ADHD

[No Shorty]

Jeg har mange ganger ment at jeg har AD(H)D, men både mamma og samboeren min mener at jeg er litt (veldig) hypokonder tiltider og at det ikke er noe å bry seg om. Jeg veit at når en leser om symptomer forstørrer en sine egene trekk 100% og da kan en passe inn i hvilken som helst diagnose, men jeg kjenner meg så godt igjen i dem...

Jeg er stille, sjenert, veldig tankefull om alt og ingenting og ingen tanker fester seg, har levd storedeler av livet mitt på innsida av meg selv, jeg er ofte rastløs uten å få gjort noe av det som burde ha blitt gjort, jeg har få nære venner og det er bare en som kjenner meg for den jeg virkelig er, jeg er "redd" for fremmede på den måten at jeg klarer ikke å snakke med dem, jeg filker alltid med ting og gjor som regel to ting på en gang (minst); tegner på en lapp, snakker i telefonen og ser på tv i samme slenegen, for eksempel...

Vel egentlig klarer jeg meg uten en diagnose, men til tider lurer jeg på; bare tenk om!

Vell, med AD(H)D eller uten såer livet ganske bra for det...

[Gjest Ritalina]

Vel egentlig klarer jeg meg uten en diagnose, men til tider lurer jeg på; bare tenk om!

Vell, med AD(H)D eller uten såer livet ganske bra for det...

Dette bryter litt med et av hovedkriteriene for å få en diagnose da. Det heter noe sånt som at plagene ikke skal være områdespesfikke, men gå på tvers av situasjoner. Og så må det ha (hatt) negative innvirkninger på livet. Jeg husker ikke ordrett, men egentlig så går det vel ut på at man ikke burde føle at man klarer seg. Dårlig forklart....

Men det er rart hva man venner seg til, og føler at man "klarer bra, på tross av", så hvem vet. Kan godt hende du er et bokstavbarn :D Ofte så vet man ikke hvor "slitsomt" det er før man får et innblikk i hvordan det egentlig bør være...

[No Shorty]

Dette bryter litt med et av hovedkriteriene for å få en diagnose da. Det heter noe sånt som at plagene ikke skal være områdespesfikke, men gå på tvers av situasjoner. Og så må det ha (hatt) negative innvirkninger på livet. Jeg husker ikke ordrett, men egentlig så går det vel ut på at man ikke burde føle at man klarer seg. Dårlig forklart....

Men det er rart hva man venner seg til, og føler at man "klarer bra, på tross av", så hvem vet. Kan godt hende du er et bokstavbarn :D Ofte så vet man ikke hvor "slitsomt" det er før man får et innblikk i hvordan det egentlig bør være...

Det kan godt være...

Jeg har fått høre at det foregår så mye mer i mitt hode enn i "alle" andres, men hvem vet hva som foregår i andres hode...??

At jeg tenker for mye er nok det som plager meg mest...

[Gjest TS]

Hadde jeg følt at jeg var lykkelig uansett hadde jeg nok ikke undersøkt om det feilte meg noe. Problemene mine er så store og jeg føler at jeg ikke kommer meg videre før jeg har funnet ut om jeg har adhd eller ikke. Synes i grunn ikke folk som føler at de har det bra har noen grunn til å se om det feiler dem noe.

[Gjest Ritalina]

Hadde jeg følt at jeg var lykkelig uansett hadde jeg nok ikke undersøkt om det feilte meg noe. Problemene mine er så store og jeg føler at jeg ikke kommer meg videre før jeg har funnet ut om jeg har adhd eller ikke. Synes i grunn ikke folk som føler at de har det bra har noen grunn til å se om det feiler dem noe.

No Shorty skriver jo ikke at hun er lykkelig uansett da. Slik jeg tolker det hun skriver er at hun har det greit uansett (eller ganske så bra, som hun kanskje skriver)... Og det mener jeg blir litt definisjonssak og litt individuelt jeg da...

Jeg for min del hadde det ikke jævlig før jeg fikk diagnosen, men jeg hadde det ikke bra heller. Det finnes gråsoner når det gjelder alt, og min tilstand var ganske så i gråsonen. Var følelsen av å ikke klare å yte det jeg ville, og egentlig innerst inne visste at jeg hadde forutsetning for (ikke uten medisin da) som gjorde at jeg var frustrert og kaotisk i kroppen. Ville løpe, men kom meg ikke avgårde.

