Realitetssjekk
I noen år har jeg ristet på hodet i vanntro og ledd av mine kamerater som har gått fra forstanden en etter en. Voksne karer som ikke har vært spesielt aktiv på gudene vet hvor mange år, plutselig så skal dem ha ny sykkel, nye alpintski, kajakk etc., og så har de satt seg overambesiøse mål om å legge i vei på en eller annen tur eller delta i et løp eller ritt etc.
Glemmer ikke da broder'n kom og sa at han skulle sykle Bergen-Voss (sykkelritt), med hvilken sykkel skal du gjøre det spurte jeg. Han hadde bestilt seg sykkel sa han, en og en halv brutto månedslønn kostet den. Er du blitt sprø var min kommentar.
Gud hvor artig jeg har hatt det med å mobbe dem med 40-års krisene deres hvor jeg selv har stått som en bauta, upåvirket av den galskapen mange av dem rundt meg har vandret inn i. Noen av dem har sågar tatt det ganske så seriøst også, men for all del de kommer da i bedre fysisk form.
---
I sommer hadde jeg med meg en tidligere kollega og god venn til vestlandet hvor jeg kommer fra, en ukes ferie med spennende aktiviteter som fiske, fjellturer etc. En av dagene besøkte vi Trolltunga, i grunn en tur for pingler tenkte jeg, hva er vell 7-800 høydemeter og 22 kilometer (i underkant av 11 hver vei), junior-tur for en hardcore friluftsmann som meg som har besteget 1850 høydemeter på en dag fra havnivå til fjelltopp, dessuten er jeg jo en som har drevet idrett på høyt nivå.
Så før turen så hadde jeg fortalt min 12 år yngre kamerat (jeg 44 år, han 32 år) at endelig så skulle han få bestige et norsk fjell, noe han ikke hadde gjort tidligere så jeg forbredte han på at han kunne få det litt tungt med å ta turen med meg. Jo da, han ville nok klare bragdene da han tross alt trener på treningsstudio seks dager i uken og går således på tredemølle hver dag - men sammen med meg som er hardbarket viking så skulle han som utlending ikke få oppleve annet enn å se ryggen min.
Og slik ble det, i alle fall de første hundre meterne. Jeg la jo ut i et tempo så han måtte kjefte på meg og spørre om jeg var gått fra vettet på første pausepunkt. Men så dabbet jeg litt av for å si det slik, turen ble litt av en påminnelse om at det er sine mange år siden jeg var ung og sprek... Den så jeg ikke komme, men når den først kom så fikk jeg meg en overraskelse.
Raskt gikk det ikke med meg når det røynet på, men ble heldigvis ikke passert av noen pensjonister og da jeg tok igjen en gruppe pensjonister så fant jeg det greit å holde deres tempo resten av dagen - og slik ble det jo (men var koselige pensjonister da). Men du verden, det var ikke slik det skulle bli...
Så nå er jeg i gang jeg også, og selvfølgelig har jeg også vært og investert i utstyr på XXL-sport. Mest i fiskeutstyr da det har vært hoved-greia vår i sommer, vi har vært en gjeng på 3-9 stk som jevnlig har vært på fisketurer sammen. Men har da kjøpt fjellsko også selvfølgelig, og nå må jeg ha meg telt og annet utstyr også for neste sommer har jeg utfordret til ny og mye tyngre tur, og da skal jeg være i bedre fysisk stand enn hva jeg var på den turen...
Så nyttårsforsettet mitt er i boks, mindre tid i sofaen foran TV-skjermen eller her på Kvinneguiden bl.a., nå skal jeg ut og jakte kondisjonen jeg også, jeg som ikke hadde sett for meg at den galskapen skulle nå meg. Så nå holder jeg kjeft overfor venner, er jo ikke mulig lenger og mobbe dem for noe som jeg selv er blitt en del av - men nå er det han som jeg var på tur med som har begynt å mobbe meg...
Uff, jeg er blitt ett mobbeoffer...
1 kommentar
Anbefalte kommentarer