- Jeg glemmer aldri følelsen av å sitte skrubbsulten på rommet

[Gjest The damned]

Det var jo helt vanlig det å vente på rommet til vennen var ferdig å spise. Kan ikke huske at jeg synes det var så ille,men så var jeg kresen og ville helst spise hjemme

Men det varierte jo litt. Hos noen fikk jeg alltid noe å spise,og det var hyggelig det. Forstod jo at hvis det ikke var avtalt så kunne jeg ikke forvente å få noe.

Hjemme hos oss ble de alltid tilbudt et eller annet hvis de var der en stund.

Men det er en uting å forvente å få noe. Man vet jo ikke alltid så mye om økonomien til de man er på besøk hos.

[Biloba]

Vil vi beh voksne på samme måte?

Anonymous poster hash: da6ce...f2d

Det får vi finne ut av, neste måneds prosjekt blir å gå på uanmeldt besøk til 2-3 naboer etter jobb 3-4 dager i uken, og se om de tilbyr meg middag hver gang.

[AnonymBruker]

Det får vi finne ut av, neste måneds prosjekt blir å gå på uanmeldt besøk til 2-3 naboer etter jobb 3-4 dager i uken, og se om de tilbyr meg middag hver gang.

 

Jaaa, gjør det :D Og post oppdagering!

Anonymous poster hash: 31115...66f

[Gjest Mrs. Random Nick]

Tanker om denne?

 

http://www.klikk.no/foreldre/kommentarer/article1599843.ece

 

Bare slett tråden dersom den allerede er delt

Jeg deler maten vi har med barnets venners om er på besøk med glede. Jeg ønsker at de skal føle seg velkommen hos oss.

 

Har selv måttet vente på gangen i huset til en venninne da jeg var barn mens de skulle spise middag. Rommet hennes fikk jeg ikke lov til å være i da de hadde hatt besøk av en annen venninne av henne en annen dag, og hun venninna hadde visstnok ødelagt veggene hennes eller noe slikt. Skal si jeg følte meg inkludert da. Som om jeg ville gjort noe slikt. Jeg var jo barn da, men skjønte veldig godt at man ikke skulle ødelegge andres ting likevel. Så jeg gjør mitt til å få mitt barns gjester til å ha det bra hos oss.

 

Hos mitt barns venner sine familier varierer det litt hvordan det er. Noen ganger får det mat/middag i løpet av besøk, andre ganger ikke. 

Endret 18. august 2015 av Mrs. Random Nick

[Gjest O.G.]

 

 

 

Jeg synes i grunnen det må være helt fullstendig akseptabelt ikke å invitere barnas besøk til middag. Alle grunner er legitime, man må få velge selv i eget hjem. Samtidig må vi som voksne huske på at det er vårt ansvar at barna har venner, inkluderer og blir inkludert, og da kan en liten ting som ikke å opptre gjestfritt føre til at ditt barn ikke har det hyggeligste hjemmet å besøke

Anonymous poster hash: 2faca...c28

 

 

 

Selv bruker jeg å ringe foreldrene for å høre med dem om de ønsker at barnet skal spise her eller hjemme. Jeg har økonomisk overskudd til å holde et par ekstra munner med mat et par ganger i uken.

I forhold til meningene i noen av de andre innleggene, har jeg full forståelse for de som ikke har det samme overskuddet. Jeg har selv bekjente som ikke har mulighet til å mette andre enn sine egne. Det gjør dem hverken uhøflige eller mindre empatiske! Er det noen som trenger støtte, og som ikke trenger flere grunner til å føle at de "feiler", så er det denne familien.

Man burde også ha respekt for de regler og valg andre familier har - du kan velge å invitere andres barn til middagsbordet, men det er ikke din plass å dømme de som ikke gjør det.

Men jeg må dele en historie fra min egen barndom, om en familie, som i min mening, tok det hele litt vel langt!

Jeg ble aldri invitert til middag når bestevenninnen min skulle spise, selv om både hun og brødrene hennes brukte å spise hos oss. Denne familien hadde veldig romslig økonomi, så det var ikke årsaken til det. Men hos dem fikk jeg ikke vente på rommet til venninnen. All strøm som var på i andre rom enn de de oppholdt seg i, måtte skrus av. Så jeg måtte - sommer som vinter - kle på meg, og vente utenfor inngangsdøren deres. Fikk ikke engang sitte i gangen. Jeg måtte helt ut!

