Forever alone?

[AnonymBruker]

Heisann!

Overskriften sier seg vel selv. Jeg er en jente på 20 år, knappe 1.60 cm med et pent ansikt og en 5 kg for mye. Jeg har mange venner, god kontakt med familie, slekt osv. Men det er på kjærestefronten jeg sliter.

Jeg er litt sjenert av natur, er ikke den som stikker meg ut og prater høyest i mengden. Vennene mine beskriver meg som godhjertet, omsorgsfull og glad. Jeg er der alltid for dem om de trenger å snakke, om de trenger noen å være med, og er alltid med på fester og andre ting. Elsker å være sosial.

Når jeg var i 14-18års alderen hadde jeg lett for å forelske meg, helt til en jeg var sammen med var utro med en venninne av meg. Etter dette har jeg ikke klart å binde meg til noen, jeg er redd for å slippe følelsene mine løs. Jeg blir fort betatt, men med en gang jeg får bekreftelse fra den jeg er betatt av, trekker jeg meg unna og er ikke interessert lenger. Jeg tror det er fordi jeg er redd for å bli så såret igjen. De siste årene har det gått i one night stands, synes det er så mye lettere å ha slike "forhold" og kunne stikke rett etterpå uten å tenke noe mer over det. Men nå er jeg lei av det, har lyst å kjenne på forelskelsen igjen, ha en fast partner. Vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem, hvordan innlede til et forhold, hvordan vise at jeg er interessert. Føler at med en gang jeg får kontakt med noen(oftest på byn), så ender det med sex..

Lurer på om det er noen i samme situasjon? Og om dere har noen gode tips å komme med? Hadde virkelig satt pris på det

Anonymous poster hash: e32e6...9a0

[OppNedPåAlt]

Kjære deg, du er 20 år, ingen grunn til å tro du skal være Forever Alone.

Altså, kanskje du skal prøve å la være å hoppe i senga til den første og beste? Snakk med folk, bli kjent med de. Ikke trekk deg unna om de viser interesse (med mindre du ikke er interessert da). Det der med å innlede et forhold kommer veldig automatisk når du liker en person

[Brian O'Conner]

Forever alone, forever a stone

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt som du, og jeg er selv knappe 1,60 cm. Jeg har vært alene i 3 år nå siden exen forsvant.. Uansett, jeg har i ettertid vært noe følelsesmessig skadet og har ikke stolt på noen, så har derfor selv bare hatt ONS. Nå har jeg endelig møtt en fyr jeg liker, og han liker meg. Men jeg sliter MYE med å stole på han... Tror nok hemmeligheten er å jobbe mye med seg selv. Sett deg ned å skriv en liste over hva du har lyst på i en partner, så skriver du en liste med 20 positive egenskaper hos deg selv. Prøv å elsk deg selv mest mulig, og dyrk deg selv. Når menn ser at du liker deg selv, så blir du også mer interessant.

Jeg vet hvordan det er å hoppe til sengs med menn og stikke dagen etterpå. Man blir noe følelsesmessig skadet av denne "trenden" for mennesker er ikke laget for slikt, som regel er sex noe man har med en person man er glad i. Jeg merker at jeg sliter litt i ettertid med å ha noe seriøst, fordi jeg rett og slett ikke er vant til det. Jeg har blitt "lurt" mange ganger og såret som alle andre, men jeg er livredd for bli såret igjen.. Så tror nok mye handler om seg selv.

Anonymous poster hash: 7cd6d...cc1