Jeg husker første gangen jeg dro på et alternativt kurs.

Der foretok vi en slik øvelse, for å aktivere vårt klarsyn hos hverandre.

Altså, elevene på kurset gjorde dette på hverandre.

Da jeg kom hjem så jeg i klarsyn i to uker i strekk. Både med øynene åpne og med øynene igjen.

Jeg ble fysisk uvel av dette, og skjønte heller ikke bæret av hva f.eks en mopp for mitt tredje øye skulle bety, så jeg lå vel og sov i disse to ukene, bare for å få fred. Det var slitsomt, og ikke slik det burde være.

Dette kurset var et healingkurs, og jeg priser meg faktisk lykkelig over at jeg dro på dette kurset.

Grunnen til at jeg priser meg lykkelig er ikke fordi jeg fikk bekreftet at vi aldri kan dø, eller at Gud eksisterer. Dette visste jeg allerede, men grunnen til at jeg er er så utrolig lykkelig over dette er fordi jeg fikk meg en ”smekk på finger” ganske tidlig i min karriere innen den spirituelle lære.

Det finnes folk som ikke går på veggen innen dette før det er alt for sent.

Man tror jo så gjerne at alle innenfor denne trosretningen bare vil deg godt, og det er mange av dem, men det finnes dessverre en god del av disse "guruene", eller lærerene innenfor dette som absolutt ikke har peiling på hva dem driver med.

Nå er jeg den første til å innrømme at jeg, jeg kan ikke (og vil ikke, enda) undervise ovenfor x-antall mennesker innen det spirituelle. Jeg er og en av de få som mener at man burde ha tester innefor dette.

Jeg tror nemlig det er ganske mange som er uenig i at det burde være tester innen for det alternative, for alle mener at hvem som helst kan komme og snakke med Gud, når de vil.

Jeg er på en måte enig, men hvis personen ikke er psykisk stabil for øyeblikket, er ikke slike kurs særlig heldig på noen som helst måte. Og selv lærerene burde i hvertfall blitt testet. Dette skjer jo ikke, noe som er en uting.

Jeg husker at under dette første kurset, så gikk det opp for meg i ettertid hva denne læreren faktisk hadde gjort.

Ja, jeg kjente merkelige lukter og følelser, ja jeg kommuniserte med sjeler på ”den andre siden” på dette kurset, men når jeg tenker meg om så, telepatiserte han flere store temaer på kurset.

Jeg husker jeg tenkte, da en annen skulle heale meg, da hun var i ferd med å si; Jeg vil at hun ikke skal føle angst nå for øyeblikket, da jeg ble litt satt ut av ting som skjedde der, og ble kjempe nervøs faktisk, men da ikke pga disse sjelene, men fordi hun nevnte ordet ikke!

Å nevne ordet ikke i den sammenhegen er det samme som å be Gud om å gi meg angst, for Gud/kilden/lyset skjønner ikke ordet, ikke!

”For Guds skyld, ikke si ordet ikke”, tenkte jeg, og i samme øyeblikk kommer læreren inn (da den siste dagen på kurset) og bryter ut med: Du skal aldri si ikke!

Jeg ble ganske paff, men var såpass kjørt i hodet at jeg følte ikke for å si noe ang. det, men da jeg på slutten fikk bekreftet nok en telepatisert tanke, da jeg tenkte at dette var en metode Einstein hadde brukt, og mange andre i ettertid selvsagt, og at det slett ikke var en ny metode i det hele tatt, så bryter han jammen meg ut med det og. Dog i en litt finpusset variant, han kunne jo ikke spolere alt for seg selv, ei heller for oss.

Det handler ikke om at jeg ville ha mest rett. Det handler om at, her har jeg trukket ut to tanker jeg tenkte, som eksempler, og de andre ti tankene mine han snappet opp, de kom vel han godt med. Det samme med alle de andres tanker selvsagt.

Vi fikk skreddersydd kurset etter våre egne tanker, slik at kurset ble vel perfekt for disse som ikke gjennomskuet dette.

Så var det da vi skulle lære å føre sjeler over til Gud.

I det jeg allerede har gjort brøler'n og forutsett et dødsfall ovenfor en av elevene jeg øvde meg på, så var det for sent.

Ikke gadd han å si: Aldri nevn dødsfall!

Ikke en gang i ettertid... Det er skremmende!

Ti minutter senere dro denne jenta jeg hadde forutsett morens dødsfall hjem. Læreren maste og maste om å få henne til å bli, men hun steilet totalt, og dro sin vei.

Jeg forstår henne godt, og jeg satt der og følte meg jo kjempe kul! Nei, absolutt ikke.

Så der fikk jeg lærerpengen.

Etter dette ble jeg forsiktig med hva slags kurs jeg dro på fremover, og i August drar jeg til England for mediumsutvikling.

Jeg lærte at selvom alt er så rosa, fint, lyst og herlig i disse miljøene, så finnes det stressa lærere som kun er ute etter lommaboka di, og ikke minst; ute etter å få lempa deg inn på sitt ”hvilerom”, da flere av jentene ble såpass dårlige av hele settingen.

Der skulle de få hvile, få trøst og Gud vet hva.

Jeg tror ingen ble fysisk misbrukt der, men jeg vet at noen ble psykisk misbrukt der, og jeg vet at flere vil få skadevirkninger uten like, etter kurs hvor læreren absolutt ikke bryr seg om hva han eller hun sier og gjør.

Så neste gang var jeg mer forsiktig i valg av kurs, og det viste seg å lønne seg på sikt!