Pingvines blogg

Det var den historien om ein god venn. Ja kven har ikkje hatt ein sådan venn,eg har forresten min endå,men den skranter av alderdom den og.Eg bruka veldig mykje symaskina i yngre år,det var jo den måten ein kunne investere i noko nytt mange ganger. Eg og savner metervarebutikkene. Ville fornye nokre sofaputer ,men der var ikkje stoff.

Håpar du greier å finne ei ny brukbar ei og eg sier lykke til med den jakten. God helg der oppe i nord.

Jeg har og en slik venn stående. Da barna var små sydde jeg til dem som deg, av bevernylon og boblestoff. Gode varme dresser. da barn nr. 4 kom ble det en slutt og ennå har jeg ikke blitt fristet til å sy igjen. Utrolig hvordan en forandrer seg. Brukte mønstrene som fulgte med KK den gangen.

Nå er det pinner og heklenål som blir flittig brukt.

God helg til deg.

skulle nesten tro det er en Elna(det er solide maskiner) <40 år er jo lenge for en symaskin. Det var nesten så jeg gråt med deg over at den var "kaput" . Gruer til min går. Fikk den i 1års bryllupsgave i sept 1972.

Elna, og den er trofast enda. Vannvittig god enda etter 42 år

"bank i bordet"

Selv om dette egentlig var en veldig trist (*snufs*) historie, var det veldig flott å lese dette innlegget ditt. Levende og godt fortalt, og det er lett å kjenne seg igjen, ja.

Jeg har i grunnen aldri vært skikkelig venn med symaskinen. Min mamma var utdannet syerske, og dermed sydde hun alt. Både det jeg trengte i min barndom og ungdom, og seinere det jeg trengte til mine barn.

Nå håper jeg du får en ny, trofast venn som du kan ha mange gode systunder sammen med.