Å utlevere seg selv og sine innerste tanker på internett.

Jeg har den siste uka skrevet på en weblog på internett. Den er helt uten filter, og jeg har skrevet ned mange svært personlige ting som jeg ikke har fortalt til noen.

Ingenting av det som står der synes jeg jeg har noen grunn til å være flau eller skamme meg over. Hm jeg _føler_ nok at noe av det som står der er litt pinlig, men jeg ønsker ikke å være flau av meg selv. Jeg har en liten konflikt mellom hva jeg føler og synes jeg burde føle her

Noen av tingene jeg har skrevet om så langt er planer om sex med personer av eget kjønn og selvmordstanker (ja, jeg får hjelp).

Motivet mitt for å legge det ut er å kansje kunne få noen kommentarer og innspill fra folk, og slik sett få bekrefta meg selv. At andre bekrefter at jeg er, er en viktig grunn til at jeg lever. Deretter å konfrontere meg selv med meg selv, på en måte - jeg har pleid å skjemmes over enkelte aspekter ved meg selv, og det vil jeg slutte med!

Samtidig er jeg veldig usikker, *huff*. Hvis jeg skal legge webloggen ut må jeg vise den først til familie og venner. Det er jo ikke så mange andre som kler seg naken på nettet og jeg tror kansje det er noen gode grunner til ikke å gjøre det som jeg ikke tenker over.

Jeg tenker ikke på å legge ting ut under fullt navn og adresse akkurat he he, men folk som kjenner meg eller vet hvem jeg er gjenkjenne meg.

Jeg lurer på om det er noen andre som har tanker om dette.

Jeg har lest noen av innleggene dine her Are, og opplever deg som et godt og omtenksomt menneske.

Hva gjelder bloggen: noen tanker bør forbil tanker...det betyr ikke at de er "gale"...bare at det nødvendigvis ikke er ok å måtte forsvare dem.

Jeg tolket deg dithen at du er under psykiatrisk behandling...hva med å stille spørsmålet om publisering av bloggen til terapeuten.

Uansett: jeg ønsker deg alt godt (du snille og omtenksomme menneske).

Vel, Are, jeg kjenner til tankegangen din. Man stiller spørsmålene til seg selv og tolker dem opp og i mente. Det er i og for seg veldig fornuftig at du faktisk stiller deg selv slike spørsmål. Det viser at du tenker før du handler, noe som er veldig lurt i alle situasjoner man kan komme opp i gjennom livet. Jeg er ingen gammel traver og kan ikke komme med alskens fornuftige ting å si, men dersom du føler at dette er riktig fordi du føler du trenger det så legg den ut. Du kommer sikkert til å møte litt motstand, men samtidig får du nok svar på endel av tingene du lurer på. Du sier de som kjenner deg kan finne ut av at det er deg? Er det ting du absolutt ikke vil at enkelte skal få lese? Eller er dette ting som de som kjenner deg kan få vite? Du er bekymret for familie? Vel, jeg skal si deg en ting. Familien din burde akseptere deg uansett hva de leser. De aksepterer deg nå (vil jeg tro siden du er bekymret for deres reaksjon) og har dermed ingen grunn til å endre det synet. De kan nok kanskje reagere litt på at du legger det ut på nettet, men dersom du bruker et "anonymt" nick og ikke oppgir noen opplysninger som kan avsløre hvem du er eller hvem familien din er har de ingen grunn til å reagere negativt og evnt. påføre uopprettelig skade.

Til syvende og sist handler det om deg og dine tanker/følelser. Du avgjør selv om du vil legge ut bloggen.

Jeg synes det må være fint å kunne gjøre sånt. Men da må man være sikker på at man ikke sårer noen, man må tenke gjennom hva som skjer når/hvis du bli gjenkjent. På KG har vi hatt nok av tråder og saker og profiler man vil ha slettet fordi man plutselig oppdager at det ble litt guffent at naboen og familie vet...

Internett er spooky sånn, amn tror man snakker til og med en skjerm og så er det faktisk mennesker som tar innover seg det du skriver og mener og den du er.

Hva med å forsøke en pludrelogg først og så kjenne etter om du er klar for mer intime ting etterhvert?

Jeg har skrevet mye på nett tidligere, om en del personlige ting, jeg syns det er helt greit, grensen min går ved at er det ting som ville vært veldig ille for meg at andre fikk vite, skriver jeg det ikke. For man har alltids en sjanse for å bli gjenkjent, også skriver jeg aldri ting som berører andre enn meg selv.

Feks. om samboeren min og jeg hadde hatt noen problemer, ville jeg aldri skrevet om de på nett,

Jeg har ikke lest noe av det du har lagt ut (hvor finner jeg det?) så kan ikke uttale meg om akkurat det.

