Hadde besøk av H fra Bergen i dag. Hun har en liten gutt på ca seks måneder. Hun må virkelig være den mest stressa mora ever. Gla ikke alle mødre trenger å være sånn, da hadde i hvert fall ikke jeg orka å bli mor.

Tror ikke J blei så veldig frista til å få barn akkurat, han sa det til meg da de var gått at han ikke følte noe behov for barn ennå. Er vanskelig, for jeg har faktisk lyst på... Vet ikke om det bare er det at plutselig både E og N skal ha barn, for når jeg tenker mer på det så er det utrolig deilig å bare være oss to. Men hvem vet, kanskje det allerede er skjedd...

Men jeg er nok litt redd for at J ikke skal bli like lykkelig som meg. Det er så mye han ønsker seg... Men ikke barn.

Hvis jeg ikke er blitt gravid denne måneden tror jeg at jeg skal begynne på p-piller igjen. For da kan jeg ikke bli gravid før jeg har en sikker jobb. Vikariatet midd går jo ut i august, så hvis jeg skal ha baby må det bli rundt den tiden. Kan ikke gå hen å bli gravid noen måneder før vikariatet går ut, da er det i hvert fall helt sikkert at jeg ikke får noe mer jobb der, og da får jeg jo ikke perm heller!

Vi får se. Egentlig er det bare gravid jeg har lyst å være. Virker fint det.