Døden er så grusom.

[AnonymBruker]

Jeg trenger å lufte dette. Døden streifer meg så ofte, og jeg får får frysninger så fort jeg går dybere ned i "ordet".

 

Jeg skal dø. Tanken om hva som skjer med meg etter død, skremmer meg ikke.

Men at jeg forsvinner for godt, og at verden fortsetter i milliarder av år, men at jeg er borte, er så grusom. Tenk at verden skal gå videre, og at jeg, virkelig JEG-et, er dødt for alltid. Tanken er så forferdelig. Den fortsetter, uten meg.

 

Skulle så inderlig ønske jeg trodde på noe etter død. At livet ikke stoppet. Det hadde hjulpet så mye.

Anonymkode: 0efa2...2fa

[Gjest Jessica]

Det må være virkelig tungt å bære på disse tankene. klem 

Endret 2. desember 2015 av Jessica

[AnonymBruker]

Hvorfor opplever du dette en tung tanke?

Alt liv er forgjengelig. Alle skal dø, nytt liv kommer til. Hva er så spesielt med at ditt 'jeg' skal forsvinne? Jeg mener ikke å være frekk/hard, jeg bare forstår det ikke.

Selv ser jeg frem imot døden, men det er fordi jeg ikke har det bra.

Anonymkode: a9299...e5c

[WubWub]

Det som er ekstra surt er at mennesket vil mer enn sannsynlig doble gjennomsnitts levealder innen 50-70 år. Så de som kommer etter oss kommer til å nyte tiden mye lenger her i universet enn oss. 

Etter 2100 har teknologien kanskje kommet så langt at vi vil være udødelig. F.eks laste opp bevisstheten vår til datamaskin? Eller bytte ut organene våre med teknologi? De har nok også kurert kreft og reversert alderdom i celler.

Så på mange måter er det leit å tilhøre denne generasjonen og ikke de neste. Vi har nok gått glipp av et langt liv med bare noen tiår.

[AnonymBruker]

Men hva er så fint med det? Å leve evig? Hvorfor vil folk det? 

Anonymkode: a9299...e5c

[Okapi]

Prøv heller å tenke på tiden før du eksisterte. Var den forferdelig?

[Millimani]

Kroppen dør, sjela lever videre. Det er min tro. Det er mange ting mellom himmel og jord. Folk snakker om åndelige opplevelse, nær døden-opplevelser... Alle skal dø en gang. Døden er avslutningen på dette livet, og begynnelsen på noe annet. Døden er naturlig, den kommer til alle - og hører livet til

[Gjest Gjest_Obi-Wan Kenobi]

Døden er ikke grusom, døden er en helt naturlig del av livet. Når døden en gang kommer til meg. Skal jeg ta den i mot med åpne armer som en gammel venn jeg ikke har sett på lang tid. Samtidig tar  jeg farvel med det flotte livet jeg har levd.

 

[King in the North]

Kroppen dør, sjela lever videre. Det er min tro. Det er mange ting mellom himmel og jord. Folk snakker om åndelige opplevelse, nær døden-opplevelser... Alle skal dø en gang. Døden er avslutningen på dette livet, og begynnelsen på noe annet. Døden er naturlig, den kommer til alle - og hører livet til

Husker du hvordan det var før du ble født? Slik er det nemlig etter du dør. 

 

[King in the North]

Døden er ikke grusom, døden er en helt naturlig del av livet. Når døden en gang kommer til meg. Skal jeg ta den i mot med åpne armer som en gammel venn jeg ikke har sett på lang tid. Samtidig tar  jeg farvel med det flotte livet jeg har levd.

 

Når jeg dør, så håper jeg inderlig det er med denne innstillingen du viser her. At det reflekterer min metthet for det flotte livet jeg har øevd, uten anger etc. 

[absinthia]

Selv om du ikke tror på at du har et liv etter døden, så har handlingene du utførte mens du levde ettervirkninger etter din død. Man setter merker fra seg mens man lever, som har større ringvirkninger enn vi kanskje aner. 

Dersom du f.eks har oppdradd barn og gjort en god jobb, kan det for eksempel resultere i at de også oppdrar sine barn på en god måte og slik kan din tilstedeværelse i verden ha ført til mindre barnemishandling og f.eks ett skritt nærmere en bedre verden.  

Dersom du har hjulpet ett menneske, vært snill mot noen som ikke har det så bra, stått opp for noen andre o.l. kan du ha forhindret både selvmord, store psykiske problemer, rusmisbruk mm i noen generasjoner fremover. 

Dersom du har tatt noen med på tur i skogen, kan du ha bidratt til større interesse for miljøet i senere generasjoner,  dersom du har gitt noen et malerskrin, kan du ha vært medvirkende til stor kunst. 

..slik tenker jeg. 

Min svigerbestemor var for eksempel svært glad i å stelle i hagen.  Vi bor i huset der hun bodde og jeg tenker mye på henne hver eneste dag i mellom ca mai og oktober, selv om jeg aldri har møtt henne, fordi jeg går rundt og styrer og steller i hagen som hun anla og oppdager nye skatter som kommer frem, etterhvert som jeg har fått lukt frem det som var overgrodd da vi flyttet hit. 

Endret 7. desember 2015 av absinthia

[Millimani]

Husker du hvordan det var før du ble født? Slik er det nemlig etter du dør. 

 

Det er ikke alt man er skapt for å huske vet du  

[AnonymBruker]

Selv om du ikke tror på at du har et liv etter døden, så har handlingene du utførte mens du levde ettervirkninger etter din død. Man setter merker fra seg mens man lever, som har større ringvirkninger enn vi kanskje aner. 