 

Rart at ikke dine foreldre sa noe på det. For det der er å bære ut gjestfridommen. 

 

Og hos oss er det alltid mat til alle. Jeg bjudar også på is, smoothies, frukt, popcorn og kos.

Forrige uke hadde barna overnattingsgjester 4 av 7 dager. Alle barna er alltid hos oss, og sønnen min sier at alle syns det er så hyggelig hjemme hos oss.

Og det gjør meg så lykkelig! Jeg har alltid drømt om ett hjem alle vil være i og som de ser på som gjestfritt.

Så får jeg heller spise en brødskive, eller mannen min og jeg spiser senere.

Husker nemlig godt fra min barndom hjemmene ingen ville besøke, da du følte deg uvelkommen.

 

Det her er viktige poeng. 

[Petra75]

Barna har ikke vondt av å vente en halvtime til middagen er ferdig, hvis de på død og liv ikke skal gå hjem for å spise (og det ikke er avtalt at de skal være der til middag). Dette er da bare vanlig folkeskikk det også.

 

Er det bare meg som ikke har kjøleskap og fryser fullt av mat i tilfelle uanmeldte gjester??

[Gjest Magnifiq]

Jeg har gått uten middag flere ganger fordi ungene har hatt besøk. Det sier jo seg selv. Men nabojenten som bor en trapp opp sender jeg ofte hjem for å spise.

Akkurat det gjør jeg også.

I går f.eks hadde datteren min besøk av en venninne som bor et lite stykke unna. Sendte meld til foreldrene om hun kunne spise her (spør alltid om det), og det var ok.

Hadde også besøk av tre nabogutter .

Når jeg sa ut til jentene om at det var middag, spurte guttene om de også kunne spise her. Sa da at de nok straks skulle spise hjemme, og at de kunne leke videre etter middag.

Følte meg litt kjip, men jeg ønsker jo selv å få hjem ungene til middag om de er hos naboene, noe jeg tror de fleste her i nabolaget også ønsker.

[AnonymBruker]

Satt ofte og ventet på rommet som yngre mens jeg enten lekte med leker eller spilte videospill.

Dersom jeg var over hos mine 2-3 bestevenninner så spiste jeg ofte der, men de spiste ofte hos meg i tillegg.

Foreldrene til bestevenninnene mine var svært gode venner av foreldrene mine lenge før jeg ble født, så de hadde ikke noe imot å före den gode venninnens sinn datter. 

Anonymous poster hash: 0763b...46c

[Gjest O.G.]

Det får vi finne ut av, neste måneds prosjekt blir å gå på uanmeldt besøk til 2-3 naboer etter jobb 3-4 dager i uken, og se om de tilbyr meg middag hver gang.

 

Bor du på Steinkjer eller omegn, kan du få komme på middag her hver dag. 

[Arabella]

Fordi jeg ser på gjester som et privelegium. 

 

ja, alle er fri til å gå dit de vil sånn sett, men jeg spør altså om de vil spise med oss, og om barnet vil ringe hjem og si i fra, i tilfelle de venter med mat hjemme.

 

I tilfelle de venter med mat hjemme? Barnefamilier flest spiser vel middagsmat på noenlunde samme tidspunkter, vil jeg anta. Hvor stor er sannsynligheten for at et barn som er på besøk hos deg, får beskjed fra foreldrene om å komme hjem og spise når det ringer og spør, tror du?

[Arabella]

Jeg håper jeg aldri kommer til å sitte ved middagsbordet og spise meg mett mens det er sultne barn i huset mitt som ikke får noe. Hva andre gjør får være deres sak, men jeg syns det rett og slett blir smålig.

 

Er disse sultne barna hjemløse alle sammen?

[AnonymBruker]

Barna har ikke vondt av å vente en halvtime til middagen er ferdig, hvis de på død og liv ikke skal gå hjem for å spise (og det ikke er avtalt at de skal være der til middag). Dette er da bare vanlig folkeskikk det også.

 

Er det bare meg som ikke har kjøleskap og fryser fullt av mat i tilfelle uanmeldte gjester??

 

Neida. Jeg har heller ikke overflod av mat til enhver tid. Men vi deler på det vi har, evt spiser jeg en brødskive. Det er jo ikke hver dag det blir sånn. Om det hadde blitt det, kan det hende jeg hadde sett på det litt annerledes.