Det jeg prøver å si er vel at man finner en måte å leve med seg selv og alle tankene. Spesielt det at man faktisk ikke VET hva som er normalt for andre... man streber jo etter å være "normal", og den følelsen som sier "alle har det sikkert som meg, men klarer å takle det, så jeg skal også klare å takle det" kan være ganske altoverskyggende. Man lærer seg til å virke normal på utsiden...tilnærmet....

Etter at jeg begynte på medisin og fikk se hvordan det kan være, er jeg faktisk ganske stolt over at jeg har kommet dit jeg er i dag, på tross av.... For det er et HAV av forskjell. Men det visste jeg faktisk ikke da...

[No Shorty]

No Shorty skriver jo ikke at hun er lykkelig uansett da. Slik jeg tolker det hun skriver er at hun har det greit uansett (eller ganske så bra, som hun kanskje skriver)... Og det mener jeg blir litt definisjonssak og litt individuelt jeg da...

Det er det det er!

Skulle sååå gjerne visst hva som foregår oppe i hodet til andre, men det finner jeg ikke ut av...

I perioder er det ikke bra, men som regel går det greit... Og noen ganger er jeg på topp avd et jeg kan være, men jg føler fortsatt som om jeg ikke yter de samme 100% som andre...

[Gjest Ritalina]

Det er det det er!

Skulle sååå gjerne visst hva som foregår oppe i hodet til andre, men det finner jeg ikke ut av...

I perioder er det ikke bra, men som regel går det greit... Og noen ganger er jeg på topp avd et jeg kan være, men jg føler fortsatt som om jeg ikke yter de samme 100% som andre...

Akkurat det at du "tenker for mye" (som du skrev i et annet innlegg) behøver ikke nødvendigvis å ha noe med ADHD å gjøre... Noen tenker masse, mens andre tenker lite....for å si det på den mest banale måten

Jeg kan jo prøve å forklare hvordan hodet mitt er når jeg ikke tar medisiner....

Det er umulig å klare å holde fokuset på kun én ting i mer enn noen sekunder. Den tingen kan godt være overordnet andre tanker, men nye tankeimpulser forstyrrer hele tiden, og det skjer helt uten at man klarer å stoppe det. Jo mer man tenker på det, jo mer obs blir man på det, og enda flere tanker strømmer til. Det er nesten så jeg hører min egen stemme si alle tankene inne i hodet...

Og så med medisiner....

Alle de tankene som før bare kom dalende ned i hodet mitt er borte. Det er stille. Jeg hører ikke meg selv tenke lenger, men mindre jeg faktisk har en hensikt i å tenke på noe. I starten husker jeg at jeg følte meg treig. Nå føler jeg meg bare tilstede.

Uten medisiner er det også akkurat som om man har en vond klump i mellomgulvet, som er en blanding av dårlig samvittighet, hjemlengsel (sånn man hadde når man var liten), fylleangst og hyperaktivitet. Den er borte med medisiner.

Jeg har tid til å tenke nå, og det er ubeskrivelig deilig. Jeg har rett og slett tid til alt, for jeg er tunet inn på samme tempo som resten av denne kjedelige og treige verdenen

Så...dette er hva som foregår i hodet mitt, med og uten Ritalin! Håper det hjalp deg litt

[Gjest TS]

Uten medisiner er det også akkurat som om man har en vond klump i mellomgulvet, som er en blanding av dårlig samvittighet, hjemlengsel (sånn man hadde når man var liten), fylleangst og hyperaktivitet. Den er borte med medisiner.

Der beskrev du den følelsen jeg pleier å gå rundt med. Den kan være mere eller mindre fremtredende, men den ligger alltid bak der og lusker. Ofte lengter jeg "hjem" selv om jeg ikke helt vet hva hjem er. Det er en klump som bare knyter seg og knyter seg og gjør at jeg får panikk og trang til å ødelegge ting. Går også rundt med følelsen av at livet mitt sklir forbi uten at jeg rekker å leve det. Når jeg har det bra kommer tanken på at det gode skal ta slutt snikende på, mens når jeg har noe å glede meg til i nærmere fremtid føler jeg meg roligere og mer avslappet. Jeg er veldig glad i begynnelser, men har vanskelig for å takle avslutninger.

