Takknemlighet

[AnonymBruker]

Tips til hvordan lære barn litt takknemlighet?? 9 åringen til samboeren min er helt ekstremt utakknemlig, og det har tatt helt av nå i desember med adventskalender-gaver. 

Han har klaget over at de bare får pakker de dagene de er hos oss. Men vi hadde avtalt med mor at vi ordner gaver her, og hun der. Men så viser det seg at der får de bare pakker i helgen. Å da ble det galt at dattera mi fikk hver dag, selv når hun er hos far! (Men da får hun med seg gaver herifra som jeg har ordnet med)

Så kommer det til innholdet i kalenderen. Der er det også lite takknemlighet å spore. I dag fikk han tannkost, og begynte å gråte.

I morgen kommer det ikke til å henge noen gave på kalenderen, men et brev. Der tenker jeg at det skal stå at kalendergavene hans for resten av jula er gitt bort til barn som ikke har det så bra som oss. Usikker om dette vil hjelpe, men noe må gjøres før dette eskalerer enda mer.

Ønsker tips og råd til å håndtere situasjonen videre og Evt. Hva vi kan gjøre med de gjenstående gavene (de er ikke kjøpt enda, så tanken om å donere borg en liten sum til et godt formål frister)

Far er selvfølgelig involvert i denne situasjonen og vi deltar like mye i hverandres barns oppdragelse.

Anonymkode: 90148...152

[Gjest supernova_87]

At han er utakknemlig er åpenbart ikke en heldig egenskap å ha, men det virker som du vil straffe ham for dette, og det blir jo litt merkelig i mine ører, siden det høyst sannsynlig er oppdragelsen sin skyld at han er det. Jeg ville kanskje heller fokusert på å gjøre en aktivitet sammen i kalenderen i morgen. 
Jeg tror ikke å gjøre noen takknemlig skjer over natta, selv med et brev i kalenderen. Dette må være en egenskap som har blitt slik over tid, og trenger nok tid til å endres. Hvordan er dere selv som voksne? Sier dere "takk for maten" til den som lager, takker når barna gjør husarbeid? Små ting som viser takknemlighet. Ta en prat med gutten, ikke bare skriv det i et brev, ikke sikkert han forstår fullt hva dere mener. Snakk om det, og la ham stille spørsmål, og kom med noen eksempler på hva man gjør for andre, og hvorfor det er viktig å sette pris på det, og at vi skal være glade for det vi har, og de menneskene vi har rundt oss. 

Er det mulig at det handler om noe på skolen? Er han alltid utakknemlig, eller kan det være at han egentlig begynner å gråte for noe annet?

Det er for øvrig urettferdig at søsteren får hver dag da han ikke får det. Det kan også hende at han føler på at dere er mer glad i henne enn i han, og neida, noen kalendergaver burde ikke gi det inntrykket, men det er fullt mulig. 

[ops2]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tips til hvordan lære barn litt takknemlighet?? 9 åringen til samboeren min er helt ekstremt utakknemlig, og det har tatt helt av nå i desember med adventskalender-gaver.

Han har klaget over at de bare får pakker de dagene de er hos oss. Men vi hadde avtalt med mor at vi ordner gaver her, og hun der. Men så viser det seg at der får de bare pakker i helgen. Å da ble det galt at dattera mi fikk hver dag, selv når hun er hos far! (Men da får hun med seg gaver herifra som jeg har ordnet med)

Så kommer det til innholdet i kalenderen. Der er det også lite takknemlighet å spore. I dag fikk han tannkost, og begynte å gråte.

I morgen kommer det ikke til å henge noen gave på kalenderen, men et brev. Der tenker jeg at det skal stå at kalendergavene hans for resten av jula er gitt bort til barn som ikke har det så bra som oss. Usikker om dette vil hjelpe, men noe må gjøres før dette eskalerer enda mer.

Ønsker tips og råd til å håndtere situasjonen videre og Evt. Hva vi kan gjøre med de gjenstående gavene (de er ikke kjøpt enda, så tanken om å donere borg en liten sum til et godt formål frister)

Far er selvfølgelig involvert i denne situasjonen og vi deltar like mye i hverandres barns oppdragelse.

Anonymkode: 90148...152

Altså... jeg har en ni-åring selv, og hadde han sett på et annet barn åpne kalendergaver hver dag mens hun ikke fikk, så hadde hun blitt lei seg. Hva med din datter hvis det var omvendt? Her har alle voksne sviktet som ikke kunne ordne likt system.

