Elskrinne, ikke meg nei!
Det var ikke meningen.. Den gode kjemien hadde svevd i luften siden jeg begynte å jobb der. Det bare ble sånn..
Og nå, nå sitter jeg her. Mannen har fortalt at han er forelsket i meg. Mannen som har en kone. Mannen som har en elskerinne. Og jeg, jeg er en elskerinne..
Ingenting ble som planlagt. Jeg tar en oppsumering på de siste mnd.. Hvordan kunne det ende her.. Eller hvor ender det egentlig??
Jeg aner virkelig ikke. Jeg tror aldri jeg har følt meg så usikker, så maktesløs, men likevel så lykkelig, så glad, så spent. Spent på fremtiden. Usikker på fremtiden. Men med håpet. Man må håpe.
Vi har jobbet sammen i snart 1,5 år. En periode midt inni her var jeg borte og jobbet på et annet skip.
Det og jobbe på båt er et mekka for utroskap. Jeg hadde aldri trodd det var så mye av det. Det er vanlig. Det er noe som skjer overalt, på nesten alle skip. Så enkelt er det. Det er helt vanlig.
Mannen var en av de første jeg ble kjent med når jeg begynte ombord. Han, en ordentlig sjømann. Høy, autoritær og oser av respekt. En ordentlig mann. En sexy mann.
Jeg tok meg i å sjekke etter ring på fingeren. Den var der. Han var gift.
Det tok lang tid før det skjedde noe.. Alt begynte vel i februar. Min spøk om at jeg tenkte jeg skulle flytte opp til 12. Til de litt bedre lugarene.. Blikket han sendte meg før han sa nr på sin lugar med et smil om munnen og glimt i øyet. De andre må ha skjønt noe. Det lyste.
Til den kvelden vi var noen stykker som så film. Han og. Da jeg kastet meg ut av dusjen med shampo i håret for å ta telefonen..
Sjokket av jeg fikk av hans stemme. Den siste jeg hadde forventet. Samtalen. En time om alt og ingenting. Jeg skjønte hvor det var på vei. Jeg er jo ikke dum. Jeg skjønte hva han ville.
Han ringte neste kveld igjen.. Da kom invitasjonen. "Har veldig lyst at du skal komme opp..."
Jeg gjorde det ikke. Ikke den kvelden.. Hvorfor? Det er her jeg burde si at jeg synker ikke til det nivået. Men, jeg hadde ikke hatt tid til å vokse leggene. Så teit. Veldig teit. Men sant.
Kvelden etter dro jeg opp. Det at man går på besøk på den måten, helt edru, og vet at jeg skal ha sex med dennen mannen jeg aldri har gitt en klem før. Det er en rar følelse. Veldig spennende. Nervøs, veldig nervøs.
Når jeg kom opp satt vi bare og pratet først. Jeg var nervøs, selvsagt var jeg nervøs. Han og.
Du vet, første gang man har sex med noen så blir det så og si alltid flaut, litt teit, morsomt og veldig sjeldent veldig bra.
Men her bare klaffet det.. Det var ikke flaut, det var bare utrolig bra. Fantastisk rett å slett.
Slik begynte forholdet. Det skulle egentlig bare være sex. Ikke så mye mer. Men det utviklet seg videre til at kvelden ble tilbragt i armkroken med film. Noen utrolige samtaler, vi ble ordentlig kjent. Sexen ble bedre og bedre (om det er mulig:) Og det ble til at jeg "flyttet" til hans lugar. Hver kveld sov jeg der.
Og slik holdt det på i flere måneder når vi var på jobb.Begge gledet seg til å komme på jobb.
Jeg tror jeg har hatt mer tid med han det siste halvåret enn konen hans.
Også, nå de siste ukene så har vi møttes hjemme også. Ikke bare på jobb. Det har vært noen fantastiske dager. Fantastisk vær. Båttur og bare kos.
Det var nok her det gikk galt. Det var her jeg falt. Det var på disse turene og besøkene jeg fant ut at nå. Nå var det gått lenger enn jeg hadde tenkt.
Nå er jeg forelsket.
Typisk meg, en slik situasjon. Det måtte jo bare være noe som kompliserer det hele. Et ekteskap foreksempel. En kone.
Men, så ringte han. "Jeg er blitt forelsket ideg".
Jeg forventet det ikke. Mitt første ord ble "okei??"
Men så fikk jeg sagt at jeg var positivt overrasket.
Å her, her står jeg idag.
Jeg vet ingenting. Det føles hvertfall sånn.
Jeg vet ikke hva jeg skal forvente av fremtiden.
Har jeg rett til å stille noen krav?
Skillsmisse har vært et samtale emne fra første stund.Før forelskelsen. Fra første stund.
Ikke pga meg i bunn å grunn. Okei, må nok innrømme at jeg har fått prosessen til å gå litt raskere.
Men det har vært et dårlig ekteskap lenge. Bare for og unnskylde meg selv litt.
Så det jeg sitter med nå er at det ikke skjer noe nå i sommer. De får besøk hele sommeren, og når de ikke får besøk så reiser de på besøk.
Så nå, nå skal jeg bare sitte her til høsten.. Vente på bedre tider kanskje??
Og da, om det blir oss. Kommer han til å være utro mot meg? Om vi får barn, når jeg slutter og jobbe på sjøen med han. Det er jo vanlig å være utro der. Og han, han er jo sjømann..
Nå ringer han meg snart..
Og dere har fått et lite innblikk i hva som skjer.
Spørr meg gjerne om dere lurer på noe..
Så kommer jeg tilbake med mer etterhvert som det skjer noe..
5 kommentarer
Anbefalte kommentarer