Vanskelig å snakke med noen....

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har ikke brukt prevensjon på flere år.....fire tenker jeg. Vi har ikke vært aktive prøvere hver mnd da han er en del borte i forbindelse med jobb.

Vi er gift og over 30 år begge to, vi har gode jobber, god økonomi, hus, biler og båt.....og alt skulle jo ligge til rette for å bli en liten familie, men det skjer bare ikke.

Vennene rundt oss får barn på løpende bånd og alle spørr om ikke vi skal ha barn snart..... Vi svarer at vi syntes vi er på et så fint sted i livet nå at vi vil vente litt til, altså en sannhet med modifikasjoner.....visst er vi på et fint sted, mye tid til reiser og hverandre.....men vi vil jo egentlig ikke vente!

Jeg syntes denne sorgen er SÅ vanskelig å snakke om, selv med mannen min, og fastlegen tørr jeg ikke en gang tenke på å ta det opp med. Jeg jobber en del med han, og vi kjenner hverandre godt.....

Venninnene mine vil ikke forstå, de sier "bare slapp av....så sitter'n plutselig" men jeg klarer ikke slappe av..... Jeg kjenner etter tegn til graviditet hele tiden, tar alle forhåndsregler og jeg blir like skuffet og lei meg hver mnd mensen kommer.

Nå kjenner jeg ei som ikke fant ut at hun var gravid før i uke 24, fikk bare negative tester både hjemme og blodprøver hos legen før uke 24, og hadde mensen som vanlig....Og nå tenker jeg bare at det kan jo være sånn med meg også.....

Puppene er ømme, megen føles øm og oppblåst, jeg er trøtt hele tiden.....

Men om 5 dager kommer nok mensen hit igjen.....trofast som alltid!

Kan man gå rett til en privat gyn.klinikk og få hjelp uten at fastlege involveres?

Anonymous poster hash: eb29e...a61

[LittleBabyBlue]

Kjenner meg litt igjen her. Snakket ikke med noen om at vi prøvde. Visste det ville bli enda flere spørsmål. Nå som vi driver med ivf har vi vært åpne. Satt langt inne å dra til fastlegen også. Da var vi liksom offesielt ufrivillige barnløse. Kjente ingen sorg da, men gjorde det når testsvaret kom og det var noe galt med meg. Man må gå litt inseg selv og innse at barnløshet og å be om hjelp er ingen skam. Du er heller ikke alene. Er ca 3000 par i året eller no.

Etter 4 år er det ikke tvil. Dere trenger hjelp, og det må dere skaffe nå. Med utredning og ventetider tar det 1 år. Så kan det bli noen forsøk før det klaffer.

Hvis du har en fastlege du føler du ikke kan snakke med må du bytte, sånn helt generelt. Ikke mye nyttig med en fastlege man aldri bruker. Hvis du snakker med fastlegen så får du en henvisning til gynekolog for utredning.

Om man kan ta det privat uten henvisning vet jeg ikke, vet bare at det koster, men noen selger også pakkeløsninger på flere forsøk.

[Gjest Gjest_Idja]

Ja du kan gå rett til privat gynekolog, uten henvisning. Det koster så klart litt, men man skal jo ikke til legen hver uke, så det er ikke all verdens. Privat gynekolog kan også henvise dere videre til offentlig behandling om det skulle bli aktuelt (for eksempel prøverør).

 

Husk at det like gjerne kan være mannen din som er problemet, så ta med han til gynekologen (hvis han ikke vil gå til fastlegen og be om sædprøve). 

 

Lykke til! Det er masse hjelp å få, og i det private går ting fortere, det trenger ikke ta ett år! Det er ikke sikkert dere er noen "komplisert case".

 

Og ja, bytt fastlege.

[Biloba]

Enig med å bytte fastlege hvis du synes dere er for nære til at du vil ta opp ting som plager deg.

Vi gikk privat direkte for å slippe ventetid. Ingen i prosessen har spurt etter følelser og sorg rundt barnløsheten, fokuset har vært på utredning og løsninger hele veien fra behandlere. Det trenger ikke å bli noe emosjonell blottlegging, hvis du frykter det. Å starte utredning privat vil koste noen tusenlapper. Jeg har hatt operasjon i det offentlige, totalprisen på annen utredning, behandling og medisiner til 3 ivf og noen ekstra prosedyrer ble ca 100000. I det offentlige ville det antagelig blitt nærmere 25-30000 tror jeg.

[AnonymBruker]

Enig med å bytte fastlege hvis du synes dere er for nære til at du vil ta opp ting som plager deg.

Vi gikk privat direkte for å slippe ventetid. Ingen i prosessen har spurt etter følelser og sorg rundt barnløsheten, fokuset har vært på utredning og løsninger hele veien fra behandlere. Det trenger ikke å bli noe emosjonell blottlegging, hvis du frykter det. Å starte utredning privat vil koste noen tusenlapper. Jeg har hatt operasjon i det offentlige, totalprisen på annen utredning, behandling og medisiner til 3 ivf og noen ekstra prosedyrer ble ca 100000. I det offentlige ville det antagelig blitt nærmere 25-30000 tror jeg.

Ts her.

Jeg vil aldri bytte bort fastlegen min. Han er helt suveren, men akkurat sånne ting vil jeg ikke ta med han. Men hans styrke på andre felt gjør at jeg heller tar meg råd til å betale for privat hjelp i de casene jeg ikke vil involvere han Har tatt kontakt med privat gyn klinikk nå, så får vi se hvor vi ender!

Anonymous poster hash: eb29e...a61