Venninne klager....

[AnonymBruker]

En venninne er uplanlagt gravid. Jeg er kjempeglad på hennes vegne, men det virker som jeg var mer glad for henne enn det hun var selv. Hun vet at vi har prøvd lenge. Og når hun snakker om graviditeten så bare kritiserer hun alt. At hun har lagt på seg, ser feit ut, at hun ikke kan drikke lenger og ALT hun ikke kan spise.... Jeg skammer meg over å tenke at det er så sykt urettferdig, men synes hun kanskje ikke hadde trengt å være så negativ når det er det eeneste jeg vil for meg selv...

Anonymous poster hash: b7ca8...c87

[Gjest lipgloss]

syns hun hørtes ut som en dårlig vennine som smører det inn på en kamflert måte at du ikke har blitt gravid

[Evalinn]

Kan være hun føler litt på at hun ble gravid når hun vet du prøver, og derfor klager for at det virker kjipt å være gravid hvis du skjønner? Sier ikke at det er sånn, men jeg liker ikke å tro at folk er så slemme

[Gjest O.G.]

Du Ts, kan jo smøre inn at du kan drikke øl til helgen neste gang du treffer henne. 

[kaffemor]

syns hun hørtes ut som en dårlig vennine som smører det inn på en kamflert måte at du ikke har blitt gravid

Det var da voldsomt til negative egenskaper du ilegger venninna hennes da?

Om dere er gode venninner TS, ville jeg tatt det opp med henne. Det kan godt være som Evalinn sier. At det et hennes litt klønete måte å takle det at hun er gravid og vet at du gjerne også skulle vært det.

[Biloba]

Det kan hende at hun prøver å "snakke ned" graviditeten for å ikke gjøre det verre for deg? Det er også naturlig at hun fokuserer på de negative sidene av svangerskap, hun har jo ikke valgt det selv. Klart det er noe annet å ha plager når man ikke er innstilt på å gå gravid da i utgangspunktet.

[AnonymBruker]

syns hun hørtes ut som en dårlig vennine som smører det inn på en kamflert måte at du ikke har blitt gravid

Dramaqueen-svar! Hvorfor i alle dager er dette sannsynlig?

Anonymous poster hash: 2be5c...b98

[QueenOfTheSidewalk]

Er det ikke bare å si forsiktig at du ikke føler du er den rette  hun burde klage til, siden du ønsker så dypt å bli gravid og at det gjør litt vondt når hun snakker om det? Det kan jo hende hun egentlig ikke tenker så mye over at dere prøver. 

[Gjest lipgloss]

Dramaqueen-svar! Hvorfor i alle dager er dette sannsynlig?Anonymous poster hash: 2be5c...b98

Jeg kjenner lusa på gangen,enten det eller så mangler hun noen viktige antenner,du sitter ikke å klager over at du er gravid når du vet at en annen sliter med å bli det,syns rett og slett det er dårlig stil og usmakelig.

Det får da være grenser hvor slem og ond en kan være.

[AnonymBruker]

 

En venninne er uplanlagt gravid. Jeg er kjempeglad på hennes vegne, men det virker som jeg var mer glad for henne enn det hun var selv. Hun vet at vi har prøvd lenge. Og når hun snakker om graviditeten så bare kritiserer hun alt. At hun har lagt på seg, ser feit ut, at hun ikke kan drikke lenger og ALT hun ikke kan spise.... Jeg skammer meg over å tenke at det er så sykt urettferdig, men synes hun kanskje ikke hadde trengt å være så negativ når det er det eeneste jeg vil for meg selv...

Anonymous poster hash: b7ca8...c87

 

Livet er så sykt urettferdig! Min venninne som vet at vi har prøvd i mange år, sender meg bilder av gravidmagen sin stadig vekk... hun er fornøyd med at hun er gravid. men likevel syns jeg det er unødvendig å gni inn sin egen lykke til meg som ikke får det til...

Anonymous poster hash: bf93a...6c8

[Feyfeyhey]

Den 9/8/2015 at 20.40, lipgloss skrev:

.

Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey

[AnonymBruker]

TS her.

 

Jeg vil ikke bli skjermet for utviklingen i min venninnes liv. Men samtidig har jeg ikke behov for at hun minner meg om at hun er gravid til enhver tid på meldinger etc. Ja, det stikker og jeg føler meg slem fordi jeg tenker og føler det slik. Når hun sist klagde var det også noen dager etter at jeg hadde fortalt henne hvor trist jeg var over at jeg hadde fått mensen for ente gang. Og derfor synes jeg at hun skulle tenkt seg litt om.