[Gjest Ritalina]

Jeg er veldig glad i begynnelser, men har vanskelig for å takle avslutninger.

Akkurat det er jo veldig typisk ADHD....

Jeg hater avslutninger....eller forandringer generelt....

[Gjest Gjest_snuppa_*]

"Godt" å høre at det er flere som har det som meg....

Ritalina: Hvem er det som gjør en slik utredning?

Men er ikke ADD og uoppmerksom type ADHD ganske likt? Eller hva er forskjellen?

[No Shorty]

Akkurat det er jo veldig typisk ADHD....

Jeg hater avslutninger....eller forandringer generelt....

Sånn er det med meg og...

Det tok evigheter for meg å takle at jeg skulle flytte etter vidregående, bare fordi jeg ikke ville at verden skulle forandre seg... Men nå som jeg har flyttet og kommetr i gang her og, så vil jeg ikke at dette skal slutte, noen sinne!

[Gjest TS]

"Godt" å høre at det er flere som har det som meg....

Ritalina: Hvem er det som gjør en slik utredning?

Men er ikke ADD og uoppmerksom type ADHD ganske likt? Eller hva er forskjellen?

Sånn jeg har forstått det brukes ikke diagnosen ADD lenger, men aller får ADHD. Jeg har fått tilbud om utredning på en voksenpsykiatrisk klinikk, men siden ventetiden er så lang bestillte jeg heller hos privat. Koster en del, men siden jeg sparer mange måneder på det synes jeg at det er verdt det.

[Gjest Ritalina]

Min utredning var svært kort. Var hos psykologspesialist en gang i uka i 3 uker, og fikk diagnose den 3. gangen. Tok bare 4 uker fra fastlegen sendte henvisning til DPS før jeg fikk første time...

Men har dessverre hørt om andre tilfeller hvor det tar laaang tid. Uholdbart....

TS: Jeg er ganske sikker på at det du sier om ADHD/ADD er riktig ja...

[Gjest Gjest_snuppa_*]

Broren min fikk nå nylig (dvs. et halvt år siden) diagnosen ADD nemlig...... Så den blir nok fortsatt brukt...

[Gjest Ritalina]

Broren min fikk nå nylig (dvs. et halvt år siden) diagnosen ADD nemlig...... Så den blir nok fortsatt brukt...

Joa.... Det er vel litt sånn ymse definisjoner ute og går, men jeg har lest det samme som TS.... At alt er ADHD, så ADD er fortsatt ADHD som mangler en komponent...

Jeg tror faktisk den rette termen for diagnosen i Norge er Hyperkinetisk forstyrrelse, og både ADHD og ADD går innunder den paraplyen

[animelona]

Jeg har blitt helt besatt av denne tanken på at det er ADD/ADHD som feiler meg. Det er det eneste jeg tenker på om dagen og jeg leser at jeg kommer over på internett om emnet. Kjøpte boka "Hyper" i går og kjenner meg igjen i masse av det. Kjenner meg igjen i redselen for å bli avvist og at jeg kanskje skyver folk unna meg helt uten at jeg vil det eller er klar over det selv. Det som også er typisk er at jeg må ha noe å glede meg til. Når man vet at det skal skje noe spennende og stort er det lett å slappe av. Jeg klarer derimot ikke å slappe av når det nettopp har skjedd noe spennende og skal gå tilbake til hverdagen. Selv om jeg er veldig rastløs klarer jeg ikke å bruke rastløsheten til noe konstruktivt. Bruker den ikke til å rydde, gjøre lekser eller ordne ting. Går også rundt med følelsen av at jeg ikke har noen plass i verden og ikke hører til noe sted. I ungdomstiden hadde jeg nesten ingen venner og satt hjemme og kjedet så mye at jeg tok skade av det. I dag som jeg har venner føler jeg at det blir slitsomt og trekker meg ofte tilbake selv om jeg synes det er ensomt å være alene.

Jeg får alltid høre at jeg blir veldig hyper når jeg drikker, noe som kanskje stemmer. Sikkert fordi det jeg vanligvis stenger inne i meg klarer jeg å slippe ut når jeg har drukket. Ellers har jeg faktisk blitt spurt om jeg har ADHD før fordi jeg alltid peller og plukker på ting. Hvis noen tar en ting ut av hånden min finner jeg ganske snart noe annet å fikle med. Tygger også på alt jeg kommer over.

