Upoulært med vikarer?

[Gjest Gjest]

Jeg har nettopp avsluttet et års fødselspermisjon, jobbet som vikar før permisjonen og er nå ute på jobb for vikarbyrået "mitt" igjen. Et kort vikariet på halvannen uke. Det er over i morgen, og jeg må bare si at jeg gleder meg vilt til å komme vekk herfra. Den avdelingen som jeg lunsjer samtidig med er grusom. Enten liker de ikke meg eller så liker de ikke vikarer generelt. Det er EN person der som har snakket normalt med meg. Jeg har forsøkt hver dag i lunsjen å prate og sosialisere litt med de, men får stort sett, hvis jeg er heldig, et kort blikk og enstavelses-svar. De pleier sette seg på langbord, hvor det er god plass, ettersom det hender noen av de andre også lunsjer på samme tid.

I går da jeg kom ned i kantina, gikk praten livlig rundt bordet. Jeg prøvde å delta i samtalen, men den stilnet bare mer og mer.

I dag hadde de satt seg vet lite bord, det var en ledig plass på kortsida av bordet, der satte jeg meg. Eneste gangen noen snakket til meg var da en av de spurte: var det til i morgen du skulle være?Ja, sa jeg, så på mandag får dere NN tilbake

Så snudde hun seg bare og fortsatte samtalen med de andre, om NN og hvorfor h*n hadde vært borte, om hva de skulle gjøre i helga....

Så kom sistemann fra den avdelingen og så seg litt rundt og da gikk det opp for meg at jeg antagelig hadde tatt plassen som var beregnet på henne. Hun bare tok en stol og satte seg på hjørnet, så ikke på meg elelr snakket til meg, i likhet med de andre. Jeg spiste ikke opp rundstykket mitt engang, jeg satt et par minutter til og så gikk jeg. Orket ikke sitte der lenger, følte meg bare...dum...

Snakket med konsulenten min i vikarbyrået, ba henne sjekke om jeg gjorde noe galt, om det var meg elelr dem. Den som hadde bestilt vikar hadde ikke noe å utsette på meg og arbeidet mitt, så det er nok bare den avdelingen...Men hvorfor? Er vikarer upopulære hos enkelte folk, eller....???Har aldri hatt det sånn før. Har irritert meg over enkelte midlertidige kolleger selv, men aldri i overveldende grad, eller følt meg så frøset ut som her.

Fredag i morgen, og jeg teller timene....

[Gjest gjesten]

Det der hørtes skikkelig utrivelig ut. Jeg er også vikar, men har ikke opplevd det så ekstremt som det du gjør her. Trøst deg med at du snart ikke skal se disse ididotene igjen. Det er IKKE deg det er noe galt med, men disse andre som ikke forstår det koselige i å bli kjent med nye mennesker og normal oppførsel

Et sted jeg var tror jeg at jeg som vikar ble sett på som en "trussel" av enkelte av de ansatt for bedriften var i omstilling og nedbemmanningsspøkelse lå på lur. I den bedriften var det enkelte som tydelig viste at de ikke likte meg, men det ga jeg f... i å skyldte på nedbemmanningen. På den andre siden var det flere andre som var riktig ok å være sammen med.

Her jeg er nå er det ok, men jeg er yngst (de aller fleste kunne vært mine foreldre + i alder), og det er ikke alltid jeg klarer å småprate med alle kollegaene like godt pga det. I tillegg er arbeidsgiver lite flink til å skape et miljø rundt arbeidsoppgavene f.eks felles lunsjrom/ kjøkken. Kantina ligger langt unna i et annet bygg og møterom får man ikke lov til å bruke som lunsjrom.

Generelt tror jeg at enkelte har et litt rart syn på vikarer. Vi skal jo bare være der i en kortere periode og da gidder ikke alle å by på seg selv i form av å ta kontakt og "bli venner" med vikaren. Blir litt av det samme om man er ny i klassen og alle kjenner hverandre godt fra før. Da er det alltid mange som ikke gidder å ta seg bryet med å få nye venner. Dessuten så er man jo også lojal mot kollegaen som man kanskje kjenner godt og som man savner (selv om utførelsen av jobben h*n gjør ikke er all verden).

