Gå til innhold

Som Cata's dager går......


Fremhevede innlegg

Skrevet

Du er jo knallflink. Jeg er lykkelig over å bare ha gått til neste t-banestasjon på vei fra jobb i snøføyka, du har vært ute å jogget :daane:

Det kan være tungt nok nå om dagen, med dårlig måkte fortau. :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

På vanlig vinterføre som har satt seg er det faktisk ganske greit, men i dag var det mye halvløs snø så det var tungt. Ikke at jeg har den store nylige erfaringen, men jeg jogget en del for omtrent 20 år siden :ler: . Da ble det noen små turer i Winterwonderland.

Er litt uvant dette med klærne ja. Det oppleves naturstridig på en måte. Normalt pleier klærne krympe fra meg, ikke motsatt. Men veldig greit at det skjer denne veien altså. Jeg klager ikke :nigo: .

Det beste er imidlertid den forbedrede kondisen. Jeg ble oppriktig forbauset da jeg klarte å jogge opp de bakkene og enda hadde pust igjen.

Skrevet

Det beste er imidlertid den forbedrede kondisen. Jeg ble oppriktig forbauset da jeg klarte å jogge opp de bakkene og enda hadde pust igjen.

Det kan jeg tenke meg føles bra.

Hos meg har vekten gått feil vei og jeg synes det verste er den elendige kondisen det medfører. Men det er tydeligvis ikke ille nok til at jeg har klart å finne frem treningsklærne...

Skrevet

Men det er tydeligvis ikke ille nok til at jeg har klart å finne frem treningsklærne...

Det gjorde ikke jeg heller før jeg begynte å få hjerteklapp i tide og utide. Da kom jeg til at jeg måtte gjøre noe for å forbedre formen. Hjerteklapp i ny og ne er temmelig uskyldig men når det dukket opp flere ganger i måneden så slo det meg at det kanskje var lurt å prøve å bedre formen en anelse.

"Klappene" er for øvrig forsvunnet....

Skrevet

Det må være godt å være kvitt dem. Jeg vet jo hva jeg må gjøre, er bare så bedagelig av meg.

Skrevet

Det er jeg også :ler: . Det tok lang tid før jeg klarte å skremme meg selv vekk fra sofaen.

Skrevet

Greit å ta kroppens signaler på alvor ja. Overvekt og hjerteklapp er en god grunn til å komme seg ut av sofaen. Jeg ønsker meg noen dager uten iskald vind jeg, så hadde det vært lettere å komme seg ut på tur. Men i dag tror jeg at jeg skal prøve å få litt trim hjemme og inne...

*prøver å psyke meg opp til å vaske kåken*

Skrevet

Ja, er veldig fornøyd med resultatene, selv om jeg ikke er begeistret for prosessen. ;) Sitter nå og gruer til å dra på trening. Vil mye heller være hjemme i dag, men det går jo ikke. Lørdagstreningen er jo en av hovedøktene.

Shit!

Er sånn passe halvveis møkkavær her også så det gjør det ikke mer fristende akkurat. Skulle vasket kåk jeg også men det prosjektet tar jeg i morgen. Må avrime fryseskap og da blir det baluba på kjøkkenet uansett, så like greit å vaske etterpå. Får kanskje ta soverom og bad etter treningen, slik at jeg fordeler det litt.

Skrevet

Egentlig er det fint vær her. Oppholdsvær og ikke et snøfnugg å se noe sted. Men det er sånn ISKALD vind hele tiden. Jeg tror det har blåst mer eller mindre sammenhengende et par måneder nå. Og det er til å bli sprø av... :sukk:

Skrevet

Lei av vind jeg også. Det er det der %$#"%"#$ :kjefte: høytrykket over Russland som lager forholdene leser jeg. Det kan ha seg tilbake til Sibir nå for min del.

Skrevet

Dægger'n, under 1,5 kg igjen til målet :nigo:. Ikke den store vektnedgangen denne uka, men litt ble det da.

Skrevet

Drittsøndag :frustrert:

Har jeg nevnt at jeg ikke liker husarbeid? Det er i allfall årsaken til at jeg har utsatt avriming av kjøl og frys i et halvt år, sånn ca. Riktignok har det ikke vært så overvettes mye is å se, men likevel.

