Sist helg
Det hele begynte på fredag da en "god" venn hadde fikset en blind date. Selvsagt så nektet jeg plent, ettersom jeg kjenner denne vennen godt. Han er ond. Jeg tror han er en direkte etterkommer av satan. Når det gjelder meg og kvinner, selvsagt. Ellers er han faktisk en ok fyr. Vi satt her i leiligheten min og snakket og spilte playstation. Han hadde fått en date. Visstnok en åtter, og det er veldig bra. Sett med hans øyne. Gutten er jo kresen. Hun hadde ei venninne som han ikke hadde sett, men som skulle være med ut på lørdag. Vi skulle få oss en matbit først, før vi beveget oss videre, og da hadde denne "åtteren" kommet med den glimrende idèen om at vi skulle gjøre det til en date. Jeg nektet fremdeles plent, men han vet mine svake punkter. Etter å ha snakket med "åtteren" på telefonen i ti minutter ga jeg etter. Selvom jeg visste jeg ville angre. Resten av kvelden brukte jeg på å grisebanke kompisen min i diverse voldelige slåsspill. Uten at det hjalp for mine bange anelser.
På lørdag kom forvarslene i fleng. En svart ravn kræsjet i ruta mi (vel... det var en fuggel i allefall), en svart katte snek seg rundt i oppgangen (jada, det er naboens, og jeg ser katteræklet hver dag, men dog), og etter morgenteen var overbevist om at jeg så faen selv i tebladene (vel.... det var en tepose, og det jeg så i koppen var nok avspeilingen av Jens Stoltenberg fra tv'n, men jeg vet et varsel når jeg ser det). Selvsagt ringte jeg kompisen min og uttrykte stor bekymring. Han hadde nerver til å le av meg og si at vi møttes som avtalt klokken 18. Her måtte det gjøres noe for å roe ned nerver.
Klokken 16 var oppholdssted puben, og en fotballkamp med litt i overkant nerve. Jeg møtte et par andre kompiser som holder med samme lag som meg, og vi forbannet dommer og spillere i takt med øllen som flommet. Laget mitt vant etter en fantastisk sluttspurt, så jeg var god og fornøyd da jeg snublet bortover mot restauranten. Da jeg kom var det bare sure tryner, og jeg skjønte fort jeg hadde kommet noe sent. Joda, daten til kompisen min var definitivt en åtter, og min var overraskende nok i samme kategori. Så det var en spent herremann som skled ned på sin stol etter å ha formelt hilst på alle ved bordet. Måltidet gikk overraskende bra, om man ser bort i fra min dates tilbørlighet til å gjemme unna løken i servietten. Jeg var visst litt frekk som spurte henne hvorfor hun ikke bestilte maten uten løk. Det ble litt god vin, og det begynte å merkes. Jeg forbante meg selv, at jeg som 35-åring skulle være så urutinert, men i følge meg selv så fortsatte kvelden ganske brukbart. Vi var ute på diskotek, og jeg tok vare på min date til det fulle. Mitt hele fokus var på henne. Jeg hentet drinker og danset, hvis man kan kalle det dansing, og vi skrek koselig inn i ørene på hverandre i hjørnet på diskoen. Det hele virket lovende. Så jeg ble med henne hjem etter litt overtalelse.
Jeg følte jeg danset meg igjennom det hele. Jeg var ikledd dansesko og min partner virket like profesjonell. Vi fløt som i en tåke, og det var nok ikke bare alkoholen som gjorde det. Oppskriften fungerte bra. Fikk gode tilbakemeldinger i form av stønning og kroppslige reaksjoner, og forlot henne tidlig neste morgen da hun skulle på familiemiddag klokka 14. Men hun skulle ringe meg når hun kom hjem. Kysset da jeg forlot henne førte bort all tvil, og jeg tok meg selv i å synge et eller annet med at jeg danset i regnet, enda det var opphold da. Jeg kom hjem til en etterlengtet dusj og det hadde virkelig satt sine spor. Litt øm ja. Litt blå bjeller. Og formen var også overraskende bra. Så fulgte en lang kveld med tv og venting på telefonen. Jeg hater dette. Ikke noe er verre enn å gi fra seg nummeret sitt og få beskjed om at du vil bli oppringt. For du vet at faren er der for at dette ikke skjer. Denne gangen visste jeg at hun skulle ringe. Alt var for perfekt til at det ikke kunne skje. Allikevel.... når klokken passerte ni, begynte varselklokkene med kimingen sin, og ville ikke stoppe. Og rett hadde de. Jeg la meg uten å få denne samtalen. Jeg skulle gjerne lagt meg med henne, mens jeg i stedet la meg med de vanlige tankene "hva?", "hvorfor?" og "hvordan?", og de er ingen gode sengepartnere, tro meg. Det ble en relativt søvnløs natt.
Så i går var det jobb igjen, og en kjempetrøtt Stefan møtte og fungerte først etter en mugge kaffe. Lunsjen ble tilbrakt på telefonen med kompisen og en sterk analyse fulgte uten noen konklusjon. Men han skulle høre med "åtteren", venninna hadde nok garantert sagt noe. De snakker om alt. Så det ble mer neglbiting denne dagen, uten noe oppklaring. Nå ga jeg blaffen i å invitere mine gamle venner "hva?", "hvorfor?" og "hvordan?", og heller irriterte meg over meg selv. At jeg fremdeles tok slike ting hardt. Det er jo ikke akkurat første gangen.
I dag ringte kompisen min i lunsjen og fortalte at han hadde snakket med "åtteren". Venninna hadde ikke fortalt så mye, men hun kom nok ikke til å ringe heller. Venninna hadde visstnok en eks hun ikke kunne glemme, og jeg kunne visstnok ikke rekke opp til den standarden han hadde satt. Da tenker jo jeg mitt da. Hva forventer dere kvinner? Skal vi som menn være like gode i senga eller på alle andre måter første kvelden, som en dere har vært sammen med i over fem år? Det er klart en som kjenner dere ut og inn virkelig vet hvordan han skal behandle dere. En ny mann vil måtte prøve og feile en god stund for å kanskje rekke opp til et forhold som varer i fem år. Hva med å slippe oss mer innpå, la oss få litt flere sjanser? Det kan jo hende jeg kunne levert bedre edru, eller om hun hadde fortalt meg bedre hva hun liker. Jeg er ingen tankeleser. Så der har du den historien.
Til helgen vil "åtteren" gjøre opp for dette, ved å introdusere meg til enda ei venninne... Jeg står over denne gangen....
2 kommentarer
Anbefalte kommentarer