Samboerskap, eiendom og eierskap - hvordan løse dette?

[AnonymBruker]

Huset vi har kjøpt, står oppført kun på samboeren, siden det var han som signerte alle papirer ved overtagelsen. (Jeg kunne ikke være der, ellers hadde jeg også signert.) Dette ble jeg gjort oppmerksom på i dag, huset ble kjøpt i fjor høst. Vi begge står oppført på lånet, hvilket vil si at jeg har et lån på noe jeg i følge papirene ikke eier, med det ansvar som medfølger. Det vil igjen si at jeg er i en sårbar situasjon hvis det skulle bli brudd eller generelt problemer i forholdet.

Det jeg kan gjøre, er å få tinglyst at han overfører avtalt del over til meg. Men dette fører med seg en stor ekstrautgift. Og med store utgifter på oppussing som må gjøres allerede, er det en utgift vi helst vil unngå hvis vi kan, samtidig som mine rettigheter blir ivaretatt. Tanken har vært hele veien at begge eier, begge tar avgjørelser, og begge betjener lånet likt.

Typen mener at en vanlig samboerkontrakt bør holde, der vi skriver at begge stiller likt på både rettigheter og plikter i forhold til eiendommen. En kontrakt er jo juridisk bindende, og spiller det noen rolle hva kontrakten heter, så lenge den har med de viktige punktene? Slik resonnerer han. Jeg føler at det er nok ikke så enkelt, (verden er sjelden så svart og hvit som jeg syns at han vil ha det til her,) men jeg vet altfor lite til å klare å motargumentere.

Vi skal i møte med banken de nærmeste dagene, og får forhåpentligvis noen svar der. Men i mellomtiden aner vi ikke hva vi skal tenke og gjøre og mene. Noen som vet noe? Evt hvor jeg skal lete for å finne svar?

Anonym poster: a0f9a3a7cd55919d75c2665f294fe212

[AnonymBruker]

Mitt spørsmål er: Hvorfor sa han ikke fra om at dere begge skal stå som eiere på boligen? Der spør jo megler hvem som skal eie og hvis ikke han gjør det bør man si fra.

Vi har både kjøpt og solgt en leiligheter/hus og og ikke alltid møtt 2 stk til et slikt møte. Da har den som ikke har vært på møtet kommet innom megleren når det har passet.

Anonym poster: fb287bb94a266ea912eeb4589ee07f98

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke har pengene nå, så ville jeg levd med en juridisk bindende kontrakt frem til dere har råd til å overføre halvparten til deg.

Anonym poster: 675bee2c4ce673105840e7b6c2cb9cce

[AnonymBruker]

Huset vi har kjøpt, står oppført kun på samboeren, siden det var han som signerte alle papirer ved overtagelsen. (Jeg kunne ikke være der, ellers hadde jeg også signert.) Dette ble jeg gjort oppmerksom på i dag, huset ble kjøpt i fjor høst. Vi begge står oppført på lånet, hvilket vil si at jeg har et lån på noe jeg i følge papirene ikke eier, med det ansvar som medfølger. Det vil igjen si at jeg er i en sårbar situasjon hvis det skulle bli brudd eller generelt problemer i forholdet.

Det jeg kan gjøre, er å få tinglyst at han overfører avtalt del over til meg. Men dette fører med seg en stor ekstrautgift. Og med store utgifter på oppussing som må gjøres allerede, er det en utgift vi helst vil unngå hvis vi kan, samtidig som mine rettigheter blir ivaretatt. Tanken har vært hele veien at begge eier, begge tar avgjørelser, og begge betjener lånet likt.

Typen mener at en vanlig samboerkontrakt bør holde, der vi skriver at begge stiller likt på både rettigheter og plikter i forhold til eiendommen. En kontrakt er jo juridisk bindende, og spiller det noen rolle hva kontrakten heter, så lenge den har med de viktige punktene? Slik resonnerer han. Jeg føler at det er nok ikke så enkelt, (verden er sjelden så svart og hvit som jeg syns at han vil ha det til her,) men jeg vet altfor lite til å klare å motargumentere.

Vi skal i møte med banken de nærmeste dagene, og får forhåpentligvis noen svar der. Men i mellomtiden aner vi ikke hva vi skal tenke og gjøre og mene. Noen som vet noe? Evt hvor jeg skal lete for å finne svar?

Anonym poster: a0f9a3a7cd55919d75c2665f294fe212

En ting er hvem som møtte i kontraktsmøtet, men som noen over her nevner så burde jo eiendommen likevel vært tinglyst også på deg om dere begge tenkte å eie (eller så "eier" du egentlig ikke)? Noe annet høres helt snålt ut, men så har jeg desverre møtt på noen snåle meglere, så det er ikke utenkelig at vedkommende misset her.