 

Nei, hun er ikke ondsinnet. Og kanskje er det som flere av dere skriver muligens hennes måte å undertrykke dette på fordi hun vet at jeg sliter...? Jeg snakket faktisk litt forsiktig med henne om dette i går. Jeg er redd for at hun skal skjerme meg. For jeg ønsker å være en del av livet hennes. Både gleder og utfordringer. Og jeg vil ikke at hun skal ha dårlig samvittighet overfor meg. Jeg tror bare det som stikker aller aller mest er at jeg føler hun hadde en baktanke ved å fiske etter om det hadde skjedd noe "i det siste" når det viste seg at hun var gravid hele tiden uten å si noe. Jeg føler jeg har fortalt masse og hun ikke har delt noe med meg... Og det er det som plager meg mest. Men jeg får meg ikke til å si det. Jeg tror at jeg kanskje ikke hadde valgt å dele at jeg var gravid med en gang selv hadde jeg vært det. Men da synes jeg hun kunne ha sluttet å spørre og grave i mitt privatliv. Så mange tanker...

Anonymous poster hash: b7ca8...c87

[Gjest lipgloss]

Kan også hende hun ikke tenker på det på den måten overhodet. Kan hende hun har nok med seg og sitt til at det har falt henne inn at dette kan såre venninna. Om man har blitt uplanlagt gravid, så veltes hele verden over, hele livet hennes er blitt annerledes, så å takle det og det å være gravid og det som følger med, er vel mer enn nok å ta innover seg.

 

At TS føler seg såret er jo forståelig, men dette handler ikke om henne. Trist at hun ikke klarer å få barn, og jeg håper hun gjør det en dag. Men tror venninna trenger hennes støtte akkurat nå.

Med andre ord så mangler det noen antenner,visst en ikke klarer å tenke lengre en nesa rekker

[Gjest Jessica]

Kan være hun føler litt på at hun ble gravid når hun vet du prøver, og derfor klager for at det virker kjipt å være gravid hvis du skjønner? Sier ikke at det er sånn, men jeg liker ikke å tro at folk er så slemme

Akkurat det jeg tenkte

. Jeg har av egen erfaring gjort det for å nettopp ikke gni inn egne svangerskap til mine ufrivillige barnløse venner

[Biloba]

TS her. Jeg vil ikke bli skjermet for utviklingen i min venninnes liv. Men samtidig har jeg ikke behov for at hun minner meg om at hun er gravid til enhver tid på meldinger etc. Ja, det stikker og jeg føler meg slem fordi jeg tenker og føler det slik. Når hun sist klagde var det også noen dager etter at jeg hadde fortalt henne hvor trist jeg var over at jeg hadde fått mensen for ente gang. Og derfor synes jeg at hun skulle tenkt seg litt om. Nei, hun er ikke ondsinnet. Og kanskje er det som flere av dere skriver muligens hennes måte å undertrykke dette på fordi hun vet at jeg sliter...? Jeg snakket faktisk litt forsiktig med henne om dette i går. Jeg er redd for at hun skal skjerme meg. For jeg ønsker å være en del av livet hennes. Både gleder og utfordringer. Og jeg vil ikke at hun skal ha dårlig samvittighet overfor meg. Jeg tror bare det som stikker aller aller mest er at jeg føler hun hadde en baktanke ved å fiske etter om det hadde skjedd noe "i det siste" når det viste seg at hun var gravid hele tiden uten å si noe. Jeg føler jeg har fortalt masse og hun ikke har delt noe med meg... Og det er det som plager meg mest. Men jeg får meg ikke til å si det. Jeg tror at jeg kanskje ikke hadde valgt å dele at jeg var gravid med en gang selv hadde jeg vært det. Men da synes jeg hun kunne ha sluttet å spørre og grave i mitt privatliv. Så mange tanker... Anonymous poster hash: b7ca8...c87

Baktanken er nok at hvis du hadde vært tidlig gravid da, så hadde dere vært i samme situasjon, dere kunne diskutert tanker, kroppslige forandringer osv. I starten kan hun rett og slett ha overveid abort, eller villet vente og se om det ble sa eller noe. Hun håpte gjerne at du hadde oppnådd å bli gravid før hun måtte si det, så du skulle slippe kontrasten.

Jeg blir veldig forundret over hvor vanlig det virker å være å tolke venner og familie på en negativ måte når man ikke skjønner hvorfor de har handlet som de gjorde. Det er jo folk som vil hverandre godt, ellers hadde man vel ikke vært venner?

Fortell hva du har behov for. Jeg syntes heller ikke det var stas å høre på småklaging om babyer som våknet midt på natten, da min største frykt var å aldri få oppleve å ha en liten som trengte meg. Men andre folk skjønner ikke alltid alle nyanser av din situasjon intuitivt, og ufrivillig barnløse tenker jo ikke likt seg imellom heller. Det er ikke så lett å trø perfekt i slike sammenhenger.

Dere er i hver deres kjipe situasjon, men av motsatt årsak. Begge har mistet kontrollen over kroppen og livet, du fordi kroppen ikke har begynt på det barnet du ønsker, hun fordi et barn har overtatt uten at hun planla det.