Gjest Anne Skrevet 8. april 2010 #1 Del Skrevet 8. april 2010 Jeg har de siste par-tre årene begynt å snakke i søvne (har jeg hørt). Og det går ofte i det samme. Jeg farer plutselig opp av senga, eller setter meg opp, og roper -nei! nei! nei!Dette skjer flere ganger i mnd. Evt kan jeg vekke kjæresten og påstå at det er noen utenfor. Veldig ekkelt. Jeg husker som regel ingenting, men jeg kan av og til våkne av det, og da er jeg livredd. Jeg lurer på hvorfor jeg har begynt sånn.. Noen som har opplevd noe lignende? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
LetThemEatCake Skrevet 8. april 2010 #2 Del Skrevet 8. april 2010 När jag var liten så gick jag väldigt mycket i sömnen. Och när jag är orolig eller stressad över något så händer det att jag vaknar av att jag pratar i sömnen. Jag tror bara att det har att göra med stress eller oro, och att man därmed sover extra oroligt. Har du genomgått några förändringar i samband med att du börjat prata i sömnen? Eller är det något du grubblar över mycket? Nu syftar jag ju till att du faktiskt skriker "Nej" i sömnen, och då är det ju onekligen ingenting bra du drömmer om.. Har du varit med om något traumatiskt? Det kanske är något som försöker "komma upp till ytan"? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anne Skrevet 8. april 2010 #3 Del Skrevet 8. april 2010 Takk for svar:) For to år siden flyttet jeg til en annen kant av landet, og begynte i ny jobb... Det kan jo være en årsak til stress som gjør at jeg prater i søvne. Men det er likevel rart at det evt skal gi sånne reaksjoner, og at det varer over så lang tid. Følelsen jeg våkner med (hvis jeg våkner av at jeg roper) er helt desperat, som om jeg er innestengt eller må komme meg unna noe. Det kan jo hende at det er minner som kommer til uttrykk ja, og trenger å bearbeides. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gina_ Skrevet 8. april 2010 #4 Del Skrevet 8. april 2010 Jeg snakker visst en setning eller to hver natt jeg, alt fra mumling til veldig tydelige setninger. Våkner av at jeg snakker en gang eller to i året, ellers merker jeg det ikke. Sier visst mye morsomt, men samboeren husker det aldri morgenen etter Jeg aner ikke hvorfor man gjør det, men for min del har det alltid vært der. Skjønner godt du syns det er skremmende siden du våkner og roper nei nei nei, er kanskje noe med flyttingen som er nevnt. Kanskje prøv å stresse mindre eller bearbeide eventuelle minner? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå