Fremdeles forelsket. fremdeles alene.
de siste dagene vi var sammen var for 2 uker siden. Siste turen hans på jobb, min første.
Å nå er jeg hjemme igjen. Etter en og en halv uke på jobb,
med 2 meldinger fra mannen.
Ikke noe å skryte av. Men når jeg er på jobb får jeg ikke sett så ofte på telefonen.
Og han har hatt besøk hele tiden, dessuten er han jo hjemme. Med konen.
Så det får nå bare være. 2 meldinger er veldig mye bedre enn ingen eller hva?
Men, han sendte meg melding på lørdagen. "Hvordan går det? alt bra på jobb??" osv..
Så da jeg svarte at jeg nettopp var kommet meg hjem gikk det maks to minutter, så ringte han;)
Det var veldig veldig fint! Kan ikke skjønne at det kan være så fantastisk bare å prate på telefonen. For det var det. Virkelig.
Hadde håpt at han ville kommet med et forslag om å møtes før han drar på jobb, men det er ikke kommet enda. Og jeg har ikke hørt noe fra han nå heller..
Å snart reiser jeg. Enten i morgen ellerpå onsdagen. Men der igjen så er jo han reist på jobb da.. Egentlig så blir det bra når han er kommet seg på jobb. Da ringer han hver dag.
Dessuten så får jeg reist på lunch besøk når jeg kommer hjem igjen..
Jeg tror det blir veldig avgjørende med det første besøket. Det blir jo over 3 uker siden vi så hverandre sist..
Det er lenge. Veldig lenge. Når du tenker på han hver dag, når du håper at tiden skal fly slik at du snart kan se han igjen.
Det er slitsomt. Men samtidig fantastisk.
Når han ringte på lørdagen sa han at konen var virkelig opp å ned i humøret.
Det ene øyeblikket var hun kjempe glad, neste snakket hun om at de skulle gjøre det slutt.
Han hadde bare heist på skuldrene. Uansett hva han sa eller gjorde var det feil.
Men, jeg diskuterte det med ei venninne. Hun sa at han fikk jo en fin mulighet til å bare kaste seg på. "Jeg er helt enig. Vi burde nok bare kutte det nå"
Men, funker vel ikke sånn..
Så sitter fremdeles her. Usikker, men med håpet.
2 kommentarer
Anbefalte kommentarer