kontrollerende partner!

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart tre måneder, jeg er hodestupsforelsket og har virkelig falt for ham, MEN, et stort men, han er veldig sjalu og kontrollerende. Jeg har alltid sagt og ment at jeg ikke kan være i et forhold med en som er kontrollerende, og jeg prøver å ikke la meg kontrollere, men det er vanskelig i blant, for å unngå krangler og for ikke å såre ham, gir jeg opp og lar ham få viljen sin. Jeg ser på meg selv som gjennomsnittlig på flere områder, mens han er veldig populær og får hvem han vil, så det henger ikke på greip at han er så sjalu som han er, jeg har heller ikke gjort noe for å få ham til å bli usikker, men jeg har mannlige venner- og bekjentskaper, noe som han ikke er begeistret for og som fører til krangling. 

 

Hva skal jeg gjøre? Er det noe jeg kan gjøre for å forbedre forholdet vårt? Vil så gjerne at dette skal fungere!

Anonymous poster hash: df2ed...792

[Calleia]

"Han er populær og kan få hvem han vil.."

Jeg tenker da at du føler deg heldig som har "kapret" han...

 

Det betyr IKKE at du skal finne deg i å bli kontrollert..

Selv om han tydeligvis fremstår som Prince Charming, er det ikke sikkert innsiden står til det ytre,

Og det er innsiden av et menneske som det viktige!!

 

Ikke mist deg selv på veien. Ikke gi etter. -Sett klare grenser.

Enten så må han stole på deg, eller så må han faktisk finne noen andre å herse med! 

Endret 20. august 2015 av calleia

[AnonymBruker]

"Han er populær og kan få hvem han vil.."

Jeg tenker da at du føler deg heldig som har "kapret" han...

 

Det betyr IKKE at du skal finne deg i å bli kontrollert..

Selv om han tydeligvis fremstår som Prince Charming, er det ikke sikkert innsiden står til det ytre,

Og det er innsiden av et menneske som det viktige!!

 

Ikke mist deg selv på veien. Ikke gi etter. -Sett klare grenser.

Enten så må han stole på deg, eller så må han faktisk finne noen andre å herse med! 

 

Jeg føler meg veldig heldig, men jeg er ikke spesielt sjalu, mens han er forferdelig sjalu, prøver å ikke la ham kontrollere meg, men merker jo at jeg gir etter for å unngå krangling og uenighet. Jeg vil ikke miste ham, men i blant føler jeg at jeg ikke får pusterom pga. hans kontrollbehov. Det er bare så vanskelig å vite hva jeg skal gjøre.. Jeg vil jo ha ham, men sjalusien og kontrollbehovet blir i det meste laget i blant. 

Anonymous poster hash: df2ed...792

[Gjest Mythic]

 

Jeg føler meg veldig heldig, men jeg er ikke spesielt sjalu, mens han er forferdelig sjalu, prøver å ikke la ham kontrollere meg, men merker jo at jeg gir etter for å unngå krangling og uenighet. Jeg vil ikke miste ham, men i blant føler jeg at jeg ikke får pusterom pga. hans kontrollbehov. Det er bare så vanskelig å vite hva jeg skal gjøre.. Jeg vil jo ha ham, men sjalusien og kontrollbehovet blir i det meste laget i blant. 

Anonymous poster hash: df2ed...792

 

 

 

Når du gir etter for å unngå krangling og sure miner, lar du han både kontrollere og manipulere deg. Dere har bare vært sammen i tre måneder, se for deg livet med han etter tre år. Da er du så underkuet at du ikke eier egen vilje lenger. Men hey, så lenge han er kjekk og kan få den han vil, er det vel ikke så nøye?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg veldig heldig, men jeg er ikke spesielt sjalu, mens han er forferdelig sjalu, prøver å ikke la ham kontrollere meg, men merker jo at jeg gir etter for å unngå krangling og uenighet. Jeg vil ikke miste ham, men i blant føler jeg at jeg ikke får pusterom pga. hans kontrollbehov. Det er bare så vanskelig å vite hva jeg skal gjøre.. Jeg vil jo ha ham, men sjalusien og kontrollbehovet blir i det meste laget i blant.