Har vanskelig for å konsentrere meg både om film og TV, men det er noen få programmer som interesserer meg og jeg liker ikke å bli forstyrret når jeg ser på de. Alle vennene mine følger med på en masse serier, men jeg kan sitte å "se på" en hel episode uten å få meg meg hva som skjer hvis det ikke interesserer meg.

Det som bekymrer meg er at jeg verken får det sosiale livet mitt, arbeidslivet eller studentlivet til å fungere skikkelig. Føler også at livet sklir forbi uten at jeg rekker å leve det.

Å kjære snille deg, dette er som å lese om meg selv! Jeg har ikke fått add-diagnose, men derimot diagnosene angst, depresjon og bipolar 2. Føler ikke at det stemmer. Joda, jeg er til tide deprimert og har angst, men får det pga konsentrasjons/oppmerksomhetsproblemene og alt det medfører. Sliter både sosialt og på jobb på grunn av dette. Klart jeg blir deppa av å hele tiden slite og streve og føle at jeg aldri får noe til. Men det vil ikke den jævla psykiateren høre på...

Jeg klarer ikke å se en hel film. Ser nesten aldri på tv. Er ofte rastløs men klarer ikke å konsentrere meg nok til å bruke "energien" til noe nyttig. Antidepressivene jeg bruker har gjort meg mer sløv og noe av rastløsheten er borte, men konsentrasjonen har aldri vært så dårlig før :(

Føler også at livet bare forsvinner fra meg. Det er så mye jeg gjerne skulle ha gjort, men som jeg bare ikke FÅR gjort. Er ganske kreativ og rimelig smart, men får ikke brukt evnene mine til noen verdens ting. Alt er bare surr i hodet mitt. Tror snart jeg klikker...

Siste nytt fra psykiateren min er at jeg er bipolar + at jeg har en del tilleggsproblemer. Prøver å fortelle at det er konsentrasjons/oppmerksomhetsproblemenene mine som er hovedproblemet, men det tror han ikke på. Og legen min har sagt at jeg kan ikke ha ad/hd fordi jeg jobber og har fullført vgs. Men til hvilken pris da... Sliter jo som bare det og føler at jeg konstant lever på randen av hva jeg kan takle... Vurderer å sykemelde meg fordi jeg er så sliten.

[Quirky]

Og legen min har sagt at jeg kan ikke ha ad/hd fordi jeg jobber og har fullført vgs.

Det der er så utrolig provoserende! Jeg fikk høre det samme tidligere en gang jeg også, da jeg forsøkte å få utredning for ADHD. Jeg fullførte vgs med strålende resultater, og det ble brukt mot meg.

Jeg fikk senere diagnosen ADHD, trass i mine gode resultater på skolen.

[Gjest Ritalina]

Det der er så utrolig provoserende! Jeg fikk høre det samme tidligere en gang jeg også, da jeg forsøkte å få utredning for ADHD. Jeg fullførte vgs med strålende resultater, og det ble brukt mot meg.

Jeg fikk senere diagnosen ADHD, trass i mine gode resultater på skolen.

Akkurat det der provoserer meg også! Et ganske stort paradoks egentlig... De synes det er heeelt innlysende at vi har lært oss teknikker for å takle hverdagen, men taktikker for å takle skole...? Nei...det har vi ikke sett.... "ADHD=dum" - bjeller ringer som besatt hos veldig mange...

Dessverre.....

[Gjest Stjernedryss]

Hei!

Det er jeg som er TS. I dag begynte jeg på utredningen. Tok en masse tester som puslespill, hoderegning, gjentakelse av tall, vet ikke hvordan jeg klarte meg, men fikk beskjed om at det i hvertfall ikke er noe galt med hodet mitt. Jeg visste jo fra før at jeg scorer ganske bra på IQ tester. Likevel fikk jeg beskjed om at det kunne hende jeg har rett i at jeg har ADHD. PÅ mandag skal jeg tilbake så jeg er veldig spent.

[amles]

Edward Hallowell og John Ratey

Denne symptomlista gir etter manges mening et bedre inntrykk av hva voksenlivets ADHD egentlig dreier seg om, enn det de offisielle diagnosekriteriene klarer.

Link

Endret 27. november 2007 av lillebøll