Jeg tror jeg bryter sammen snart..

[Gjest Anonymous]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg føler som om jeg er på vei til å få et sammenbrudd eller noe snart!?

Jeg føler meg så deppa og hele kroppen er vond. Alt er bare vondt, og jeg er lei meg hele tiden. Er på gråten hele tiden og vil helst bare sette meg ned og grine meg ihjel!

Hva skejr med meg? Hvorfor føler jeg det sånn?

Ok, et lite sammendrag av meg:

24 år

Fantastisk samboer

Bor i flott leiliget

Har egen bil

Har bra jobb som tjener godt

Har alle fam. medlemmene like ved meg

Jeg har en flott kropp

Reist mye

Hvorfor føler jeg meg så dritt når jeg har livet mitt i orden?

Jeg har det ikke bra med meg selv om dagen tror jeg og det skremmer meg. Hvorfor skal jeg ikke ha det bra? Jeg har jo alt jeg trenger..

Uff ,dette er så vanskelig..

Jeg vil ikke ha råd om å gå til psykolog, for det tror jeg ikke på.

Jeg vil vite om det er flere der ute som føler som meg, og om det er noen tips eller noe jeg kan gjøre?

håper på svar..

[punkyB]

Vet ikke om du er sliten og stressa - såfall kunne jo noen dagers ferie alene på et avslappende sted hjelpe.

Du må jo pørve å analysere hva det er som gjøre de slik - hvis ikke det er noe spes så får du vel bare prøve å ta deg sammen. Stell godt med deg selv - gå til hudpleie, massasje o.l. Kjøp de noe nytt - gjør noe gøy ! Kanskje du burde begynne å trene hvis du ikke gjør det.

Er du i dårlig form så kan det jo være at kroppen din mangler noe - kansje en liten sjekk hos legen for noen blodprøver?

[Gjest Anneli]

Hei, trist å høre at du føler deg så nedenfor... Kanskje det er stress eller prestasjonsangst du føler? Jeg har faktisk hatt stressymptomer selv uten at jeg egentlig følte meg så stressa! Jeg vet ikke helt hvilke råd jeg kan gi deg, slapp av, kos deg med familien og samboeren, gjør koselige ting sammen... De fleste av oss går vel gjennom perioder der alt virker grått og trist (selv om man egentlig har det bra), ihvertfall har jeg gjort det - trøsten er at det går over.

Lei for at jeg ikke kunne komme med noe mer konkret, men det kan jo være vanskelig når det gjelder slike ting. Vil iallfall ønske deg lykke til, ønsker deg alt det beste.

Klem fra meg

[Gjest Anonymous]

Utbrendthet var det første som slo meg i tankene da jeg leste innlegget ditt.

[Dru]

Jeg vil ikke ha råd om å gå til psykolog, for det tror jeg ikke på.

Du tror ikke på hva?

Det er ikke meningen at en psykolog skal "helbrede" deg. En psykolog hjelper deg til å sortere tanker og følelser. Hjelper deg til å sette ting i perspektiv. En psykolog tilbyr objektivitet midt oppi all den subjektive smerten. En psykolog er ikke en "heksedoktor" der din tro helbreder mer enn hans virke.

Jeg har selv gått til psykolog. Og jeg hadde ikke mye forhåpninger til at det skulle hjelpe i det hele tatt. Men det gjorde det. Nettopp på grunn av at jeg fikk den sårt tiltrengte objektiviteten.

Hvis du vil ha noe mer konkret enn dette, så kan jeg anbefale en dansk side om kognitiv terapi:

http://www.psykoweb.dk/selvtillid/1c.htm

Du skriver ikke noe om årsakene, om tankemønster og slikt, så det er ikke sikkert at denne vil ha noe som helst å si. Men det anbefales som lesning likevel.

[Gjest Anonymous]

Takk for svarene..

Jeg er nok ganske utbrent ja.. og stresset..

Jeg føler meg litt bedre nå, gikk meg en tur med sambo.

Også gråt jeg noen tårer, og det hjalp veldig..

Takk for at dere bryr dere og kommer med fine svar!

[Gjest Også jævlig deppa]

Du tror ikke på hva?

Det er ikke meningen at en psykolog skal "helbrede" deg. En psykolog hjelper deg til å sortere tanker og følelser. Hjelper deg til å sette ting i perspektiv. En psykolog tilbyr objektivitet midt oppi all den subjektive smerten. .

Med andre ord: Alt man føler er feil. Man må lære å være mer "objektiv", mer korrekt, mindre intuitiv, mer kontakt med "virkeligheten"...hva?

Dette er faktisk en grunn til at jeg ikke oppsøker psykolog. At de skal korrigere meg meg. At jeg ikke skal kunne stole på meg selv.

[Dru]

Med andre ord: Alt man føler er feil. Man må lære å være mer "objektiv", mer korrekt, mindre intuitiv, mer kontakt med "virkeligheten"...hva?

Dette er faktisk en grunn til at jeg ikke oppsøker psykolog. At de skal korrigere meg meg. At jeg ikke skal kunne stole på meg selv.

Det var ikke det jeg mente i det hele tatt.

[Gjest Nefertiti]

Humøret påvirkes av mange faktorer, det trenger nødvendigvis ikke ha noe med familie/ jobb osv å gjøre.

Siden du føler du har det bra på disse punktene tror jeg jeg ville tenkt over livsstilen min.

Kosthold har MYE å si på humøret og hvordan man takler ting. Jeg er ingen ekspert på kosthold, men prøv å les litt om hva som er viktig å få i seg for å ha et harmonisk kosthold.

Og som du selv sier, frisk luft og bare det å få "rensket" systemet med å gråte hjelper!

Lykke til!