Ja da har jeg etablert meg her også. Jeg har ellers en fast blogg, men liker tanken på å ha en hvor ingen vet hvem jeg er. Da kan jeg skrive mer personlig uten at det kan spores tilbake til meg. (det er hvertfall ikke så lett)

Jeg sitter egentlig og skriver på skoleoppgave. Det går litt trægt for å si det sånn. Jeg synes det er gøy å ha kommet meg inn på kvinneguiden. Her kan man møtes, dikutere og kanskje bli "kjent" med nye mennesker. Til tider kan det bli litt ensomt ettersom veldig få av venninnene mine studerer/bor i samme by som meg, så jeg har kanskje et håp om å kunne treffe noen her som kanskje er i samme situasjon som meg, eller som bare tenker at de har lyst til å ta kontakt med meg og snakke med meg.

Jeg er 22 år, kristen (går i kirken av og til, og ser frem til å flytte tilbake dit jeg kommer fra og etablere et nettverk der innenfor bedehuset (med mann og barn osv). Jeg har ingen barn foreløpig, men jeg ser frem til når den tid kommer, men jeg må innrømme at jeg ser fordelene ved å ikke ha barn. Jeg er gift. Dette er ikke fordi jeg er imot sex før ekteskap (for det skjedde for lenge siden), men fordi jeg ønsker å dele livet mitt med mannen min og jeg føler at jeg har truffet en bra match på han.

Foreldrene mine er ikke skilt. Jeg har ei storesøster som har samboer og barn.

Jeg liker å se på CSI, jakten på kjærligheten, home and away avogtil, og vi eier alle 10 sesongene av friends.

Når jeg blir "stor" ønsker jeg å kunne være ei mor som ungene mine talker bra. (jeg kan kjøre dem på konserter i spektrum, de føler at de trygt kan ta med venner hjem osv)

Jeg er en person som har stort behov for fysisk nærhet så hadde jeg bodd alene så tror jeg ikke jeg hadde visst hva jeg skulle gjort. kanskje bli godt kjent med naboen eller noe. hehe..

Jeg har vært forelsket i bestekompisen min som på et tidligere punkt var sammen med bestevenninna mi (det var slik vi ble kjent) Dette jobbet jeg en del med i månedene før jeg skulle gifte meg. Jeg har alltid "flørtet mye" med kameratene mine, og det har jeg bare måttet forklare min mann at det er slik jeg kommuniserer med gutter, men at det er han jeg elsker (og det gjør jeg)

Jeg har vært utro mot mannen min (dette har jeg fortalt ham) han ble forbanna der og da, men mest på han fyren jeg rota med (det var før vi var gift.hadde ikke sex med han (og kysset han ikke heller) men definerer det likevel som utro fordi ting som ikke skulle skjedd skjedde). Dette er ei stund siden, og jeg tror det er mest jeg som sliter med det. Så jeg kan anbefale dere å IKKE gjøre det.

Jeg hadde sex første gang når jeg var 17 år tror jeg. Da hadde jeg en "knullekompis". Han fant desverre ei anna ei etterhvert. Men jeg angrer ikke på det. Jeg var full for første gang når jeg var 16 år. Etter det drakk jeg ikke noe nevneverdig før jeg var 20 og kunne komme inn på div utesteder. Liker hverken øl eller cider så spriten er desverre min venn når jeg er ute. (plutselig har man drukket litt for mye)

Så dette er litt om min historie. Mange av vennene mine vet lite om dette, men det er litt godt å få skrevet det ned Fordi om mange ser/så på meg som ei streit jente som er kjedelig og ikke noe morro og henge sammen med så føler jeg nå at jeg har opplevd mitt. Kommer på noen gøye ting fra ungdomsskolen som ikke er nevnt ovenfor, men det får komme i et annet innlegg.

Cherioooo!!