Noen som har erfaring med å gå i sorggruppe?

[AnonymBruker]

Vurderer å gå i en sorggruppe, etter jeg mista broren min for et par, tre måneder siden. Føler for å lufte tanker og følelser med andre i lignende situasjoner. Er litt spent på hvordan det vil være- om det er nyttig og hjelpsomt, eller om fet kanskje kan bli litt sånn "vi har det så miserabelt". Hører gjerne andres erfaring. 

Anonymkode: 2bcab...844

[Dr. A. Kula]

Kondolerer

Jeg har vært i sorggrupe og vil absolutt anbefale deg å gå i sorggruppe.

Du møter andre i samme situasjon og som har noe til felles som andre ikke skjønner. Snakker om sorggruppe med ledere som tar opp ulike tema innenfor sorgen og har kunnskaper om sorgprosessen(e).

En slik sorggruppe er begrenset i tid (antall møter) og du lærer noe hver gang. Det å delta i en gruppe gjør deg også mer bevisst på at sorgen har mange fellestrekk, men samtidig kan variere veldig. Da er det fint at noen i gruppen reagerer likt med deg i noen situasjoner, mens andre gjør det i andre. Det beste er nok å få gå i en sorggruppe der den avdøde har gått bort under noenlunde like omstendigheter (sykdom/ulykke/(selv-)mord/etc) og at relasjonen til avdøde er noenlunde lik (partner/søsken/forelder/annen slektning/nær venn/etc), men det er ikke alltid mulig. Men det vil uansett være gjennkjennelse i sorgreaksjonene.

Vær også obs på at det kan ta tid for å etablere sorggruppen, da man er avhengig av at man har tilstrekkelig antall pårørende med sammensettninger som passer sammen, så om du melder interessen, er det ikke sikkert at sorggruppen starter før til høsten.

[AnonymBruker]

Jeg gikk i sorggruppe og hadde veldig nytte av det! Sluttet da jeg fikk plass på DPS, angrer veldig på det, fikk mye bedre hjelp av å gå i sorggruppen

Anonymkode: 390da...635

[AnonymBruker]

For min del trakk det meg bare enda lenger ned. Jeg trengte ikke høre på folk som satt og sutret og søt (på akkurat samme måte som jeg gjorde ), og om jeg hadde en god dag, så ble jeg bare minnet på alt som var trist og leit av å gå dit. Så for meg var det bare negativt og nedbrytende. 

Men du kan jo prøve, du står fritt til å slutte å gå om du merker at det ikke hjelper deg. 

Anonymkode: c041d...a4f

[AnonymBruker]

Takk for svar. Har meldt min interesse, og skal på en inntakssamtale snart. Tenker jeg skal se hva det er, og hvordan det er før jeg gjør meg opp en mening. Litt redd for at det kan bli for mye fokus på at alt som er trist og vondt, men nå er jeg på et sted hvor jeg trenger drahjelp for å komme meg videre, så jeg vil se om det er noe for meg.

Anonymkode: 2bcab...844

[AnonymBruker]

min sorggruppe besto av unge mennesker som hadde mistet noen, og siden jeg ikke kjenner noen i min omgangskrets, hjalp det veldig å møte andre i samme situasjon

Anonymkode: 390da...635

[AnonymBruker]

Jeg har hatt stor nytte av sorggruppe. De starter ikke opp umiddelbart etter at man har mistet noen, man melder interesse, så samler de opp ønsket antall deltakere med mest mulig lik bakgrunn. I min gruppe hadde alle mistet sin ektefelle i sykdom. Gruppen hadde to ledere og vi tok opp forskjellige, bestemte temaer hver gang. 

Anonymkode: df354...0be

[Gjest Sobril]

Jeg gikk i sorggruppe etter at jeg mistet jenta mi i dødfødsel. Møtte likesinnede og fikk utløp for det meste. Bare synd at det kun var én gang per måned og begrenset seg til en periode på ett år. 

[Sommerfugel79]

Jeg gikk i sorggruppe hos Leve. Det var til veldig stor hjelp for meg og satte fart på sorgprosessen. For meg var det fint å ha noen å prate med som ville forstå hva jeg gikk gjennom. Jeg råder deg til å prøve et par ganger for å se om det er noe for deg. 

Lykke til 

[AnonymBruker]

Har meldt meg, og vært til innkomstsamtale. Her er det fransiskushjelpen som driver gruppen. Oppstart om en uke, møte hver 3. uke. Man kan gå så lenge man vil. Er spent på hvordan det blir, ser frem til det.

Anonymkode: 2bcab...844

[Sommerfugel79]

Jeg gikk som sagt hos Leve, men de samarbeider med Fransiskushjelpen i Oslo. De var kjempe flinke. Håper du finner den trøsten og roen du trenger.

 

Lykke til 

[AnonymBruker]

Var på første møte i går. Gruet meg litt og var også spent på hvordan det ville bli. For min egen del føler jeg at alt det vonde kom mye nærmere, og satte i gang veldig mye følelser.Ble mye tårer- for å si det sånn.

 Samtidig var det godt å fortelle min historie til noen som orker å høre på og er åpne for det man har å si. Er så drittlei av å "late som" ting er så greit hele tiden. (Ikke at jeg gjør det hele tiden) men føler ofte at folk ikke helt orker å ta imot det jeg føler/tenker så da tar jeg det ikke opp heller. 

Ble veldig sliten, våknet med dundrende hodepine i dag, og null energi. Kjenner jeg trenger å hente meg inn. 

Er fremdeles spent på fortsettelsen. Ts.

 

Anonymkode: 2bcab...844

[AnonymBruker]

Jeg gikk i sorggruppe rett etter at min mor døde, og det var til stor hjelp for meg. Det var en gruppe for andre i lignende situasjon - i dette tilfellet for voksne som hadde mistet en eller begge foreldre. Det var gjerne forskjellige temaer til hvert møte. Det to ledere pluss en assistent. De var gode til å holde flyten i gruppa.

Jeg følte også på det at jeg noen ganger faktisk hadde gode dager - og syntes egentlig det var veldig greit - men i gruppa kom da sorgen mye nærmere. 

Anonymkode: 7a3c6...799

[Gjest morhjertegod]

Kondolerer. Jeg hadde veldig utbytte av sorggruppe, og anbefaler det.. Veldig bra du kom deg dit og du føler det var bra for deg. Det er tøft, men likevel godt å dele. Har ikke så mye å trøste deg med, annet en at man må bare ta tiden til hjelp. 

[AnonymBruker]

Hei, jeg bumper denne framfor å starte en ny tråd om det samme. En sosionomtuppe foreslo sorggruppe for meg i dag.. Dere som har gått må alle si noe hver gang?

Anonymkode: 320d6...10b

[AnonymBruker]

Hei! Nei- i "min" gruppe er det helt greit å si at i dag orker jeg ikke å si noe, jeg vil gjerne bare lytte. Vi pleier å ha en runde først hvor hver og en sier noe om hvordan man har det/ hvordan det går, også går det egentlig av seg selv. Første gangen var det fler som ikke sa så mye. Da pratet gruppelederne litt og de som følte for å si noe. 

Anonymkode: 2bcab...844