En pakke lykke i veska!

[SuperNova]

Min mørkeste hemmelighet: Flinke, pene SuperNova, hun med den fine leiligheten og den kule jobben, hun som har sånn en flott man, hun har slitt med angst og depresjoner i flere år. I det siste har det vært fryktelig vondt. Gråter masse, også på jobb. Går på do, gråter, tar på sminke og "put on a happy face", later som ingen ting. Har dessuten nesten ikke våget meg på fester, for eksempel. (Og jeg er egentlig en skikkelig festløve!)

Det er seks år siden både en lege og en psykolog anbefalte meg å begynne med antidepressiva. Men jeg har vært redd for dette - har vært redd for å tukle med kjemien i hjernen.

Men nå er det altså slutt. I dag kjøpte jeg en stor pakke Seroxat etter å ha vært hos legen. Nå går jeg med pakka i veska mi, og er så spent at jeg ikke har ord. Tenk om disse pillene kan hjelpe meg til å få et bedre liv? Tenk om pillene kan få stemmen i hodet mitt til å være stille, den stemmen som forteller meg at jeg ikke er like mye verdt som alle andre. Stemmen som stadig minner meg på hvor dum jeg er.

Kjære piller, om dere ikke gjør meg lykkelige, vær så snill å ta bort litt av det vonde!!!

Nå grugleder jeg meg til å komme hjem og ta min første lykkepille.

[Philosophia]

Noen ganger kan det hjelp med piller, men husk å jobbe med deg selv også. Lykke til!

[SuperNova]

Takk for det!

Jo, jeg skjønner jo at en pille ikke kan løse problemene mine, går til psykolog også... Skal bli frisk til slutt. Jeg forventer ikke at en pille skal løse mine grunnleggende problemer, men det hadde vært deilig å slippe litt, nå.

Dette er et kjempestort skritt for meg. Hvis noen har erfaringer rundt dette, er jeg veldig interessert i å høre. Blant annet: Hvordan er dette med vektoppgang og lykkepiller?

Jeg ble litt betenkt - leste på en side at det var mange som la på seg mye av Seroxat. Jeg fikk nesten inntrykk av at lykkepille=tjukkepille. Vel - det viktigste nå er at jeg får orden på hodet mitt... så får det andre komme etter hvert.

[Gjest Pet]

Har gått på lykkepliller, jeg. De gjorde at jeg følte meg veldig "flat" i humøret og at jeg rett og slett ble mer likegyldig til ting rundt meg. Sexlysten ble også redusert, men la ikke på meg. Skulle vel egentlig ikke hatt dem da jeg ikke hadde en depresjon men var i en livskrise som jeg hadde problemer med å jobbe meg ut av. Terapi hadde nok fungert bedre for meg. Kjenner folk de har fungert veldig bra for og som har fått bedret livskvaliteten sin. Men for meg var det feil.

[-Fisken-]

Ønsker deg lykke til

JEg vet hvordan du har det.

[^me^]

ja, som sagt du kommer til og føle deg veldig flat i humøret...du kommr ikke til og bli lei deg,men du kommer heller ikke til og bli skikkelig glad..du føler deg ganske likegyldig, har en del venner som går på disse og de har gjort underverker! men du kommer nokk til og kjenne litt bivirkninger også..søvnforstyrrelser og redusert sexlyst og mindre orgasmer er normalt..

men så må du huske!

antidepressiva hjelper ikke før 2 uker!så du må ikke gi opp..de kommer til å virke litt og litt,så du må ha litt tolmodighet..

lykke til!håper du blir bedre! :trøste:

[Gjest Pet]

antidepressiva hjelper ikke før 2 uker!så du må ikke gi opp..de kommer til å virke litt og litt,så du må ha litt tolmodighet..

Så vidt jeg husker hadde de ikke full effekt før ca en måned etter at opptrappingen var ferdig. Men de har vel legen din fortalt deg.

[^me^]

Så vidt jeg husker hadde de ikke full effekt før ca en måned etter at opptrappingen var ferdig. Men de har vel legen din fortalt deg.

jeg trodde det var det, men det kan være at jeg tar feil ja..men uanz..så tar det lang tid før de fungerer!

[SuperNova]

Legen min fortalte at jeg ikke kunne merke særlig effekt før etter to uker, men at det også kunne ta litt lenger tid.

Jeg blir så glad for tilbakemeldinger - Takk!

Den største skrekken i livet mitt er at jeg aldri skal bli ordentlig frisk. Det er slitsomt å leve et slikt dobbeltliv - jeg synes det er så vanskelig å fortelle venner og familie. Jeg har nesten ikke sagt det til noen.

For ikke å snakke om kolleger... Jeg har sagt det til de jeg MÅ si det til på jobb, that´s it. Vil ikke at alle skal vite, vil ikke at de skal snakke om meg bak ryggen på meg.

Folk sier at det er blitt mindre tabu med psykiske lidelser, men jeg er ikke helt sikker på det. I miljøet mitt er det i hvert fall ikke noe man snakker om. Og i familien min skal helst sånn feies under teppet, "hold ut" og "ta deg sammen" er gjenomgangstemaet. Selv om de er veldig snille mot meg nå som jeg har fortalt at jeg er nede i en liten bølgedal. (Som er min milde omskriving av hvordan jeg føler det akkurat nå.)

