Gå til innhold

Hvordan er det med dere andre?


nat26

Anbefalte innlegg

Hadde IKM 06 okt,i går når jeg gikk på do for å tisse begynte jeg å blø.Fikk mensen 5 dager for tildlig,hadde en syklus på 23 dager denne måneden.Jeg ble så lei meg og satt på do lenge og gråt.Uff,er i pp4 vet det ikke er lenge med tanke på at det er andre her som har prøvd i ett år eller lengre.Men jeg blir altså så lei meg.Blir dere andre lei dere når mensen dukker opp?Alle blir seff det,men er det sånn at dere gråter f.eks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For meg er situasjonen litt annerledes: jeg har mista mensen etter p-pillebruk. Men ja, det hender jeg gråter i fortvilelse.

Og hvis jeg noen gang får igjen EL så kommer jeg nok sikkert til å gråte noen bitre tårer når jeg får mensen/negativ graviditetstest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg har det variert litt. Forrige gang var jeg nesten en uke på "overtid", og da ble jeg veldig skuffet da jeg fikk mensen. Ellers har jeg ikke tenkt så grådig mye over det, bare en "ja, ja, vi får prøve igjen"-tanke. Har IKM i begynnelsen av neste uke, og kjenner meg veldig premenstruell, så det blir ingen bombe for meg om jeg ikke er gravid denne gangen heller. Har vel avfunnet meg med at det kan ta litt tid og forsøker å ikke stresse med det. Men det er innimellom lettere sagt enn gjort :-?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

vet hvordan du har det...

vi er nå i pp10 eller 11, kommet litt ut av telling. og ja, det er for jæ**** hver gang.

men må si som legen sa: bare stå på, det løser seg nok...på en eller annen måte.

hadde det bare vært lettere om holde mot å humør oppe når sånt skjer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yes! Her grines det i bøtter og spann hver gang det ikke går! Prøver å ikke gire meg opp og ha for høye forhåpninger, men når man får bekreftet at det ikke gikk denne gangen heller, klarer jeg ikke å la være å bli skuffet. Vi er i PP 7 (eller var det 8?), så det er jo ikke så lenge, men når man er omgitt av (ellers oppegående) mennesker som slenger rundt seg med kommentarer a la "dere vil ikke ha barn snart dere da?" etc., er det ikke lett å fokusere på andre ting og slappe av heller (utrolig hvor ubetenksomme folk kan være...).

Kort sagt går jeg for tiden gjennom perioder hvor jeg er

-frustrert (over hvor vanskelig dette kan være...)

-redd (for at vi aldri skal klare det)

-sint (fordi jeg vet at vi vil bli gode foreldre, mens andre som aldri skulle hatt barn, produserer babyer på løpende bånd..)

-maktesløs (fordi jeg ikke aner hva vi skal gjøre for å klare det..)

-irritert (på alle som snakker, spør og kommenterer uten å tenke på hvor sårende slike spm og kommentarer er..)

Men så, når skuffelsen legger seg etter noen dager, er jeg stortsett klar for en ny PP...håper det blir sånn denne gangen også, selv om det ikke føles sånn akkurat nå... :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:klem:

Hjelper vel ikke, men jeg tenkte jeg skulle si at jeg var slik jeg og. Og til slutt gikk det etter 9?mnd tror jeg! Bare å tørke tårene, og hiv seg ut i det igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cinzia, ikke innlogget.

"Hjelper vel ikke, men jeg tenkte jeg skulle si at jeg var slik jeg og. Og til slutt gikk det etter 9?mnd tror jeg! Bare å tørke tårene, og hiv seg ut i det igjen!"

Jeg synes faktisk det hjelper å høre dette. Det er alltid godt å høre at folk som har prøvd ei stund, får det til. Det er nemlig veldig lett å overbevise seg selv om at når man ikke har fått det til etter noen PP, så vil det aldri gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem:

Hjelper vel ikke, men jeg tenkte jeg skulle si at jeg var slik jeg og. Og til slutt gikk det etter 9?mnd tror jeg! Bare å tørke tårene, og hiv seg ut i det igjen!

Klart det hjelper agurk:)Godt å høre andre som har fått det til,da tenker man at snart er det vår tur og dermed blir det mye lettere å prøve igjen.Men jeg tenker jo det verste hele tiden,at vi kanskje aldri skal få det til.Men får bare prøve videre,gir ikke opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gråter også, men ikke fordi jeg får mensen, men fordi jeg ikke får den. Har en hormonfeil som gjør at jeg ikke får mensen og derfor ikke kan få barn før jeg er behandlet for det.

Jeg gråter stadig vekk av fortvilelse, utålmodighet og all annen elendighet. Av og til er det sånn at jeg føler meg aom en ikkefungerende kvinne...at jeg ikke er som jeg skulle ha vært liksom...og det er veldig vondt.

Så du er nok ikke alene i din frustrasjon.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Nå har vi prøvepause og jeg merker at det går lettere da, men når vi en gang begynner å prøve på ny baby så kan jeg tenke meg at det blir som sist. Det kommer til å kverne mange tanker i hodet og fortvilelsen over å ikke ha klart det igjen er temmelig kjip.

Nå er jeg såpass heldig at vi har en datter fra før av så egentlig har jeg ikke så mye å klage over heller da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Jeg gråt aldri, men husker jeg hadde lyst til å gjemme meg i en mørk krok, eller krype under dyna og bli der, hver gang jeg fikk mensen.

Men, vi fikk blink i vår 14 prøveperiode (tok litt over 2 år, hadde veeeldig lange og rare sykluser), og resultatet er ei flott lita jente på 8 uker som ligger og pludrer ved siden av meg nå! Nå sier jeg at det tok så lang tid fordi det var den tiden som krevdes for å få et så nydelig resultat :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sluttet å gråte over at mensen kommer. Men har hatt mine dager under dyna i sorg og skuffelse ja.

Nå må mensen bare komme om den vil. Det får gå på slump om det går, for helt ærlig så passer det ikke så bra akkurat nå. Vi prøver ikke panisk å lage baby, men vi bruker ikke prevensjon heller. Tenker littegranne på EL og sykluser, men jeg griner som sagt ikke lenger når mensen kommer. Sist ble jeg ikke ørlite skuffet engang. Jeg vet at det kommer til å ordne seg, men kanskje ikke akkurat nå. Og tanken på at vi kanskje blir 30 innen vi blir foreldre er faktisk ikke så skremmende lenger.

Det er faktisk litt skremmende, at jeg har blitt så kald til det hele. Men det er kanskje bare en fase? For selvfølgelig kommer jeg til å bli overlykkelig den dagen spiren sitter! Vi har tross alt ventet på det i nesten to år- jeg enda lenger. De bruker jo litt tid disse mannfolka.. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud jeg gir opp den mensen-greia jeg.Som sagt jeg fikk mensen på fredag.Mandag var jeg ferdig,blødde ikke natt til mandag,ikke hele mandag heller.I dag var jeg på trening og plutselig begynte jeg å blø.Så ga det seg etter noen timer,og nå er det på'n igjen.Er det noen som kan forklare meg hva som skjer?Skjønner ingenting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...