hun ville gjerne treffe ham senere.

Deretter fulgte en bølge av ensomhet, selvom kompiser stakk ofte innom. Det ble mye useriøst ute på by'n og mange telefonnummer som ble kastet. Det har aldri vært enklere å dra med seg noen hjem fra by'n. Det var en slik "gi faen"-holdning over hele meg, og visste at om jeg ikke fikk førstevalget var det bare å prøve noen andre. En patetisk måte å drukne sine sorger på. Jeg trodde jeg hadde vokst opp, men istedet er jeg fullstendig på tur. Etter en bomtur på damefronten. Ikke akkurat første gangen. Hva gjorde akkurat DENNE gangen så spesiell? Hun var riktignok fantastisk. Det var så herlig å flette kroppen min rundt hennes og bare kjenne at hun var der. Aldri mer. Aldri mer duften av henne.

Så her sitter jeg nå på kvinneguiden og bekjenner mine synder. Er godt å ha et forum for å lufte litt damp. Nå har jeg pålagt meg selv en måneds sølibat. Er bare nødt til å få roen igjen, og bruke andre medier som ikke er så selvdestruktive som det jeg har gjort så langt. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Det går an å håpe at denne frasen kanskje har noe for seg.