[Gjest niomi]

Sorry å si det, men det er begrenset man gidder å bli kjent med folk som bare skal være der i veldig kort tid.

[Gjest Gjest]

Sorry å si det, men det er begrenset man gidder å bli kjent med folk som bare skal være der i veldig kort tid.

←

Det kan jeg skjønne, jeg forventer ikke at de skal være fryktelig interessert i meg som person, men det går da an å snakke normalt med folk om vær og vind og ...nja..gpp (generelt pisspreik) som det kalles.

Det KAN da ikke være normalt å fryse ut en midlertidig person sånn? Har aldri opplevd det før, og verden kan da ikke ha forandret seg SÅ mye mens jeg var nedsylta i bleier, babygrøt og stellekremer.....

[Gjest Taxi]

Jeg har vært vikar i flere forskjellige bedrifter, og har opplevd alt fra å bli behandla på lik linje som en fast ansatt og inkludert like mye til det helt motsatte. i den ene bedriften jeg jobba i hadde de et klart skille mellom faste og vikarer, og de ansatte fikk beskjed av sjefen om at det skulle være sånn. jeg var skikkelig frustrert i begynnelsen og klagde masse over at jeg aldri hadde følt meg så innleid som jeg gjorde der. men de andre ansatte var trivelige mot meg uansett altså, jeg var bare ikke inkludert i noe av det som foregikk der, satt og jobbet for meg selv.

[Miami]

Høres ikke ut som en trivelig arbeidsplass nei. Har selv jobbet som vikar og har vel fra tid til annen følt noe av det samme. Men dette er heller unntaksvis. Stort sett er folk hyggelige og greie.

Kanskje de ikke er vant til å bruke vikarer?

Uansett må det gå an å oppføre seg som folk! Å få en vikar til å føle seg vel til rette dreier seg ikke om stort annet enn å prate normalt til vedkommende og vise en viss interesse. Det er jo ikke snakk om å bli bestevenner..

Nei, vær glad du for at du ikke har et lengre oppdrag i denne bedriften.

Lykke til med neste jobb

[Gjest Gjest]

Joda, jeg er VELDIG glad for at dette opdraget er over i morgen. De oppfører seg ikke som folk engang, de regelrett overser meg i kantina. Aldri vært borti makan. Har opplevd før at det er et visst skille mellom faste og vikarer, men ikke så vanvittig som disse folka presterer. jeg har også opplevd å bli behandlet helt på linje med de faste, fikk være med på knallfin sommerfest og sånt.

Jeg pleier aldri ha problemer med å komme i snakk med folk ellers, men her...Nei, takk for at det snart er fredag.....!!

[Gjest gjesta]

Jeg synes dette høres helt hårreisende ut! For noen utrolig frekke mennesker! Det må da vitterlig gå an å inkludere en ekstern person i samtaler som sikkert stort sett går i overfladisk pjatt uansett.

Selv ville jeg holdt meg for meg selv av eget initiativ, men jeg vet at jeg faktisk hadde kommet til å reagert ganske kraftig dersom jeg hadde prøvd å mingle litt uten å få noen respons.

Heldigvis er det bare en dag igjen!

[Gjest niomi]

Det ER vanskelig det der. Men jeg vet ihvertfall fra våre lunsjpauser, og slik har det vært alle steder jeg har jobbet (er selv konsulent med langtidskontrakt, og det har jeg vært flere steder), at vi snakker ikke om være og vind. Det er ved lunsjen vi faktisk får sosialisert oss med våre kolleger og lære de å kjenne på mer privat basis. Og da kan det være vanskelig å innvolvere noen som bare skal være der et par uker - man er ikke fortrolige nok... Synd at det er slik, da. Men veldig forståelig. Håper du får bedre lykke i neste jobb!

[Gjest Gjest]

Jeg synes dette høres helt hårreisende ut! For noen utrolig frekke mennesker! Det må da vitterlig gå an å inkludere en ekstern person i samtaler som sikkert stort sett går i overfladisk pjatt uansett.

