Etter et samliv/ekteskap som gikk over åtte år, de siste årene i Sverige, ble jeg plutselig helt alene og, ikke minst, ensom. Jeg er dessverre ikke så bevandret i flørtingens kunst og har derfor ikke så lett for å skaffe meg en livsledsager. Jeg vet ikke hva som kan være finere enn et godt forhold til en av det annet kjønn. Lengter etter det som en gal. Ingen er forunt å være helt for selv uten kontakt med en partner. Jeg oppsøkte en tid en del utesteder og traff også kvinner der, men jeg gikk nok til feil steder. Hvis jeg kan kalle det et "forhold", så var mitt siste bekjentskap med en jente jeg likte godt, en stor flopp. Hun elsket det å bli spandert på og når pengene var slutt, ble det ingenting mer. Vi hadde ikke engang noen form for sex. Hun var ute av et nylig forhold og jeg respekterte det. Vi alle trenger tid til å forholde oss til neste forhold. Sakte forstod jeg at det ikke var meg som hun likte, men min spandabelhet. Jeg overøste henne med både kjærtegn og andre materielle goder. Hun dumpet meg tvert den dagen jeg sa stopp. Sist jeg sms'et henne og ba om få tilbake penger hun hadde lånt, ble jeg bedt om "å dra helvete". Ok, da satt jeg alene tilbake i den sofaen jeg sitter nå og skriver dette innlegget. Jeg er skuffet og fortvilet. Den dagen jeg finner "den rette jenta" må bli bedre enn julekveld og nyttårsaften på en gang. De av dere som har sett mine andre innleg her på KG, tror kanskje jeg kun er ute en elsker, men det er nok bare halve sannheten. Jeg ønsker meg en å være glad i, men som også vil kunne være min elsker. Dere som leser dette får danne deres egne meninger. Jeg er ikke ute etter sympati, men kun kontakt med noen som vil snakke med meg. Takk for meg!