Gå til innhold

MissJones' Blogg

  • blogginnlegg
    27
  • kommentarer
    15
  • visninger
    23 344

Begynnelsen på slutten eller Begynnelsen på starten?


MissJones

1 285 visninger

Igår traff jeg Mannen. Jeg hadde ikke sett han på 4 uker.

Han spurte på søndagen om jeg kunne tenke meg å komme innom.. Og selvsagt kunne jeg jo det!

Med engang jeg kom inn døren fikk jeg en kjempe god å lang klem. Jeg rakk ikke sette fra meg vesken, ta av meg jakken eller noe.

"Det var utrolig godt å se deg".

Det er så godt å høre. At han savner meg. At han bryr seg.

Her får noen dager siden fikk jeg melding av han på kvelden, "Jeg liker ikke helt å innrømme det, men jeg savner og være sammen med deg".

Det er fint å høre. Det trenger jeg å høre.

Men så til det egentlige innholdet i dagens blogg.

Nå reiser jeg på jobb i morgen. Han skal faktisk være på jobb samtidig som meg. Det blir fint og jeg gleder meg masse til å få være sammen med han.

Men det som er nå, jeg kjenner at det egentlig er nå jeg burde si stopp..

Jeg vet ikke helt hvorfor den følelsen er så kraftig akkurat nå.

Nå får vi jo 5 dager sammen fra i morgen. Så om en og en halv uke etter at han reiser så skal vi på julebord med jobben. Da får vi noen dager sammen.. Kanskje han kan bli igjen her etter julebordet, slik at vi får helgen sammen før han skal på jobb.

Så vi har endel tid sammen.. Det er lenge siden vi har vært "så mye" sammen. Jeg vet, det er jo ingenting når du samenligner det med et "vanlig" forhold.

Men så er jo ikke dette forholdet vanlig heller.

Igjen, det er jo nå etter jul at vi skal begynne å jobbe likt. Da er vi alltid på jobb sammen, og vi har alltid fri sammen.

Men, så er det jo denne greien her med at han faktisk er gift.

Å så lenge jeg holder på sånn som nå, så vet jeg ikke om han vil gjøre noe hjemme.. Kanskje??

Men hvorfor skulle han det, han har jo meg uansett sånn som det er nå.

Det er det jeg trenger å forandre. Han kan ikke få så veldig mye mer av min tid nå.

Jeg tror det gikk veldig opp for meg på lørdagen da jeg og ei venninne var ute å drakk vin. Det kom en mann bort å sjekket meg opp. Og jeg skjønte ingenting!

Kan du fatte og begripe!

Jeg har alltid skjønt det tidliger. Men etter at han gikk og venninne min sa, "Skjønte du ingenting eller?? Han la så ann på deg at jeg nesten trodde han hadde tenkt å kjøpe hele stedet til deg".

"Nei, gjorde han??" kom det fra meg.

Å i det øyeblikket gikk det opp for meg. Jeg er så følelsemessig bundet at jeg hverken ser, hører eller forstår. Noe!

Så lenge det fortsetter på denne måten så vil jeg ikke finne noen andre. Jeg bruker min tid på noe som kanskje aldri blir noe.

Kanskje det er nå jeg skal kutte. Fremprovosere at det skal skje noe. Eller at ingenting skjer. Gå videre i livet. Finne en som gjør meg lykkelig. Som er der for og med meg.

Selvom jeg føler det er riktig tidspunkt nå, så sitter jeg fremdeles med den følelsen av at jeg vil være med han mest mulig, før det slutter.

Rive av plasteret sakte. Selvom det beste bare er å gjøre det.

Så da blir spørsmålet om jeg skal gjøre det nå, eller vente til etter julebordet. Kanskje det beste egentlig er å droppe hele julebordet om jeg gjør det nå.

Vi skal jo egentlig bo på samme hytte. Hvertfall bytte hytte omj, eg blir med.

Om jeg gjør det nå i det hele tatt.

Men jeg føler det er begynnelsen på slutten. Eller begynnelsen på starten.

Det er nå jeg må gjøre noe. Det har tatt så lang tid nå.

Kunne kjempe gjerne tenkt meg noen tilbake meldinger å litt hjelp å synspunkter fra dere som leser. Setter kjempe stor pris på om du har muligheten til å gi meg litt tilbake melding.

Jeg trenger å høre fra dere.

Tusen takk!

Holder dere oppdatert på hva jeg gjør;)

2 kommentarer


Anbefalte kommentarer

Iskvinnen :)

Skrevet

Hei!Siden du ber om og ønsker tilbakemelding, så tenkte jeg at jeg kunne jo skrive hva mine tanker og erfaringer er :)Jeg syns du skal avslutte det. Det er ikke fordi jeg skal moralisere på noen som helst måte. Det er jeg ikke den rette til å gjøre, da jeg har vært i en liknende situasjon selv. Bare at jeg var som Mannen. Det var jeg som var i et forhold. Det var jeg som var utro. Jeg trodde jeg ville dumpe kjærsten til fordel for elskeren. Men jeg ville vente på det rette tidspunktet, som aldri kom. Det var alltid en unnskyldning.Etter noen måneder fortalte jeg kjærsten at jeg ikke var forelska i han lenger, men i en annen. Man skulle tro at vårt forhold da var slutt, men nei. Her hadde jeg endelig grunnen til å kunne gå fra han. Det var da jeg fikk kjenne på at det var jo her jeg ville være. Forholdet som var kjedelig var fullt av trygghet -en trygghet jeg ville ha! Jeg beholdt pose og sekk en stund. Jeg ville ha pose og sekk. Tryggheten, roen og stabiliteten sammen med kjærsten. Godheten. Lidenskapen og galskapen med elskeren. Sommerfugler og stjerner. Så lenge jeg klarte å sjonglere uten å miste kjærsten, så sjonglerte jeg. Kanskje det er det Mannen gjør? Du er med på å gjøre det mulig for Mannen å ha pose og sekk. For din egen verdighet og selvrespekt, så trekk deg ut. La det være Begynnelsen på slutten.Se deg om etter andre menn. Se på mulighetene du har!På grunn av jobben deres, så kommer du og Mannen fortsatt til å se hverandre. Om det er deg han vil ha, så kommer han etter deg. Men vær sterk og ikke la han få deg før hans andre forhold er avsluttet. Ikke bare avsluttet i ordet, som en setning som sier at det skal skje en dag.Ordentlig avsluttet, som i: helt over. Jeg tror det er din eneste mulighet til å kunne finne ut av dette. Til å få et svar på om det skal bli dere eller ikke. Jeg skjønner at det kommer til å gjøre vondt, men helt ærlig så gjør det vel en del vondt sånn som det er nå også? Selv om man tror man er sterk og kan holde ut lenge?Jeg aner ikke hvor gammel du er, men uansett så er det ikke riktig at du skal gå glipp av ordentlige menn der ute som ser deg og vil ha deg. Ikke mens Mannen får pose og sekk. Du er den tapende part så lenge dette fortsetter.

Lenke til kommentar

Vil bare si tusen takk for at du tok deg tid til å skrive innlegget ditt! Selvom man ikke skulle tro det så hjelper det veldig godt å høre hva andre, helt utenforstående mennesker mener! Selvom jeg ikke kan lovprise vennene mine nok for all støtte å all den tiden de har brukt på å høre på meg, så er det fint med noen helt andre. Og hvertfall når du har vært i lignende situasjon selv.. Som den andre parten! Takk!!

Oppdateringer på det som har skjedd etter ja snakket med Mannen å etter julebordet kommer over helgen;)

Igjen, Takk!

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...