Dåp eller navnedag

[vl800]

Hva er deres synspunkt om dåp iforhold til navnedag. Vi har valgt navnedag, og det tror jeg kommer til å lage litt dikusjoner i familien vår.

Dåp er en tradisjon i familien, men det er det også.

Jeg tror med hånden på hjerte at ingen i familien har satt seg inn i hva dåp egentlig er.

Vi kan ikke stå dere å love at barnet skal oppdras i en kristent hjem. Kristendom står for så mye som ikke jeg kan stå for.

Dessuten så har ikke dåp av barn noe med kristendom å gjøre, dåp av barn kom først under svartedauen, da hastet folk til kirken for å få gjort sine barn rene før de ble tatt av pesten( Et nyfødt barn som ikke har hatt mulighet til å synde enda). Ifølge bibelen så var det bare voksne som ble døpt.

Så hva ville dere valgt? Ville dere valgt dåp for tradisjonens skyld eller ville dere valgt det dere står for?

[Gjest gurimalla]

Jeg kommer nok aldri til å velge dåp hvis jeg får barn.

Jeg synes dere skal gjennomføre valget deres. Med den begrunnelsen du benytter her vil nok de fleste forstå valget ditt.

Hvis barnet vil, kan det døpes når det har blitt gammelt nok til å bestemme selv.

[Gjest Nelle (ikke innlogget)]

"Dåp er en tradisjon i familien"

Ikke rart dåp er en tradisjon i familien -det er det i de fleste familier. Nettopp fordi det ikke har finnes noe alternativ til kirkedåp før de siste 10-15 årene.

Nelle

[vl800]

Men på de 10 -15 årene du snakker om så kan man faktiskt ha snudd på den tradisjonen uten problem. Det er faktiskt idag også steder der det ikke er noen alternativer til dåp og det er jo synd for de. Jeg tror ikke det er så mange i min generasjon som har noe som helst forhold til kristendomen idag. Og tvert imot dåp. De fleste vet faktiskt ikke hva det vil si å døpe et barn.

Jeg tror ikke jeg fikk med meg hva du (Nelle) egentlig mente om saken, er du for eller imot dåp/navnedag?

[Nelle]

Hei igjen!

Når jeg selv får barn vil det være helt uaktuelt for meg å døpe de i kirka. Dette fordi jeg mener kirka står for så mange verdier som jeg selv ikke kan identifisere meg med.

Jeg tør påstå at svært mange velger å døpe barna sine nettopp fordi det er en "tradisjon" i familien. Etter min mening blir dette litt feil grunnlag for dåpen.

En tradisjon er en tradisjon -men allikevel; en tradisjon kan fint brytes uten at livet går til spille av den grunn.

En gang leste jeg et typisk "klara klok" innlegg i et ukeblad. En bestemor var dypt bekymret for sine barnebarn fordi de ikke var døpt. Hun fortalte at hun gråt seg i søvn hver kveld fordi hun visste at barnebarna ville komme til helvete om de døde -i og med de ikke var døpt.

For meg blir dette ikke annet enn patetisk -et storm i et vannglass. Jeg tror på Gud og Jesus og de gutta der, men velger å tro på min måte. Jeg har ikke noe forhold til hverken Jævelen eller Helvete -derfor bekymrer det meg ikke det minste hvor jeg skulle ende opp når jeg en gang dør. Det bekymrer meg heller ikke hvor mine eventuelle barn måtte ende opp når de dør.

Etter all sannsynlighet kommer jeg heller ikke til å ha noen navnedag i regi av Humanetisk Forbund når jeg får barn. Men kommer nok til å samle sammen til en fest på eget initiativ for å "feire" det nye barnet og for å gi det et navn.

Nelle

[Kris]

Hei!

Jeg må si meg enig med Nelle.

Om jeg noen gang skulle få barn, så vil jeg garantert forfekte at barnet ikke skal døpes. Jeg ville heller ikke velge noe alternativ, men synes Nelles forslag om å be inn til fest og feire barnet, og samtidig gi det et navn er et meget godt alternativ.