Men når det gjelder for meg selv er jeg veldig forsiktig. Tror jeg iallefall. Har lyst å skrive mye mer, men det er noe som stopper meg. Har ikke lyst at noen jeg kjenner skal kjenne meg igjen på nett, ihvertfall ikke her på KG. Og så langt har jeg ikke fått noe hint om at noen kjenner meg heller (om DU vet hvem jeg er, så er tiden kommet for å avsløre det... ) I dagboken min skriver jeg mye personlig, men vrir enkelte ting slik at jeg håper det ikke er gjenkjennelig.

Dersom du ønsker respons og motstand på de tankene du legger ut er jo nettet fint. Det er også lettere for en å følge en tankestrøm eller formulere seg slik man mener det enn i en samtale irl. En ting som KAN være vanskelig er at folk kan misforstå det man skriver eller ha lavere terskel for å "skjelle ut" eller kritisere en person de ikke kjenner/ser.

Nå vet jo ikke jeg hva du skriver i bloggen din, men jeg ser jo at du skriver relativt ærlige og personlige innlegg her. Ser ingenting galt i det - såvidt jeg kan se forteller du ikke om andre personer, og om du gjør det forutsetter jeg at du anonymiserer eller i hvert fall ikke skriver noe stygt om dem (legge skylda på ekser, fortelle om foreldres alkoholisme osv). Selv ville jeg ikke reagert om noen jeg kjente nevnte meg i blogg/dagbok/innlegg, verken ekser eller bekjente, men jeg ville foretrukket at jeg ikke var umiddelbart gjenkjennbar. Og at den som kjente meg ikke brukte personlige hevnmotiver o.l i beskrivelsen av meg.

Ble litt kronglete på slutten der. Kjenner selv noen som er aktive i forumet her, som har felles (nære) bekjente med meg, og jeg er glad for å se at vedkommende ikke forteller altfor mye personlige ting om disse. Jeg antar at vedkommende, som meg, HAR ting å utsette på de felles bekjente, men sånt har man vett til å a) ta opp direkte eller B) fortelle om anonymt/uten nick. Da blir det ingen problemer:)

Synes ellers du virker som en snill og reflektert person, så vil tro at evt problemer i forbindelse med å utlevere seg kan være at det er sårt å få kritikk på personlige ting heller enn at noen "vet hvem du er".

Forresten kjenner jeg en utrolig pen gutt som heter Are, klarer ikke la være å koble han til deg, selv om jeg vet det ikke stemmer:)

Tusen takk for alle de fine dere skriver om meg, det har gjort veldig godt å lese det :rosasmil:

Det bunner litt ned til at om jeg skal spre linken til bloggen min, kan jeg ikke skrive det samme der som om jeg holder den for meg selv.

Blogen blir mer ærlig og ekte hvis jeg kan skrive uten filter. Men den kan bli mye mer nyttig for meg hvis jeg lar andre lese og kommentere.

Jeg skal bruke mer tid til å tenke over dette.

Jeg aner ikke hva hverken blog eller filter er (bortsett fra kaffe og olje filter men jeg antar du ikke mener noen av disse) så jeg svarer på grunnlag av hva jeg skjønte jeg

Kan du ikke skrive dagbok her inne da? Her vil du jo være fullstendig anonym for at noen skal kunne skjønne hvem du er ut i fra 6000 medlemmer skal jo no til...

Da vil du jo samtidig få luftet tanker og får tilbakemelding på dem uten at noen vet hvem du er.

Bare en tanke

Jeg skrev mye privat på KG før. Men vips så har jeg blitt kjent med mange her, og KG har blitt en del av mitt RL liv også. Ting som jeg skriver her vil da også på visse områder omfatte folk jeg kjenner her, og det vil jeg ikke. Derfor skriver jeg ikke like personlig lenger. Ikke her, i alle fall. Men generelt sett er internett en fin måte å dele sine tanker med andre på.

Jeg tror kanskje at man "automatisk" legger litt bånd på seg selv om man gjør bloggen sin tilgjengelig for andre. Du kan jo lese gjennon det du har skrevet og slette det du føler blir for personlig.

Når jeg skriver gjesteinnlegg her hender det jeg utleverer meg "helt". Men hadde jeg hatt et nick eller en blog, slik at folk kunne danne et mer helhetlig bilde av meg, ville jeg nok fortalt færre helt personlige ting. Ville nok vært ærlig, men ikke utlevert tanker som var så personlige at folk som kjente meg igjen ville fått bakoversveis. Men dette er jo også tanker det er godt å få ut innimellom - og få respons på. Da kan man velge mer anonyme fora for akkurat de tankene...

det er i hvert fall det JEG ville gjort:) Men jeg er kanskje rar - jeg ønsker feks ikke å ha profil her fordi jeg er redd for at noen få teite innlegg fra min side (jeg PLEIER å være snill gjest, noen få ganger er jeg sint gjest) vil "ødelegge" andres inntrykk av meg:/

Tusen takk for alle de fine dere skriver om meg, det har gjort veldig godt å lese det :rosasmil:

Det bunner litt ned til at om jeg skal spre linken til bloggen min, kan jeg ikke skrive det samme der som om jeg holder den for meg selv.