Anonym poster: d89b30b07f032fb3dfe9c62fdcd4ac3c

[Eliza Doalot]

Det dere kan gjøre er å skrive et nytt skjøte hvor dere begge står oppført som eiere som ikke tinglyses. Det er nemlig ved tinglysning man må ut med dokumentavgift. Da er du juridisk sett eier av boligen, men du har ikke vern mot evt kreditorer samboeren din måtte ha.

I tillegg oppretter dere en urådighetserklæring som hindrer samboeren din i å eks pansette eller selge eiendommen uten ditt samtykke. Denne må tinglyses, men dette koster kun ordinært tinglysningsgebyr.

Det er viktig å være klar over at du ikke oppnår samme sikkerhet som ved et tinglyst skjøte, mne det er likevel en grei midlertidig løsning. Dere bør ha hvert deres eksemplar av skjøte, og dere vil begge dermed kunne velge å tinglyse når som helst, dersom dere føler behov for det.

[AnonymBruker]

Mitt spørsmål er: Hvorfor sa han ikke fra om at dere begge skal stå som eiere på boligen? Der spør jo megler hvem som skal eie og hvis ikke han gjør det bør man si fra.

Vi har både kjøpt og solgt en leiligheter/hus og og ikke alltid møtt 2 stk til et slikt møte. Da har den som ikke har vært på møtet kommet innom megleren når det har passet.

Anonym poster: fb287bb94a266ea912eeb4589ee07f98

Megleren har tydeligvis ikke spurt, og hverken jeg eller samboeren tenkte over det. Det skal også sies at megleren gav ikke det helt profesjonelle inntrykket gjennom prosessen. Men nå vet vi det til en eventuell neste gang.

En annen ting er at jo lenger vi venter, jo høyere vil markedsverdien bli pga vital oppussing. Og så vidt jeg har forstått, blir tinglysningen/dokumentavgiften tilsvarende høyere.

Til syvende og sist handler det vel om hvor mye vi stoler på hverandre. Han skriver lett alt over på meg hvis det er så om å gjøre, dette er ikke viktig for ham så lenge vi i praksis er to om eiendommen. Jeg føler meg usikker på konsekvensene av valget jeg må ta, og jeg er egentlig sårbar nok fra før, syns jeg. Han har vokst opp her i området, vi traff hverandre i min hjemby noen timer unna. Jeg har vikariat for tiden, han har aldri hatt problem med å få fast jobb. Jeg føler at jeg vil sikre meg _hvis_ noe skulle skje, og min erfaring etter hvert er at det dukker alltid opp noe uforutsett som kan sette oss i en potensiell knipe. Samtidig føler jeg at det gir signal om at jeg ikke stoler nok på ham.

Anonym poster: a0f9a3a7cd55919d75c2665f294fe212

[lykkelige.meg]

Dersom dere kun er samboere og han skulle gå bort, har ikke du arverett. Dermed mister du huset, men sitter igjen med din del av gjelden.

Det er noe vi har hatt i bakholdet når vi har kjøpt, på alt vi eier står begge oppført som eiere. Ikke fordi vi ikke stoler på hverandre pdd, men man vet ikke hva morgendagen bringer, samtidig kan ting endre seg den dagen man evt ønsker å gå fra hverandre. Det er ikke sikker man da er like gode venner, og ønsker å dele broderlig.

[Herr Langbein]

Ikke les noen andre svar. Bare les dette:

Det dere kan gjøre er å skrive et nytt skjøte hvor dere begge står oppført som eiere som ikke tinglyses. Det er nemlig ved tinglysning man må ut med dokumentavgift. Da er du juridisk sett eier av boligen, men du har ikke vern mot evt kreditorer samboeren din måtte ha.

I tillegg oppretter dere en urådighetserklæring som hindrer samboeren din i å eks pansette eller selge eiendommen uten ditt samtykke. Denne må tinglyses, men dette koster kun ordinært tinglysningsgebyr.

Det er viktig å være klar over at du ikke oppnår samme sikkerhet som ved et tinglyst skjøte, mne det er likevel en grei midlertidig løsning. Dere bør ha hvert deres eksemplar av skjøte, og dere vil begge dermed kunne velge å tinglyse når som helst, dersom dere føler behov for det.

Dette er et juridisk riktig svar.

[AnonymBruker]

Jeg hadde iallfall brukt noen kroner på advokat slik at du trygger dine rettigheter. En nevnte død her og da må det juridiske være på plass ellers så står du på bar bakke.