Anonymous poster hash: df2ed...792

Han er mest sannsynlig sjalu fordi han ikke stoler på seg selv og automatisk resonerer at når han kan være utro kan du være utro. Du burde virkelig ikke finne deg i å bli kontrollert. Det vil ikke bli bedre. Du vil miste venner. Du vil angre på at du fant deg i det. Du vil bli psykisk kjørt ned. Lær av oss som har vært i dine sko og klipp av kontrollen hans. Si klart i fra at om han ikke gir seg med sånt tull så orker du ikke være med han.

Anonymous poster hash: d0ab8...24a

[AnonymBruker]

Når du gir etter for å unngå krangling og sure miner, lar du han både kontrollere og manipulere deg. Dere har bare vært sammen i tre måneder, se for deg livet med han etter tre år. Da er du så underkuet at du ikke eier egen vilje lenger. Men hey, så lenge han er kjekk og kan få den han vil, er det vel ikke så nøye?

 

Det er vanskelig, hele situasjonen, jeg er veldig glad i ham (og selvsagt ikke pga. at han er kjekk) og vil at det skal fungere, kan faktisk ikke tenke meg å være uten ham. Han er sjalu, veldig sjalu, kontrollerer mye av det jeg gjør... Men jeg aner ikke hvordan jeg skal få ham til å slutte å være slik? Vi har hatt krangler hvor jeg har fått viljen min, men da har jeg sagt i fra strengt at det ikke fungerer at han bestemmer ditten og datten, og da gir han seg, men er litt mutt en stund, sier da "greit, men da må du ikke... blablabla." 

Anonymous poster hash: df2ed...792

[AnonymBruker]

Han er mest sannsynlig sjalu fordi han ikke stoler på seg selv og automatisk resonerer at når han kan være utro kan du være utro. Du burde virkelig ikke finne deg i å bli kontrollert. Det vil ikke bli bedre. Du vil miste venner. Du vil angre på at du fant deg i det. Du vil bli psykisk kjørt ned. Lær av oss som har vært i dine sko og klipp av kontrollen hans. Si klart i fra at om han ikke gir seg med sånt tull så orker du ikke være med han.

Anonymous poster hash: d0ab8...24a

 

Det har jeg faktisk tenkt litt på, men samtidig tror jeg ikke han kan være utro, han er trofast, så vidt jeg vet, og han har, etter at vi ble sammen, nesten sluttet å drikke og gå ut, men greia er det at han vil at jeg heller ikke skal gå ut (og jeg er ikke ofte ute på byen), og de gangene jeg skal finne på noe sammen med kompiser, ja, da blir han nesten krigersk. 

 

Skal være strengere med ham neste gang det skjer, det er bare det at jeg er litt konfliktsky.

Anonymous poster hash: df2ed...792

[Gjest Mythic]

 

Det er vanskelig, hele situasjonen, jeg er veldig glad i ham (og selvsagt ikke pga. at han er kjekk) og vil at det skal fungere, kan faktisk ikke tenke meg å være uten ham. Han er sjalu, veldig sjalu, kontrollerer mye av det jeg gjør... Men jeg aner ikke hvordan jeg skal få ham til å slutte å være slik? Vi har hatt krangler hvor jeg har fått viljen min, men da har jeg sagt i fra strengt at det ikke fungerer at han bestemmer ditten og datten, og da gir han seg, men er litt mutt en stund, sier da "greit, men da må du ikke... blablabla." 

Anonymous poster hash: df2ed...792

 

 

Du kan ikke endre et annet menneske. Og det siste eksempelet ditt viser jo bare at han er manipulerende. Som sagt, dere har bare vært sammen i tre måneder, og har det sånn allerede. Stort, rødt flagg i mine øyne, men hvis du virkelig vil leve sånn, så er jo det opp til deg.

[AnonymBruker]

Offf... Kom deg bort!! Han forkjenner ikke eit liv med deg.. Du ender opp med å bli så knust! Typen min va nett lik, kunne nesten trudd da va han du snakka om Hehee.. Ingen forkjenner å leva med ein sånn sjalu fyr.. vold, utroskap og lyging er ein vanlig ting i ditt liv til slutt.. Lykke til håpe du ikke må i gjennom da samma som meg..