Selvfølgelig måtte det bli en diskusjon, om moren ville døpe barnet, og kanskje ville dåp bli løsning likevel, men det ville uansett måtte bli en diskusjon.

I forhold til meg selv så ser jeg to hovedproblemer ved barnedåp.

Det ene er selvfølgelig at blant nordmenn flest i dag så legges det ikke mer i kristne handlinger enn at det er en tradisjon.

De fleste døper nok barna av den grunn fordi det er vanlig å gjøre det, og legger ikke mer i det. Jeg vet det kanskje er en dristig påstand, men jeg tolker det ut i fra samfunnet slik det er, og de i min egen familie og vennekrets.

Jeg er selv fadder til et par små barn, da jeg ser en del greie forpliktelser i forhold barna, noe jeg syntes var riktig av meg å påta meg.

Derimot gav jeg klar beskjed om at jeg ovehode ikke vill ta ansvar for noe av det religiøse aspektet fadderdelen innebar. Lære om kristendommen, bønn etc.

Det fikk jeg beskjed om at ikke spillte noen rolle.

Så til mitt hovedargument mot barnedåp, og ikke dåp generellt.

Når et menneske skal innlemmes i en religion, bør det få lov til å velge dette selv. Ved barnedåp tvangsinmelder man et barn i en religion, uten at det har noen mulighet til å velge selv.

Greit, la skolen ta barna med i gudstneneste til jul etc., kun om foreldrene ønsker det, og la dem lære om vår nasjonale religion, men ikke tvangsinnmeld dem i noe de kanskje ikke ønsker.

Jeg har blant annet hørt at det er riktig å døpe dem siden de tross alt skal konfirmeres,o og at det det kan være tøfft å la seg døpe som 15 åring, i forkant av konfirmasjon.

Egentlig tror jeg denne forklaringen bare er en billig måte for foreldrene å si det på, siden de oppnår en egen tilfredsstillese ved å få døpe barna.

Det er trolig en like tøff, om ikke tøffere handling for en 15 åring å velge å annulere dåpen eller å melde seg ut av noe et lite menneske er blitt påtvunget!

Jeg vet de ikke trenger det for å la være å konfirmeres, men noen ønsker kanskje ikke kristendommen i det hele tatt.

For å dra temaet litt videre, så mener jeg at ingen i dette land burde ha noen form for rett til å påtvinge noen religion.

Så vidt jeg har forstått finnes det vel ingen forkynning i skolen lenger, og jeg mener skolen og lærere ikke under noen omstendighet skulle ha noen form for rett til å prøve å påtvinge barn og ungdom kristendommen, om foreldrene, og barna selv ikke ønsker det!

mvh

[Silfen]

Jeg har navnet begge barna mine gjennom HEF.

Jeg aktet heller ikke stå i kirken å lyve mens jeg sier jeg skal oppdra de i et kristent hjem.

Jeg tror ikke på Gud, for meg er Jesus kun et eventyr. Dermed blir det helt feil for meg å stå i en kirke og døpe barna mine.

[Gjest Anonymous]

Min sønn er verken døpt eller har hatt navnedag. Navnet fikk han det øyeblikket har ble født og jeg ser ingen grunn til å invitere til fest flere uker etterpå for å feire at han har fått navn.

Dåp har også vært utelukket, jeg her ikke noe forhold til noen slags religion og synes det skal være opp til min sønn selv å velge dette når han blir gammel nok til det.

Jeg er selv fadder til et tantebarn men det er kun på grunn av at det er jeg som vil ta meg av henne hvis hun noen gang skulle bli foreldreløs. Noen av det presten sa i hennes dåp var blant annet at "hun var unnfanget og født i synd .... men fikk nå tilgivelse og ble tatt imot av gud". Jeg ble i alle fall enda sikrere i min sak da jeg hørte det.

nero

[Majken]

Mine barn skal heller ikke døpes i kirken hvis jeg får bestemme. I min familie er dåp og konfirmasjon intet annet enn tradisjon, og har ingenting med kristendom å gjøre for vår del. Så hva er da vitsen? Forøvrig syns jeg også at konfirmasjonsalderen er for lav, men det er jo en helt annen debatt.