Anonym poster: ac986c2c3a0de56feed2eb99f252afd2

[AnonymBruker]

Ts igjen. Jeg kom fram til at det er like greit å ta den sure utgiften med nytt skjøte. Vi vet jo aldri om noe skulle skje, enten ved vilje eller uhell. Men samboerkontrakt skal vi ha uansett. Vi har snakket om det lenge, vi har bare ikke prioritert å ta oss tiden til det.

Takk for hjelpen, det ble litt lærdom ut av det hele

Anonym poster: a0f9a3a7cd55919d75c2665f294fe212

[Titti72]

At megleren ikke har spurt ang hvem den skal tinglyses på høres merkelig ut. Det er et skjema som skal fylles ut, hvor det skal stå eierandel på. Der tror jeg din samboer har skrevet opp seg selv, og med 100%.

[AnonymBruker]

At megleren ikke har spurt ang hvem den skal tinglyses på høres merkelig ut. Det er et skjema som skal fylles ut, hvor det skal stå eierandel på. Der tror jeg din samboer har skrevet opp seg selv, og med 100%.

Hos oss har det vært megler som har fylt ut sånne skjema. Vi har bare skrevet under.

Det kan jo hende at megler tok det for gitt at den som var på kontraktsmøtet skulle eie og at kjæresten ikke tenkte/visste bedre. Det går jo så fort på disse møtene at man rekker ikke å lese så mye. Megler burde ha spurt, men det går vel litt vel fort i svingene for h*n også:

Anonym poster: fb287bb94a266ea912eeb4589ee07f98

[AnonymBruker]

Hos oss har det vært megler som har fylt ut sånne skjema. Vi har bare skrevet under.

Det kan jo hende at megler tok det for gitt at den som var på kontraktsmøtet skulle eie og at kjæresten ikke tenkte/visste bedre. Det går jo så fort på disse møtene at man rekker ikke å lese så mye. Megler burde ha spurt, men det går vel litt vel fort i svingene for h*n også:

Anonym poster: fb287bb94a266ea912eeb4589ee07f98

Det gikk fort i svingene, ja. Kontraktmøtet han var på, var en vits i forhold til det vi var på da vi solgte der vi bodde før. Megleren(som også hadde fullmakt fra selger siden selger ikke kunne være til stede) var opptatt i telefonen mye av tiden, samboeren min fikk bare en bunke papirer og "Signer på disse". Jeg husker nå hvor irritert samboer var på uprofesjonaliteten, da vi snakket litt om det i går kveld.

Anonym poster: a0f9a3a7cd55919d75c2665f294fe212

[Glitnir]

Det gikk fort i svingene, ja. Kontraktmøtet han var på, var en vits i forhold til det vi var på da vi solgte der vi bodde før. Megleren(som også hadde fullmakt fra selger siden selger ikke kunne være til stede) var opptatt i telefonen mye av tiden, samboeren min fikk bare en bunke papirer og "Signer på disse". Jeg husker nå hvor irritert samboer var på uprofesjonaliteten, da vi snakket litt om det i går kveld.

Anonym poster: a0f9a3a7cd55919d75c2665f294fe212

Joda, men han må jo likevel lese det han signerer på...

Har dere på noe tidspunkt sagt til megleren at dere skulle være to om å eie? Hva stod det på budskjemaet? Og hva med bekreftelsen på at dere fikk tilslaget? Poenget mitt er at dersom dere på et tidligere tidspunkt har sagt ifra, men dette likevel ikke stod på dokumentene ved signering, kan det tenkes at dere har en sak mot megler som skal være den profesjonelle. Men har dere ikke sagt noe, er det heller ingen grunn for megler til å spørre - særlig når din samboer kommer alene til møtet.

[AnonymBruker]

Kommunikasjonen var stort sett mellom samboer og megleren, og jeg husker ikke om han sa noe til megler om at vi er to som skal eie sammen. Det har ofte blitt litt slik med andre ting, at f.eks. strøm står registrert på ham, men jeg har kontroll på regningene. Så det at vi først nå er klar over det, er jo vår egen feil. Vi var nok for korttenkte, rett og slett, midt oppi alt styret. (Det har kort fortalt vært mye uvanlig ved hele prosessen, det er alt jeg vil si i tilfelle noen syns dette høres kjent ut. Siden det ordnet seg med kjøp etc har vi latt det ligge.) Heldigvis får vi rettet på det før det får større konsekvenser! Og jeg har fått en lærepenge om viktigheten av å sjekke og lese.

Anonym poster: a0f9a3a7cd55919d75c2665f294fe212