Dersom du f.eks har oppdradd barn og gjort en god jobb, kan det for eksempel resultere i at de også oppdrar sine barn på en god måte og slik kan din tilstedeværelse i verden ha ført til mindre barnemishandling og f.eks ett skritt nærmere en bedre verden.  

Dersom du har hjulpet ett menneske, vært snill mot noen som ikke har det så bra, stått opp for noen andre o.l. kan du ha forhindret både selvmord, store psykiske problemer, rusmisbruk mm i noen generasjoner fremover. 

Dersom du har tatt noen med på tur i skogen, kan du ha bidratt til større interesse for miljøet i senere generasjoner,  dersom du har gitt noen et malerskrin, kan du ha vært medvirkende til stor kunst. 

..slik tenker jeg. 

Min svigerbestemor var for eksempel svært glad i å stelle i hagen.  Vi bor i huset der hun bodde og jeg tenker mye på henne hver eneste dag i mellom ca mai og oktober, selv om jeg aldri har møtt henne, fordi jeg går rundt og styrer og steller i hagen som hun anla og oppdager nye skatter som kommer frem, etterhvert som jeg har fått lukt frem det som var overgrodd da vi flyttet hit. 

Det var vakre tanker. Selv tenker jeg at mitt liv ikke har noen innvirkning eller betydning, jeg bare en i mengden. Om jeg dør har det ikke noe å si. Jeg tror jeg skal begynne å tenke mer som deg. 

Anonymkode: a9299...e5c

[AnonymBruker]

Jeg har også filosofert litt rundt det og synes det er veldig merkelig å tenke på hva som skal skje. Det meste av andre ubehagelige ting i livet kan man liksom unngå hvis man virkelig vil, men døden er lik for oss alle. Tenker noen ganger på hvordan det føles å dø, hvordan kroppen gjør seg klar for døden ved og sakte men sikkert bli svakere etter hvert som vi blir eldre for at den til slutt skal stoppe helt opp å virke. Vil det oppleves smertefylt? Vil jeg være engstelig? Vil det oppleves som om at man ikke får nok luft ned i lungene før alt plutselig blir svart? Hvem vet.   

Anonymkode: a2b9b...935

[WubWub]

Det er ikke alt man er skapt for å huske vet du  

Man kan ikke huske noe man aldri har opplevd. 

Forskere har også funnet ut at nær-døden opplevelser hvor mennesker har erfart virkelighetstro "drømmer" hvor de møter avdøde slektninger egentlig bare er en elektrisk storm/utladning i hjernen som vedvarer i 30-60 sekunder etter at man er død. 

Og nei døden er ikke begynnelse på noe nytt. Døden er endelig og man opphører eksistere for evig og for alltid. 

[AnonymBruker]

Man kan ikke huske noe man aldri har opplevd. 

Forskere har også funnet ut at nær-døden opplevelser hvor mennesker har erfart virkelighetstro "drømmer" hvor de møter avdøde slektninger egentlig bare er en elektrisk storm/utladning i hjernen som vedvarer i 30-60 sekunder etter at man er død. 

Og nei døden er ikke begynnelse på noe nytt. Døden er endelig og man opphører eksistere for evig og for alltid. 

Skulle sånn ønske jeg hadde samme flotte innstillinger og tanker som alle dere over. Da hadde jeg ikke hatt (like)mange bekymringer for døden..

 

Men nettopp dette over; opphører for evig og alltid. Det er virkelig, virkelig fælt.. Så grusomt, at jeg igjen får tårer i øynene etter å ha skrevet denne setningen..

At jeg mister foreldre, venner..

 

Anonymkode: 0efa2...2fa

[minister-mio]

Døden er ikke grusom, døden er en helt naturlig del av livet. Når døden en gang kommer til meg. Skal jeg ta den i mot med åpne armer som en gammel venn jeg ikke har sett på lang tid. Samtidig tar  jeg farvel med det flotte livet jeg har levd.

 

For en bullshit ting å si, ingen har den holdningen hvis døden plutselig tramper inn i livet.

[Lutetium 71]

Det som er ekstra surt er at mennesket vil mer enn sannsynlig doble gjennomsnitts levealder innen 50-70 år. Så de som kommer etter oss kommer til å nyte tiden mye lenger her i universet enn oss. 

Etter 2100 har teknologien kanskje kommet så langt at vi vil være udødelig. F.eks laste opp bevisstheten vår til datamaskin? Eller bytte ut organene våre med teknologi? De har nok også kurert kreft og reversert alderdom i celler.

Så på mange måter er det leit å tilhøre denne generasjonen og ikke de neste. Vi har nok gått glipp av et langt liv med bare noen tiår.

De kommer altså til å ha lengre tid på å grue seg til døden. Flottings.

Å laste opp hjernen til en datamaskin betyr kun at du får en data-tvilling. En virkelig kliss lik en, med akkurat de samme tankene du hadde da du "lastet opp". Men du vil fortsatt være gode gamle kjøtt og blod, mens det er data-tvillingen din som vil kunne se frem til kanskje millioner eller milliarder med leveår.

It's sucks doesn't it?

[Gjest snoopy_93]

Det jeg synes er litt vanskelig å tenke på er at; etter at jeg er død sørger folk over "tapet". Men det går jo over og folk glemmer. Jeg vil jo ikke bli glemt? Jeg vil leve i minnene, jeg vil at folk skal sørge lenge samtidig som jeg vil de ikke skal sørge. 

[Testosteron]

Det jeg synes er litt vanskelig å tenke på er at; etter at jeg er død sørger folk over "tapet". Men det går jo over og folk glemmer. Jeg vil jo ikke bli glemt? Jeg vil leve i minnene, jeg vil at folk skal sørge lenge samtidig som jeg vil de ikke skal sørge. 

Jeg kommer aldri til å glemme deg, Snoopy