Vel - jeg syter og klager, nå håper jeg pillene virker snart så det blir en slutt på dette

[Gjest KATTAstrofe]

Lykke til, håper det hjelper deg på vei

[Gjest pace]

Depresjon er:

"Som om det er kl 3 på natten, hele dagen. Og ingen andre er våkne."

"Å tørste ihjel med et glass vann forran seg."

Hadde noe erfaringer med det for 7 år siden. Å se ting annerledes hjalp meg. Få noen å snakke gode ord med. Enten psykolog eller venner, eller begge. Depresjon er en sykdom. Kast den fra deg så langt du klarer.

Lykke til videre!

[meg20]

Fin "tråd" dette... er veldig deprimert selv nå.. slutt med typen akkurat.. vært sammen i snart 4 år.. å på de årene så har jeg lagt på meg sikkert 30 kg.. så jeg er feit, ekstremt deppa, ingen selvtillit og føler meg som et MONSTER..

Tror jeg skal prøve lykkepille.. men frister ikke noe særlig når de blir kalt "tjukkepille" at man legger på seg.. det er vel det siste jeg trenger akkurat nå.. :cry:

[SuperNova]

Tror jeg skal prøve lykkepille.. men frister ikke noe særlig når de blir kalt "tjukkepille" at man legger på seg.. det er vel det siste jeg trenger akkurat nå.. :cry:

Nei, nei, nei! Det var bare noe dumt jeg sa! Fordi jeg er så forfengelig.

Som legen min sa: Bare du kommer ut av depresjonen, får du mer energi til andre ting også. Kanskje vi ender op med å slite ut SATS??? Og da er det ingen tjukkepille, snarere en spreke-pille!

Uff, det var teit å kalle det tjukkepiller, jeg tar det tilbake. Uansett så er vi i samme båt?

Jeg synes ikke du høres ut som et monster! Gir deg en klem og ønsker lykke til. Fortell hvordan det går, da!

[meg20]

Oki, da SKAL jeg begynne på lykkepiller i dag eller i morgen... må ringe til legen å få en "haste" time, det går sikkert bra...

Høres bra ut at man får mer energi og kanskje mer vilje til å komme seg ut av døra å være blandt folk.. er NERVEvrak i byen, på kjøpesentre å butikker.. huff.. jeg ser ikke folk i øynene.. og går anspent i skuldre så det ser rart ut når jeg går.. føler at folk SER hvor sinnsykt nervøs og deprimert jeg er .. Jeg håper jeg får mot nok til å begynne på treningssenteret.. Men blir vel nødt til å tvinge storesøstra mi med meg de første gangene..

Klemz

[Gjest Anonymous]

Jeg går på antidepressiva nå.

Jeg er ikke flat som mange sier de blir. Men de store følelsutbruddene er borte. Og det er veldig godt.

Humøret er jevnt, angsten er borte, depresjonene likeså.

Jeg gruer meg til den dagen jeg skal kutte ned. Jeg er så redd for at alt det vonde skal komme tilbake.

Foresten. Sexlysten var borte en stund. Men om man jobber litt med saken, så kommer den tilbake igjen.

[Gjest 1111]

Jeg gikk på anti-depressiva for et år tilbake. alle bølgedaler ble borte, både de positive og de negative. jeg ga f*** i alt. til slutt bestemte jeg meg for å slutte å ta pillene og klarte etter en hard nedtur å jobbe meg opp igjen til der jeg er nå.

Ikke forvent at disse pillene skal forandre livet ditt. jeg trodde alt skulle bli så mye bedre, men jeg ble rett og slett følelsesmessig avstumpa.

Ønsker deg uansett lykke til videre, og med pillene

[Gjest GreenSky]

Det virker vel forskjellig fra person til person og hvilken type antidepressiva en tar. Har tatt antidepressiva to ganger, første gangen følte jeg 'ingenting' ikke glad, ikke trist. Andre gangen prøvde jeg en annen type, det dempet bare på tristheten, men bivirkningene var sterke, og gikk ikke over.

[Gjest lilletroll]

:trøste: Ville bare si at jeg krysser fingrene for deg for at de virker...vet hvordan det er å ha en depressiv hverdag!!

[Gjest Anonymous]

Da jeg gikk på lykkepiller ble jeg ikke flat i humøret. Istedet slapp jeg de store nedturene, men jeg hadde likevel evnen til å glede meg over ting (imotsetning til da jeg var deprimert og IKKE brukte lykkepiller).

Jeg har brukt flere typer, de fleste gav minimalt med bivirkninger, unntatt Remeron. Der la jeg på meg en del itillegg til andre bivirkninger. De kiloene forsvant da jeg sluttet med pillene likevel.

Lykkepillene hjalp meg på den måten at jeg fikk hodet over vannet, slik at jeg maktet å se fremover og jobbe med tingene. Nå har jeg vært fri for depresjoner i to år, føles herlig .

Lykke til!