Tannbørste når det er den eneste helgegaven. Ok, han hadde vel større forhåpninger. Må lære seg å takle skuffelser.

Regner med at han ihvertfall vil gråte når han får det brevet... skam dere. Dette snakker man ordentlig om, ikke gir han det i fleisen med et brev.

God jul for alle, også stebarn!

Endret 21. desember 2015 av ops2

[AnonymBruker]

Denne gutten har hatt forventninger til kalender, hvor forventningene har blitt møtt med skuffelser. Han forventer å få kalender hver dag, slik som din får, og jeg aner at tårene til denne gutten kommer av skuffelse og urettferdighet.  

Jeg ville heller angrepet mor på at kalender til barnet ikke ble oppfylt slIk dere planla, hvor din datter likevel får hver dag, men ikke han. 

Hvorfor har ikke dere eventuelt også laget en kalender til han, som han kan ta med seg til mor, når dere har laget en til henne som hun har med til sin far? 

At han fikk tannbørste er noe som må snakkes om over hvorfor han ble skuffet og forklare hva en kalender er. For akkurat det å gråte over hva man får er ikke en god egenskap og et tegn på utakknemlighet. 

Anonymkode: b5eb1...831

[AnonymBruker]

Her er min bonussønn også litt utakknemlig og bortskjemt. Det er de voksne sin feil at det blir sånn. Hvordan er samarbeidet mellom mor og far? Kanskje de burde kjøre samme oppdragelse og ha samme krav til sitt barn? 

Her har det vært sånn at det den ene forelderen har på en måte motarbeidet det den andre forelderen har prøvd å oppnå! Ja, hos far har bonusbarnet fått lov til å gjøre som han vil og hos mor har han hatt grenser. Mor og far må ha like grenser og de må kommunisere for at deg skal fungere!

Nå har mor og far til mitt bonusbarn endelig fått til en bra kommunikasjon og de samarbeider! Man ser tydelig endringer hos gutten og han virket mer tilfreds! 

Mitt bonusbarn fikk også en tannbørste i kalenderen, en veldig kul en da, men han ble veldig skuffet!! Da sa jeg bare, tenk på de barna som ikke har tannbørste en gang! De får vondt i tennene sine og mister dem! Da ble han stor i øynene sine og syns den tannbørsten var en fin gave allikevel 😂

 

Anonymkode: b0757...91f

[AnonymBruker]

Stakkars gutt... Får helt vondt av han, ikke at dere gjør noe galt, men synes det er skikkelig dårlig gjort av mora å ikke følge opp når dere hadde avtale. Hadde i allefall ikke gitt han et brev og sagt han ikke får flere gaver, slikt forstår ikke en 9 åring.

Anonymkode: b997e...657

[Lou Salome]

Jeg hadde snakket med han litt nå, at en adventskalender handler om å telle ned og glede seg til jul, og at det ikke er meningen at man skal få store fine gaver hver dag. Det at søsteren får hver dag ER urettferdig, så det kan du jo igrunnen støtte ham i. Et BREV ville jeg ikke gitt, nå er det tre dager til julaften, og en ytterligere samtale om generell takknemlighet får dere ta etter jul, ikke ødelegg alt på forhånd med urealistiske forventninger (fra dere voksne) om barn med tindrende øyne som blir glad for alt de får og skaper julestemnng for dere ved sitt blotte nærvær. Jeg syns dere kan trøste ham jeg, ikke ved å gi ham gaver nå og si at en tannbørste ikke er bra, men i at han ble så skuffet og lei seg, at dere skjønner han hadde forventet mer/annerledes, at dere mente det godt og at NÅ er det tre dager til jul og mye fint og bra i vente (som man bør være takknemlig for). Ikke straff ham for å gråte!

Endret 21. desember 2015 av Lou Salome

[AnonymBruker]

48 minutter siden, ops2 skrev:

Altså... jeg har en ni-åring selv, og hadde han sett på et annet barn åpne kalendergaver hver dag mens hun ikke fikk, så hadde hun blitt lei seg. Hva med din datter hvis det var omvendt? Her har alle voksne sviktet som ikke kunne ordne likt system.

Tannbørste når det er den eneste helgegaven. Ok, han hadde vel større forhåpninger. Må lære seg å takle skuffelser.

Regner med at han ihvertfall vil gråte når han får det brevet... skam dere. Dette snakker man ordentlig om, ikke gir han det i fleisen med et brev.