I dag kunne jeg ikke utsette det lenger, syntes jeg. Dermed gikk halve dagen. Det er ikke så mye jobb egentlig, men man må jo rydde ut det som sår i skapet og deretter vente i både vinter og votter før det som er av is tiner vekk. Og så er det full vask av skap og gulv etterpå.

Blæærgh!

Og som om ikke det var nok så måtte jeg ut og gå min obligatoriske søndagstur etterpå - i drittvær.

Aner det noen at jeg ikke har hatt en av mine favorittsøndager? ;)

Nå nekter jeg å gjøre det skapte grann mer i dag. Sånn er det bare. :veslejenta:

Skrevet

:veslejenta: holder deg med selskap, og tenker at det var veldig bra at jeg rimte av frys og kjøl før jul...

Skrevet

Jeg har nye sokker. :ler:

Etter at jeg kjøpte meg nye lave gummistøvler som ikke aldeles matchet de røde sokkene jeg hadde fra før så måtte strikkepinnene fram. Det har tatt noen uker, men nå har jeg nye, nøytrale sokker. Nå kan regnet og våren bare komme. Jeg er klar.

Skrevet

Enda et nytt og flott talent som kommer frem her :fnise:

Jeg har fortsatt ikke beveget meg forbi skjerf og pulsvanter, men en dag ... :P

Skrevet

:fnise: En del ting bare MÅ man. Min mor var (og er) aldri glad i håndarbeid (selv om hun strikket sokker altså). Dermed måtte jeg lære meg det selv. Var så heldig at min ene bestemor lærte meg å strikke da jeg var fem, og selv om det bare var enkel glattstrikk så var det grei grunntrening til jeg ble eldre og skulle prøve meg på litt mer avanserte ting.

Skrevet

Håndarbeid er jo morsomt. Håper hendene mine blir bedre, slik at jeg kan begynne å strikke igjen jeg også. :jepp: Skjønt jeg har en mistanke om at strikking og Turbo er en dårlig kombinasjon... :fnise:

Men jeg lurer fælt på hvordan du har laget den tickeren din. Har veldig lyst på sånn jeg også. :jepp:

Skrevet

Håndarbeid er jo morsomt. Håper hendene mine blir bedre, slik at jeg kan begynne å strikke igjen jeg også. :jepp: Skjønt jeg har en mistanke om at strikking og Turbo er en dårlig kombinasjon... :fnise:

Men jeg lurer fælt på hvordan du har laget den tickeren din. Har veldig lyst på sånn jeg også. :jepp:

Gå til adressen som står på den: tickerfactory.com og velg weight loss ticker. Deretter er det rimelig selvforklarende.

Skrevet

Dustekropp. Som om jeg ikke har nok trøbbel med nattesøvnen pga. værgudene (vel, de var greie i natt), så begynner jammen jeg selv å bråke også. Magen kjentes litt rar da jeg gikk og la meg. Etterhvert tiltok knipet og det ble skikkelig vondt aller øverst i magen oppunder ribbeina/brystet. Merkelige greier. Lurte et øyeblikk på om jeg holdt på å få hjerteinfarkt. Kvinner får jo ikke nødvendigvis samme symptomer som menn, og det kjentes egentlig litt tungt ut å pust også.

Jeg kjenner mine egne hypokondertendenser, så jeg valgte å utsette panikken en smule. Omsider sovnet jeg. Da morgenen kom var det mye bedre, så jeg antar det egentlig bare var luftsmerter forårsaket av en overdose rosenkål til middagen :ler: .

Men liker ikke å miste skjønnhetssøvnen min på den måten.

Har nå vært og verifisert at blodpumpa gjør det den skal. 30 minutter trening på tredemølle gjorde susen. Kjører et halvveis selvkomponert program der jeg varmer opp med å gå fort i 5 minutter, så kjører jeg et intervallprogram på 12 minutter som jeg har fått anbefalt. Etter det roer jeg ned med 5 nye minutter rask gange før jeg tar de siste 8 minuttene i rolig jogg. Litt stolt av at jeg vippet mølla opp i 2% stigning på de siste 8 minuttene.