[Thea]

Jeg kommer til å velge å døpe barna mine når den tid kommer siden både jeg og kjæresten er "kristne" i den forstand.

Venninna mi er også "kristen" men hun har barn med en gutt som et katolikk så de hadde navnedag på gutten sin.

[Gjest Solskinn]

Verken jeg eller mine søsken er døpt - og det begynner vel å bli noen år siden vi kom til verden (uæææ) :blunke: . Det ble ramaskirk fra besteforeldre, men de fikk pent lære seg å leve med det. Jeg har i alle år hatt livssyn og ikke kristendom på skolen, men hadde mange kristne venner i ungdomsårne, og da jeg kom til konfirmasjonen satte jeg meg så godt jeg kunne inn i hva kristendommen står for og bestemte meg for at jeg ikke trodde. Men det er ikke ett enkelt valg, og jeg er vel enig med Majken om at man er litt for ung.

For meg er det like uakuelt å døpe barne mine som det er å gifte meg i kirken. Jeg tror heller ikke vi kommer til å ha noen alternativ navnefest.

[Nelle]

Mange bra innlegg her!!

Jeg tror nok hovedgrunnen til at jeg ønsker å invitere til en fest i privat regi for å "feire" barna mine er mest pga. jeg er veldig interessert i tekstilhistorie, og sannsynligvis vil komme til å kreere et festplagg for babyen. Så da trenger jeg jo en legitim anledning til å benytte plagget også

Dessuten er det jo ikke SÅ ofte man har en unnskyldning til å be sammen venner og kjente (og familie) til fest!

Nelle

[Klips]

Dåp er fullstendig uaktuelt.

Vi giftet oss også borgerlig, så jeg tror faktisk flere i familien er oppsatt på at vi skal følge den ukirkelige trenden, det har blitt mange utrolig lange kirkebesøk i forbindelse med dåp i det siste, tydeligvis flere som er lei...

Jeg tror nok det er flere som er kristne enn vi ateister tenker over i dagliglivet. Og så har jeg støtt på "for sikkerhets skyld" holdningen, men det blir jo helt meningsløst, da må man jo omskjære og sminke øynene med kull osv. osv. for å holde seg inne med alle religioner "for sikkerhets skyld"

Men navnefest blir det. Ser ingen grunn til å gå glipp av en feiring!?!

Nå må vi bare se å få produsert en unge...

[Gjest Virvel]

Barnedåp og konfirmasjon er fine seremonier, men jeg synes ikke det er noe man skulle gjøre bare fordi det er tradisjon...

Nå har ikke jeg planer om å få barn sånn helt med det første, men når de en gang kommer, så tror jeg at jeg ville fått litt problemer med å stå foran en prest og masse mennesker og love at jeg skal oppdra barnet mitt i den kristne tro, når jeg vet at jeg ikke kommer til å gjøre det. Ville følt meg så utrolig hyklersk...

Som en annen også skrev her, synes jeg det er viktig at et menneske selv får bestemme hva slags livssyn h*n vil ha, og en baby er jo litt liten til å ta stilling til noe slikt

Jeg er forresten ikke døpt selv heller, mamma er ærligheten selv, og hadde ikke noe lyst til å love noe hun ikke kunne holde... Jeg har vel blitt litt påvirket av henne tenker jeg, hehe.

[Henna]

Vi har heller ikke døpt gutten vår, av den grunn at vi selv ikke er religiøse og selv ikke døpt.

Nå dere snakker om navnedag, hva mener dere da. Velger dere selv ut en dato istedet for en dåpsdato og samler familie og venner?