Blogen blir mer ærlig og ekte hvis jeg kan skrive uten filter. Men den kan bli mye mer nyttig for meg hvis jeg lar andre lese og kommentere.

Jeg skal bruke mer tid til å tenke over dette.

Jeg utleverer ikke meg selv 100% her. Er det noe som jeg virkelig bryr meg om som er veldig personlig synes jeg det er litt ekkelt å få neg./useriøse tilbakemeldinger. Det er for meg noe helt annent å skrive dagbok for meg selv enn å skrive dagbok som blir lagt ut(de ville ikke harr helt samme innhold).

Men så er jeg sikkert litt feig?

kan du forklare meg og andre hva en weblog uten filter er? Du sier du må vise til kjente og,men fortell oss uinnvidde.

Kan du ikke skrive en plasshvor du forblir anonym, uten å utlevere kjente. Bare lurer siden jeg ikke er inne i dataverdenen

En blogg er en slags dagbok på nett. Men en kan gjøre mye mer enn i en dagbok, legge ut linker og slikt, osv. Og å skrive uten filter tolker jeg som om en skriver alt, uten å legge bånd på seg. Men ikke sikker på det siste.

kan du forklare meg og andre hva en weblog uten filter er? Du sier du må vise til kjente og,men fortell oss uinnvidde.

Kan du ikke skrive en plasshvor du forblir anonym, uten å utlevere kjente. Bare lurer siden jeg ikke er inne i dataverdenen

Her har du linken til en blog du kan titte på hvis du vil:

www.spaltet.net

Jeg vil presisere at det ikke er min blog, men en blog med mange gode innlegg.

Jeg skjønner at du legger ut tankene dine i en weblogg. Noen ganger føles det som om det er mye enklere å utlevere tankene dine til totalt ukjente som ikke kan dømme deg på den måten de du kjenner gjør. Jeg har ingen venninne jeg kan stole 100% på(ikke en gang 90% ) Hvis jeg forteller ting når jeg er anonym, synes jeg det blir mye enklere å prate om personlige ting. Jeg har vanskelig for å åpne meg for folk, men det er så mye enklere å snakke med folk på nett! synes jeg da...

Jeg er- som jeg har fortalt tidligere- tenåring. Den eneste venninnen jeg stolte 90% på flyttet i fjor. Senere har jeg fått vite at hun synes jeg var veldig kjedelig å være sammen med. Ble såret av dette. Jeg hadde gått lange omveier for å gå sammen med henne til skolen, fulgt henne hit og dit, jenket meg etter hennes mening(hvis jeg er god venn med noen, lar jeg de som oftest få vilja si)Det føltes bare så trist å ha gjort mitt beste for å være en god venn og så plutselig få høre at hun ikke ville være sammen med meg mer(hun ringte og sa det litt etter hun hadde flyttet)

Nå har jeg ingen igjen. Jentene på stedet der jeg bor, er enten bitchy og "klikkete" ellers er de den "jeg har bestevenninna mi, så jeg blåser i alle andre" typen. Eller, jeg kjenner et par stk som er hyggelige, men de er så nære venner at de ikke har plass til flere.

Vet egentlig ikke hvorfor jeg sitter og lirer av meg alt dette midt på natta og i ett emne som egentlig ikke passer, men fikk bare behov for å fortelle dette til noen og visste ikke hvor jeg skulle fortelle det, så....

Håper noen orker å svare på dette rotete innlegget...

Jeg har ingen venninne jeg kan stole 100% på(ikke en gang 90% ) ...

Alle venninner har også andre venninner som "selvsagt" kan holde helt kjeft?

Hvor jeg vil med dette? Jo....en hemmelighet som er fortalt til et menneske er ikke lenger en hemmelighet.

Vet egentlig ikke hvorfor jeg sitter og lirer av meg alt dette midt på natta og i ett emne som egentlig ikke passer, men fikk bare behov for å fortelle dette til noen og visste ikke hvor jeg skulle fortelle det, så....

Håper noen orker å svare på dette rotete innlegget...

Siden jeg ikke kjenner deg, så kan jeg ikke råde deg til noe særlig....men ting ordner seg til slutt selv om det ser håpløst ut nå.

Trådstarter her. Nå legger jeg den ut

Trykk på www-knappen under signaturen min.