Anonymous poster hash: 5e4e6...0fe

[Vampen]

Når du gir etter for å unngå krangling og sure miner, lar du han både kontrollere og manipulere deg. Dere har bare vært sammen i tre måneder, se for deg livet med han etter tre år. Da er du så underkuet at du ikke eier egen vilje lenger. Men hey, så lenge han er kjekk og kan få den han vil, er det vel ikke så nøye?

 

 

Du kan ikke endre et annet menneske. Og det siste eksempelet ditt viser jo bare at han er manipulerende. Som sagt, dere har bare vært sammen i tre måneder, og har det sånn allerede. Stort, rødt flagg i mine øyne, men hvis du virkelig vil leve sånn, så er jo det opp til deg.

 

This! 

 

Jeg hadde vært skeptisk. En fyr som er kontrollerende og manipulerende så tidlig i forholdet blir neppe bedre etterhvert. 

[Gjest Mythic]

This! 

 

Jeg hadde vært skeptisk. En fyr som er kontrollerende og manipulerende så tidlig i forholdet blir neppe bedre etterhvert. 

 

Vi er så enig i disse "manipulerende mannfolk-trådene"

At han er sånn så tidlig i forholdet er helt klart et stort faresignal, og det blir sannsynligvis bare verre og verre. 

[Suss81]

Vi er så enig i disse "manipulerende mannfolk-trådene"

At han er sånn så tidlig i forholdet er helt klart et stort faresignal, og det blir sannsynligvis bare verre og verre.

Iallefall når alle viser seg fra sin beste side i starten av forholdet. Om dette er den beste siden, hvordan er da den verste?

[Vampen]

Vi er så enig i disse "manipulerende mannfolk-trådene"

At han er sånn så tidlig i forholdet er helt klart et stort faresignal, og det blir sannsynligvis bare verre og verre.

Ja, og jeg liker det.

Men ja, definitivt. Ubegrunnet sjalusi, manipulasjon og kontrollbehov er i seg selv skumle tegn. Hadde det dukket opp tidlig i et forhold, så hadde jeg begynt å padle mot land så fort jeg bare kunne.

[absinthia]

Kom deg unna før dere får barn, du blir lettere å kontrollere og det blir ti ganger verre! Har dyrekjøpt erfaring med 12 år sammen med en sånn type.

[AnonymBruker]

Du kan ikke endre et annet menneske. Og det siste eksempelet ditt viser jo bare at han er manipulerende. Som sagt, dere har bare vært sammen i tre måneder, og har det sånn allerede. Stort, rødt flagg i mine øyne, men hvis du virkelig vil leve sånn, så er jo det opp til deg.

 

 

Offf... Kom deg bort!! Han forkjenner ikke eit liv med deg.. Du ender opp med å bli så knust! Typen min va nett lik, kunne nesten trudd da va han du snakka om Hehee.. Ingen forkjenner å leva med ein sånn sjalu fyr.. vold, utroskap og lyging er ein vanlig ting i ditt liv til slutt.. Lykke til håpe du ikke må i gjennom da samma som meg..

Anonymous poster hash: 5e4e6...0fe

 

 

This! 

 

Jeg hadde vært skeptisk. En fyr som er kontrollerende og manipulerende så tidlig i forholdet blir neppe bedre etterhvert. 

 

 

Iallefall når alle viser seg fra sin beste side i starten av forholdet. Om dette er den beste siden, hvordan er da den verste?

 

Innerst inne vet jeg jo at dette ikke er riktig :-/ Det føles ikke greit når han holder på sånn, men jeg vil ikke gi ham opp.. Jeg skal i alle fall prøve å sette ham på plass neste gang han oppfører seg slik.

Anonymous poster hash: df2ed...792

[AnonymBruker]

Ja, og jeg liker det.

Men ja, definitivt. Ubegrunnet sjalusi, manipulasjon og kontrollbehov er i seg selv skumle tegn. Hadde det dukket opp tidlig i et forhold, så hadde jeg begynt å padle mot land så fort jeg bare kunne.