God jul for alle, også stebarn!

Les innlegget mitt en gang til før du dømmer!! Det er hos mor den får pakker kun i helgene. De får pakker hver dag her! Det samme får datra mi! Forskjellen er at JEG også ordner med kalenderpakker når hun er hos far, som hun får med seg og åpner hos far. Så det er ingen som må sitte å se på at andre åpner gaver og selv ikke får!

ts

Anonymkode: 90148...152

[ops2]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Les innlegget mitt en gang til før du dømmer!! Det er hos mor den får pakker kun i helgene. De får pakker hver dag her! Det samme får datra mi! Forskjellen er at JEG også ordner med kalenderpakker når hun er hos far, som hun får med seg og åpner hos far. Så det er ingen som må sitte å se på at andre åpner gaver og selv ikke får!

ts

Anonymkode: 90148...152

Noen som satte piggene ut her? Det er bra han slipper å se på, men han vet at hun får hver dag. Jeg regner med at din datter ikke snakker eller viser fram det hun får hos faren??

Hadde det vært ok hvis han var ditt biologiske barn?

Jeg legger merke til at ingen er enige i ideen din om å skrive et julebrev: "Det blir ingen flere kalendergaver fordi du er så utakknemlig, vi skal gi gavene til noen som setter pris på de." Har du gjort deg noen nye tanker om det?

Barna bør forberedes på at det blir praktiske ting. Det var ikke slik at et barn fikk tannbørste, og det andre noe bedre?

Å vise respekt og være et godt forbilde for barna er noe man jobber med hele året.

Selvsagt skal barna lære å ta imot en skuffende gave med et smil og takk, og holde skuffelsen inne i seg. Det får bli prosjektet for 2016.

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

I morgen kommer det ikke til å henge noen gave på kalenderen, men et brev. Der tenker jeg at det skal stå at kalendergavene hans for resten av jula er gitt bort til barn som ikke har det så bra som oss. Usikker om dette vil hjelpe, men noe må gjøres før dette eskalerer enda mer.

.

Anonymkode: 90148...152

Dette er en god idé, men jeg tror kanskje du kan gjøre noe litt annerledes.
Ikke ta fra barnet gavene for resten av kalenderen, men la akkurat denne dagens kalendergave være å reise til butikken for å kjøpe en gave til noen som ikke har det like bra som ham.
Ved å ta fra ham resten av kalenderen skaper du bare sårhet og bitterhet, og det lærer han ingenting av.

Kjøp så en liten gave som han selv kan gi bort (gjerne til frelsesarméen dersom du ikke har noe i mot det), og la ham føle på gleden av å gi bort.

Vær forberedt på at han kan ønske å gi bort dyre eller upraktiske gaver, men da må du ha argumentene klare.

En dvd?  Hvis de er fattige har de kanskje ikke dvd-spiller.  Et spill?  Hvis de er fattige har de kanskje ikke en spillmaskin å spille på.
Hva kan han gi bort som ikke krever noe dyrt i forkant?  En lekebil, dukke, puslespill, tegnesaker, klær er det du bør lede han i mot.

Anonymkode: 43025...7f0

[AnonymBruker]

 

Hvorfor alt dette styret med gaver i adventskalenderen. Da jeg var liten, så ble jeg veldig glad for en slik billig greie med små sjokolade-biter fra Nille eller Europris....

Anonymkode: e8c5f...5d2

[AnonymBruker]

Det brevet kommer til å gjøre vondt verre. Han føler seg allerede urettferdig behandlet, og en beskjed om at fattige barn skal få resten av gavene kommer bare til å føre til at han lar sinnet sitt gå ut over fattige barn. Det gagner ingen.

Godt mulig han er bortskjemt og kunne lært seg verdien av å dele, men da bør han selv få lov til  velge hva han vil støtte. Dyrevelferd? Forskning? Miljøvern? 

Anonymkode: 04b3c...0ca

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg mener du gjør dette på helt feil måte. 

 

Det første jeg stusser på er han har fått en tannkost i adventskalenderen. Tannkost og gave rimer ikke sammen. 

 

Det andre er det med takknemlighet. Har dere fortalt ham noe i hverdagen/vist han filmer/lest i bøker om barn som ikke har det så bra som ham? Hva med å sette litt fokus på det slik at dere kan snakke ordentlig sammen med ham om dette? Du virker alt for hard mener jeg. 

