Ting er bedre. MYE bedre. Bedre enn forventet. Han koser med meg, viser meg oppmerksomhet - ikke mye - men det er da vell en begynnelse på noe som kan bli bra igjen? Jeg håper da virkelig det! Jeg VIL jo ha ham. Virkelig. Han er da det største som har hendt meg - og jeg har ALDRI vært så forelsket som jeg har vært i ham. Og han er da pappan til den lille, vakre jenta vår.

Blæh... Det er helg. Jeg HATER helg. Skal på besøk idag til ett vennepar. Det blir sikkert helt greit, det...