Funnet på nettet
En professor stod foran sine studenter med en del effekter foran seg. Da forelesningen begynte, tok han lydløst frem et tomt
syltetøyglass som han fylte med stein som var ca 5 cm i diameter. Da
det ikke var plass til flere steiner, spurte han studentene: "Er
glasset fullt nå?" Alle var enige om at det var det.
Så tok professoren frem noen små steiner. Han puttet dem ganske
forsiktig ned i glasset mens han ristet på det. Dermed falt de små steinene ned i tomrommene mellom de store steinene. Da glasset var proppet til kanten, spurte han studentene igjen: "Er glasset fullt nå?" Alle var enige om at NÅ var det fullt!
Da professoren så tok frem en pose med sand, begynte studentene å
le. For professoren kunne jo saktens helle en del sand mellom sprekkene som fremdeles var mellom de store og de små steinene. Han fylte glasset helt opp med sand.
"Nå!", sa professoren, "vil jeg gjerne at dere skal forestille dere
at dette glasset er deres liv!"
"De store steinene er de betydningsfulle tingene i livet deres.
Familien, kjæresten/ektefellen, barna, deres helse, - altså ting som gjør at selv om dere skulle miste alt annet, ville livet deres
fremdeles være fylt!"
"Småsteinene er de knapt så viktige tingene, som for eksempel
jobben, bilen, huset. Mens sanden er alt annet."
"Husk hvis dere først fyller glasset med sand, er det jo ikke plass
til små og store stein. Det samme gjelder for livet! Hvis dere
bruker all deres tid og energi på små, ubetydelige ting, blir det ikke plass til de store og viktige tingene! Ha alltid fokus på hva som er viktig for nettopp deg, slik at ditt liv blir lykkelig! Fyll
ditt liv med store stein - ting som virkelig betyr noe! Og vær nøye
med hva som skal prioriteres som store steiner. Resten er jo bare sand."
1 kommentar
Anbefalte kommentarer