 

Et tips til å lære ham takknemlighet er å skrive ned hvem han får hvilke gaver fra til jul, snakke sammen med ham om dette etter gaveåpning for deretter å si at vi må øve oss på å takke "tante Anna" for puslespillet du fikk (dere møter kanskje "tante Anna" i løpet av romjulen, hvis ikke får du huske på denne lista når dere møter folk i løpet av neste år. Da kan det være en grei døråpner for en slik samtale med ham.)

 

Nå vil jeg ikke anbefale at du gir ham flere gavekalendere ved jul de senere år, men om så skal skje bør du handle inn alt å forhånd slik som er normalen på det området. 

 

En annen ting angående takknemlighet: Når jeg legger mitt barn for kvelden spør jeg ham alltid om han synes dagen har vært fin, og hva som har vært det beste ved denne dagen for ham. Det er en fin måte å få barnet til å tenke gjennom hvilke følelser det hadde i løpet av dagen, og snakke sammen om hva man kan være glade for. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, ops2 skrev:

 

 

Siterer feil innlegg nå, men den skal fortsatt til deg.

Nei, min datter som er to år skryter ikke, ei viser fram det hun får hos far. 

Så da mener du at siden stebarna min sin mor valgte å bryte avtalen om pakker hver dag, så skal min datter ikke få pakker hos sin far? Avtalen var klar og tydelig, vi fikser pakker for to uker, og hun for sine to uker. Det gikk hun med på. Jeg tilbydde meg å lage 24 gaver slik at ungene også kunne ta med seg pakker til mor når de var der (så kunne Evt. Hun lage 24 neste år og sende med til oss) 

Dette med å skrive et brev, var egentlig bare fordi kalenderen var fra "nissen" og ikke vi foreldrene. Men selvsagt, det å prate med barnet kan vi jo også!

Anonymkode: 90148...152

[AnonymBruker]

Snille velg samtale over brev fra nissen! Å skrive brev fra kossen kan potensielt ødelegge julen til denne gutten, hvor han blir lei seg for det også. 

Gavdkalender når man har mine,dine, våre kan bli urettferdig, og et barn på 9 år forstår ikke dette bedre enn dere faktisk forklarer barnet selv. 

At barnet gråt over tannbørste trenger ikkr ha noe annet for seg enn at mor kanskje kjøper flotte ting de tre dagene? Eller at noen på skolen har briljert med fantastiske gaver og skrytt. 

At barnet da er utakknemlig når han får tannbørste, ja kanskje.  Men det er opp til dere som foreldre å snakke med barnet om hvorfor han gråter, forklare barnet hvordan en kalender fungerer og at det å gråte over noe man får ikke er bra å gjøre. 

Aldri straff et barn verre enn samtale eller lærerike konsekvenser som ikke skaper flere problemer. Å gi brevet? Vær så snill, IKKE gjør det! Bruk heller tid med han og snakk med han! 

Anonymkode: b5eb1...831

[AnonymBruker]

 

Hvis man likevel velger å skrive ett slikt brev og legger det oppi adventskalenderen. Kanskje man kan skriv at dagens gave går til fattige barn?

Dermed kan dere se hvordan ungen eventuelt  reagerer på dette, og faktisk ta en prat med ham om alt dette styret. Dersom ungen mener at slike gaver (til fattige) er enda mer urettferdig, så har dere som foreldre i alle fall muligheten til å ombestemme dere. Da kan ungen heller få vanlige gaver, i resten av kalenderen.

i tillegg bør dere ta en aldri så liten prat med ungens biologiske mor, om hvorfor hun tilsynelatende ikke er interessert (eller gidder) å finne på noen gaver til ungen sin...

 

Anonymkode: e8c5f...5d2

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg kom på en annen sak: Kan det være en idé at dere for eksempel sponser en barneavdeling på et sykehus i nærheten etc. med en julegave til venterommet deres slik at det blir en ekstra leke å leke med for de barna som tilbringer julen der? At det kan være en av kalendergavene? Da kan barnet ditt være med på overlevere den. Bare ring personalet der først for å avtale at det er ok, og at en sekretær der kanskje takke barnet ditt for gaven? Er det mulig at dette kunne vært en av gavene (kanskje i kombinasjon med at dere spiser en god lunch på en café/kiosk på sykehuset der dere har en samtale med  det å gi vs det å få noe?) Det var bare en tanke som kom nå.

Endret 21. desember 2015 av Glansbildeskrinet