Selv ville jeg holdt meg for meg selv av eget initiativ, men jeg vet at jeg faktisk hadde kommet til å reagert ganske kraftig dersom jeg hadde prøvd å mingle litt uten å få noen respons.

Heldigvis er det bare en dag igjen!

←

Har vært fristet til å si noe, men har ikke lyst til å lage bråk for vikarbyrået heller, de har skaffet meg mange jobber opp gjennom årene og tatt veldig,veldig godt vare på meg. De fortjener ikke å miste kunder om jeg sier fra om behandlingen, vet jeg kan være litt krass. Men jeg kommer til å foreslå for hun som bestilte vikar i utgangspunktet at en evt ny vikar neste gang NN blir syk slipper å spise lunsj med akkurat den gjengen.

[Gjest Gjest]

Sorry å si det, men det er begrenset man gidder å bli kjent med folk som bare skal være der i veldig kort tid.

←

ja .- vanlig folkeskikk er noe dritt

jeg er også vikar , men har en lengere kontrakt en TS, men opplever mye av det samme.

Og de har samme holdning som deg niomi- og det sier faktisk mer om deg og de en det gjør om TS.

[Malama]

Jeg hr opplevd som vikzr å bli skøvet ut på siden. Ikke at de ikke snakket med meg i lunsjen i det hele tatt, til en viss grad gjorde noen det, men det var ikke tvil om at jeg var VIKAR, og måtte bare finne meg i det, og de snakket rett og slett litt "ned" på meg på alle generelle måter de kunne komme på, uten å direkte nevne mitt navn. Jeg var helt klart annenrangs, eller tredjerangs, for det fantes vikarer de likte også, som FIKK være med på julebord, i motsetning til meg (og jeg var vikar som jobba mer enn dem, og hadde vært der hele året) en av disse vikarene var min samboer, og han gikk heller ikke på det julebordet, når de ikke inviterte meg...

Jaja, jeg er vikar i dag også, men her behandles jeg på lik linje med fast ansatte. Vikarer inviteres ikke med på avdelingsmøte dersom de har vært der under et halvt år når møtet avholdes (det avholdes en gang i året) men har man vært der over et halvt år, så er man på et vis "langtidsvikar" og da er man med på alt. Julelunsj etc er vi invitert på uansett om det så er snakk om en "ukesvikar", og i lunsjen inkluderes vi (det er vanlig at den som har ansvar for opplæring av vedkommende, eller vikarens nærmeste overordnede tar ansvar for å inkludere denne i lunsjen) Her på kontoret er man VANT til vikarer, både over kort og lang tid, og det har nok mye med saken å gjøre. Her er til enhver tid flere vikarer, og det er bare en del av hverdagen. Man snakker med disse også i lunsjen. Selv om joda, det er noen det er vanskeligere å komme innpå enn andre, noen "korttidsvikarer" blir man aldri veldig kjent med, og noen sørger man ikke over at blir borte.

Men hos oss ER det mye GPP i lunsjen da, kanskje ikke akkurat været (joda, det også) men like mye "gårsdagens episode av "skal vi danse", "idol", "farmen", "jakten på kjærkeligheten, eller hva nå enn som går)

[Gjest Gjest]

Jeg har tydeligvis vært veldig heldig med de plassene jeg har vært før, eler så er det vikarbyrået mitt som faktisk ER veldig gode menneskekjennere og setter en inn i vikariater på plasser de tror at en vil trives. De er veldig flinke til å bli kjent med både vikarene og kundene sine og "kombinere" riktig.

Men å invitere En vikar på julebord og ikke en annen, når de to vikarene attpåtil er samboere....

[Malama]

Ja, nå var vi under hver vår avdeling da, men det var jo det samme julebordet det var snakk om, og de visste utmerket godt at vi bodde sammen. Eneste grunn til at jeg i det hele tatt fikk "litt human behandling" var jo nettopp det at min samboer var en godt likt vikar i systemet...