Skal denne dagen isåfall feires eller på noen måte minnes hvert år?

[vl800]

Det som menes med navnedag, er at man har en seremoni gjennom Humanetisk forbund. Der har man en seremoni på lik linje med dåp,barnet får et navn, men det er da ikke noen relgion og vann innblandet. Men får et bevis som forteller navnet til barnet, og man blir de selvfølgelig ikke meldt inn i statskirken.

Ta kontakt eller gå inn på sidene til Humanetiske forbunds sider på nett. Eller søk på Humanetisk forbund, da finner du ut masse.

[Gjest Tiiit]

Selv har vi valgt å døpe barna våre, fordi både mannen min og jeg er kristne. Jeg synes det er fint å kunne la barna bli døpt slik at de tilhører den Gud som jeg setter min lit til.

Jeg skjønner at mange som ikke tror synes det er vanskelig å skulle gå til kirken å la barnet bli døpt. Nå er det faktisk omkring 90 prosent som gjør det, og det synes jeg er fint. Tror slett ikke alle gjør det ut fra tradisjonen alene, men fordi de synes de gjør noe riktig overfor sitt barn. Mange tror på Gud og Jesus selv om de ikke finner seg så vel tilrette med alle stridsspørsmål og konflikter innenfor og utenfor kirken. Gud er også heldigvis større enn oss mennesker.

Ellers så syns jeg ethvert barn som fødes fortjener en fest/markering/fering, for ingenting er vel større under enn et nyfødt barn?!? Derfor synes jeg navnefest/fødselsfest eller hva en måtte kalle det også går an, dersom en ikke har noe forhold til den kristne dåp, eller andre religioners ritualer omkring nyfødte. :D

[Gjest Anonymous]

Hei!

Vi hadde navnefest for min datter i regi av Humanetisk forbund. Det var en flott og høytidelig seremoni med sang, musikk og overrekkelse av det de kalte "navnetavle", et ark med et fint vers og navnet på.

Vi bor i Oslo, men tror disse seremoniene arrangeres flere steder i landet. Datoen var fastsatt fra HEF sin side. De arrangerer disse seremoniene flere ganger i året. Dagen vi hadde navnefesten kommer vi ikke til å feire senere. Det gjør man vel ikke med dåpsdager heller?

Skulle min datter finne ut at hun er kristen når hun blir større får hun la seg døpe senere. Da har hun i allefall tatt et standpunkt til forholdet rundt livssyn og tro!

[Fru.com]

Vi har døpt vår datter. Vi var ikke i tvil om at det var det riktige å gjøre for oss. Vi vil at hun tar valget selv når konfirmasjonen nærmer seg. Vi vil ikke bli lei oss eller skuffet dersom hun ikke ønsker å konfirmere seg, det er helt opp til henne.

Selv vil jeg og mannen min ikke kalle oss kristne, men vi har beholt barnetroen. Vi synger også en "kveldsbønn" sammen med datteren vår hver kveld(Kjære Gud jeg har det godt....).

[vl800]

På meg så virker det som om de fleste som døper idag, ikke vet hva dåp egentlig står for. Er det noen av dere som visste at dåp av barn egentlig ikke har noe med kristendommen å gjøre. Døperen Johannes døpte bare voksne, ikke barn. Dåp av barn kom først under svartedauen, da kom folk springende til kirken for å døpe sitt barn før det døde, fordi det ikke var rent. Det levde i synd fram til det var døpt. Noe så dumt, det har jo såvidt rukket å komme til verden, så har barnet syndet alt.

De fleste som døper idag , gjør det kun av tradisjon, ikke noe annet. Så godt som alle jeg har snakket med om dåp, har ikke hatt noen ide om hvorfor og hva dåp egentlig er. Er ikke det noen man bare gjør da? Er ikke det en tradisjon da?

Jeg synes det burde være en plikt av foreldre å faktiskt sette seg inn i hva man egentlig melder barna sine inn i, det er det ikke mange som gjør.