 

At han er sjalu kan jo være at han har opplevd at noen har vært utro mot ham, eller jeg vet ikke, sjalusi er vel ikke så uvanlig? Kontrollbehovet hans er slitsomt, helt i begynnelsen syntes jeg det var søtt, men det blir litt for mye til tider. 

 

Kom deg unna før dere får barn, du blir lettere å kontrollere og det blir ti ganger verre! Har dyrekjøpt erfaring med 12 år sammen med en sånn type.

 

Barn er ikke i planene mine, ikke før om flere år! Uff, syns hele greia er kjipt, hvorfor kan han ikke slappe mer av... 

Anonymous poster hash: df2ed...792

[Gjest Mythic]

 

Innerst inne vet jeg jo at dette ikke er riktig :-/ Det føles ikke greit når han holder på sånn, men jeg vil ikke gi ham opp.. Jeg skal i alle fall prøve å sette ham på plass neste gang han oppfører seg slik.

Anonymous poster hash: df2ed...792

 

 

Så lenge du ikke vil gi slipp, så går du inn i et kontrollerende forhold med åpne øyne. Du kan prøve å sette han på plass neste gang, men det vil alltid komme flere ganger, andre situasjoner, andre problemstillinger. Du kan aldri "vinne" i et forhold med en sånn person. Men så lenge dette er det du vil, så er det bare å sette seg og vente på neste tråd fra deg...

[AnonymBruker]

 

Jeg føler meg veldig heldig, men jeg er ikke spesielt sjalu, mens han er forferdelig sjalu, prøver å ikke la ham kontrollere meg, men merker jo at jeg gir etter for å unngå krangling og uenighet. Jeg vil ikke miste ham, men i blant føler jeg at jeg ikke får pusterom pga. hans kontrollbehov. Det er bare så vanskelig å vite hva jeg skal gjøre.. Jeg vil jo ha ham, men sjalusien og kontrollbehovet blir i det meste laget i blant. 

Anonymous poster hash: df2ed...792

 

Kom deg vekk. Han kommer aldri til å bli bedre, heller verre

Anonymous poster hash: 3d1b3...bd5

[Vampen]

At han er sjalu kan jo være at han har opplevd at noen har vært utro mot ham, eller jeg vet ikke, sjalusi er vel ikke så uvanlig? Kontrollbehovet hans er slitsomt, helt i begynnelsen syntes jeg det var søtt, men det blir litt for mye til tider.

Barn er ikke i planene mine, ikke før om flere år! Uff, syns hele greia er kjipt, hvorfor kan han ikke slappe mer av...

Anonymous poster hash: df2ed...792

Ubegrunnet sjalusi og kontrollbehov er en skummel kombinasjon. Det er noe helt annet enn å være litt småsjalu en gang i ny og ne.

[AnonymBruker]

 

At han er sjalu kan jo være at han har opplevd at noen har vært utro mot ham, eller jeg vet ikke, sjalusi er vel ikke så uvanlig? Kontrollbehovet hans er slitsomt, helt i begynnelsen syntes jeg det var søtt, men det blir litt for mye til tider. 

 

 

Barn er ikke i planene mine, ikke før om flere år! Uff, syns hele greia er kjipt, hvorfor kan han ikke slappe mer av... 

Anonymous poster hash: df2ed...792

 

Sjalusi av den grad du snakker om er ikke vanlig, nei.

Når du etter 3 små måneder, 12 korte uker, allerede finner kontrollbehovet hans slitsomt så vil jeg råde deg (av medmenneskelige hensyn) om å tenke en gang til.

 

Uansett hva du gjør så kan du ikke endre et annet mennskes innerste natur, så når du nesten snakker om å "oppdra ham" til å få bedre vaner, så blir jeg bekymret for deg.

 

Les igjennom hva du har sagt og fortalt i denne tråden, og så tenker du deg at det var din beste venninne som hadde fortalt deg det du forteller oss.

Hva slags råd hadde du gitt henne?

 

 

Anonymous poster hash: d174b...5a1