Trenger jeg si at svetten rant etter den runden? Men pusten og pumpa holdt ;) .

Skrevet

Noen dager er bare :glare::frustrert::sinna::kjempesinna:

I dag er en sånn en. Det har jo vært en del tumulter i på jobb i det siste. Jeg føler jeg gang på gang blir forbigått i ymse saker og har tatt det opp. Fått vite at det er ting ved personligheten min (*peker på sinnasmiley*) som gjør meg uegnet for å "satses på".

Jeg tror jeg har et noenlunde realistisk syn på meg selv så jeg er villig til å se de påståtte feilene. Joda, de er der. Det jeg sliter mer med er å se dem som feil, siden jeg vet mange (menn) som har hatt de samme egenskapene og som har tatt av opp gjennom systemet.

Det føles pokker så urettferdig og det gjør vondt.

I etterkant av tumultene så prøvde jeg å stake ut ny kurs. Man gjør gjerne det når man ser at dører lukkes. I dag mistenker jeg at jeg fikk den i fleisen også. Jeg tror nok en kollega vil bli skjøvet inn i den stillingen. Ingen dårlig kandidat i så fall, bevares, men jeg tror jeg kunne blitt minst like god.

Attpåtil opplevde jeg at en kollega som jeg selv til dels har lært opp uten å blunke fikk overlatt en oppgave som jeg har hatt siste halvannet år. Det gjorde vondt det også.

Jeg tror nok jeg hadde et lite sammenbrudd, for jeg snek meg stille ned på kontoret etterpå og gråt i 6 timer. Ca. nonstop. Heldigvis sitter jeg med oppgaver tilknyttet et større prosjekt og det er konsentrasjonsarbeid som forsvarer "lukket dør" innimellom. Den fordelen benyttet jeg meg av i dag.

Det er godt jeg bare skal være hjemme i kveld, jeg er ikke spesielt presentabel. 6 timers gråting gjør ikke mye bra for utseendet.

Men hva pokker gjør jeg nå? Den teoretisk enkle løsningen er å finne meg en ny jobb og flytte. I praksis er det litt verre for jeg liker faktisk faget mitt og kan ikke få jobb alle mulige steder. Det er minuset ved å være spesialisert. Dessuten vil det bety "å gi seg". Det er liksom ikke helt "meg".

Løsningen er satt på vent.

Erfaringsmessig dukker det alltid opp nye muligheter, så jeg antar det skjer denne gangen også, men hvor "ødelagt" kommer jeg til å være innen så i tilfelle skjer. Det er spørsmålet. Jeg kjenner jo disse stadige tilbakemeldingene om at jeg ikke skal satses på gjør noe med meg. Det ironiske er at det er meg "alle" kommer løpende til når de skal ha svar.... Nesten uansett problemstilling. Det sier meg at jeg ikke er så ubrukelig at jeg ikke burde være verdt å satse på. (Den setningen ble ikke helt god, tror jeg? :klo: )

Jeg kjenner også at all denne "ikke-satsingen" gjør ting med meg. Den gjør meg etterhvert mindre raus med kolleger. Jeg føler jeg hjelper og instruerer og forklarer og lærer opp, og alle raser "forbi" meg, og det gjør meg etterhvert mindre raus og sender meg i retning av å være et hespetre jeg ikke vil være.

Hespetre er uprofft.

Men jeg blir så sliten av å hjelpe og dytte og trøste alle rundt meg, og aldri komme noe sted selv.

Det blir mye når det kommer på toppen av den allerede håpløse livssituasjonen utenfor jobb. Andre har familie og venner å komme hjem til og får sporet tankene over på andre ting. Som singel og lokalt venneløs så har ikke jeg den muligheten for avsporing. Jeg har lagt opp til noen vennehelger utover våren for jeg kjenner jeg trenger å lufte hodet, men samtidig så er det også slitsomt - rett og slett pga. avstand.

Det sies det er i motbakke det går oppover.

Min erfaring er at det er veldig slitsomt med konstante motbakker. Jeg ønsker meg en slette og aller helst litt nedoverbakke. Etter konstant motbakke siden 1993 så synes jeg jeg kunne fortjent det nå.

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...