Så ja, det var såpass sært at nettopp derfor nekta han å gå (da han sa fra om det fikk han beskjed om at jeg kunne jo også få være med da, men da droppa vi det, for det ble for sært)

Men hvordan vikarer behandles er nok meget ulikt på ulike plasser. Jeg har aldri vært gjennom byrå jeg da, men direkte ansatt vikar.

[Gjest Gjest]

Håper noen som har vikarer i bedriften sin leser dette og tenker litt over hvordan DERES vikar blir behandlet. Vi er faktisk mennesker vi og.

[Gjest Sandoz]

Sorry å si det, men det er begrenset man gidder å bli kjent med folk som bare skal være der i veldig kort tid.

←

Ærlig talt... Det er ikke snakk om å bli gode venner, men normal høflighet hadde jeg virkelig forventet. Å behandle andre mennesker på en ordentlig måte.

[Malama]

Nettopp, man trenger ikke bli så godt kjent med alle, men man kan si "hei", og FORSØKE å inkludere litt likevel, det handler om høfflighet.

[Gjest Gjest]

Og da kan det være vanskelig å innvolvere noen som bare skal være der et par uker - man er ikke fortrolige nok... Synd at det er slik, da. Men veldig forståelig. Håper du får bedre lykke i neste jobb! 

←

Jeg synes faktisk ikke det er "veldig forståelig", selv om man som korttidsvikar ikke kan regne med at alle behersker vanlig tørrprat tror jeg det har minst like mye å gjøre med at det er en ekskluderende kultur ved de arbeidsplassene hvor det er vanskeligst å være vikar. denne kulturen trenger ikke være ondsinnet bevisst, men det er f eks visse samtaleemner man kan unngå på en arbeidsplass om man vil involvere "alle" - som å snakke masse om noe/noen bare enkelte kjenner til, veldig sterke meninger om politikk o.l... Det er heller slett ikke normalt å la være å svare eller svare "avbitersk" på vennlige forsøk på samtale fra vikaren.

Det er selvsagt forskjellig press på ulike arbeidsplasser når det gjelder antall vikarer, personalpolitikk og nedbemanninger. Dette bidrar til å gjøre noe med holdningene. Men tross alt er det oftere slik at vikarer tilfører litt nytt blod og friskt mot - jeg har selv jobbet som langvarig vikar i Posten og husker hvor gøy vi syntes det var når julevikarene kom... Nye ansikter, gjensyn, nye bekjente osv... Det er jo bare positivt, selv om man kanskje må følge opp litt på arbeidsoppgavene. kanskje man bør gå i seg selv og vurdere om man har dårlige rutiner eller er unødvendig negativ om man blir SUR når det kommer en vikar?

[Gjest Eir]

Jeg har jobbet som vikar i mange år, og kan skrive under på at holdningen til vikarer varierer veldig fra sted til sted. Har opplevd alt fra folk som sier at de synes jeg skal gjøre drittjobbene, fordi jeg "bare" er vikar, til mennesker som gir inntrykk av at de virkelig setter pris på å ha en der. Jobber man for ett vikarbyrå bør man ta opp problematiske steder med konsulenten, så man slipper å bli sent dit igjen, men alltid sørge for å vinkle det så objektivt som mulig.

[Gjest Gjest]

Jeg har jobbet som vikar i mange år, og kan skrive under på at holdningen til vikarer varierer veldig fra sted til sted. Har opplevd alt fra folk som sier at de synes jeg skal gjøre drittjobbene, fordi jeg "bare" er vikar, til mennesker som gir inntrykk av at de virkelig setter pris på å ha en der. Jobber man for ett vikarbyrå bør man ta opp problematiske steder med konsulenten, så man slipper å bli sent dit igjen, men alltid sørge for å vinkle det så objektivt som mulig.

←

Ei venninne av meg jobbet endel som vikar på sentralbord o.l, og hun opplevde nesten på hver eneste arbeidsplass at det kom folk (en viss prosent av de ansatte, nesten) og prøvde å lempe drittjobber over på henne - ting hun ikke var satt til å gjøre...

Glad jeg er ferdig med å jobbe som ufaglært/vikar rundt omkring, jeg - det var en snål følelse å plutselig bli tatt ordentlig alvorlig da jeg begynte å søke relevante jobber