Anonymous poster hash: 2faca...c28

[Arabella]

Jeg hadde alltid med meg 2-3 venner hjem fra skolen hver eneste dag. De fikk alltid mat, men fra jeg var typ 7 år var det jeg som laget middag hjemme.  Når jeg får barn vil jeg nok alltid sørge for å tilby mine barns venner mat.

 

Fra du var 7 år? Fremmelig jente du, da .

[Biloba]

Bor du på Steinkjer eller omegn, kan du få komme på middag her hver dag.

Jeg bor vesentlig lenger sør, men hjertelig takk for tilbudet:-D

[AnonymBruker]

Bor du på Steinkjer eller omegn, kan du få komme på middag her hver dag.

Jasså, så du E trønder læll ja!

Anonymous poster hash: 8a33e...a7d

[Million]

Har man råd, ork og nok mat, så deler man vel gjerne. Det tror jeg de fleste gjør. Men i en sliten hverdag med mye stress, mas og kjas og tusen gjøremål, så vil man kanskje bare ha en rolig og stille stund rundt middagsbordet med sine nærmeste familie? Og ikke måtte ofre sin egen mat for at noen andres velfødde unger skal få spise middag borte - igjen, når de har mat hjemme?

 

Jeg har ikke noe i mot at folk sender ungene hjem når de skal spise. Det er helt greit og fullt forståelig. Ikke alle har økonomi til å fø på alle andres unger hele tiden heller. Det er også forståelig.

 

Jeg har selv barn, nå i ten-årene, som har hatt mange middagsgjester på besøk opp gjennom årene. Men jeg har også, når jeg har sett at det ikke er nok mat, sagt at "besøket nå er over fordi nå skal vi spise" eller gitt dem valget om å vente på rommet. Det sistnevnte pleide jeg faktisk ikke å tilby så ofte, fordi min egen sønn da alltid forkynte at han "var mett" halvveis i middagen og aldri spiste opp når noen satt og ventet på han. Da hadde han dårlig tid og ville tilbake til lekekameraten på rommet fortest mulig, så det fungerte dårlig å ha noen sittende og vente.

[AnonymBruker]

Middag er et viktig samlingspunkt for oss. Vi har ennå små barn så den problemstillingem er ukjent men det kommer til å gjøre,er å tilby mine gjester middag. Eller noe å spise. Det er dårlig gjort å la et barn gå sulten.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

[Gjest O.G.]

Jeg bor vesentlig lenger sør, men hjertelig takk for tilbudet:-D

 

Vær så god ja.

 

Jasså, så du E trønder læll ja!

Anonymous poster hash: 8a33e...a7d

 

Ja, håper du kjente igjen gjestfriheten.         

[Sannerlig]

Skrev jeg at det var min hverdag?  (Min hverdag da barna var små har jeg forøvrig beskrevet tidligere i tråden).

 

At du regelrett benekter at det finnes mennesker som lever på et såpass stramt budsjett, der selv små ekstrautgifter kan føre til at noen (som oftest den voksne) legger seg sulten, viser at du har en virkelighetsoppfatning som ikke stemmer med realiteten.

Nå må du slutte med dine idiotiske opspinnsfaser og regelrette feilaktige fremmleggelser og heller ta tak i surret du selv presenterer.

Når 

du evner sette opp det mest idiotiske budsjettet for hvor mye en ekstra unge skal koste i året, samla sum osv, blir det en såpass fordummende innspillsfase jeg ser du forsøker komme deg ut av med å regelrett finne på ting ang hva jeg sier her.

 

At folk har dårlig råd, ja det er det nok mange som har, at man ikke kan føde på andres barn fordi de da er på minimumsnivå, er det virkelig dette lavmålet du sitter her og forsøker diskutere med?

 

Alle må legge opp etter hvordan de har det, men den selvfølgelige folkeskikken og empatiske fordelen og rettesnoren er alltid i mine øyne og be om man har gjester.

Men 

det evner vel ikke du skjønne, da krisemaksimering er din diskusjonsform, noe som faktisk ikke er realiteten for de fleste i norge.

 

Men folkeskikk, det å be andres barn, utvise omsorg og empati, nei det er faktisk ikke alle som evner det. Og de barna blir ofte sittende igjen hos familier som ikke eier slike sosiale evner.

 

Samme hvor mye penger de har!

[Sannerlig]

I tilfelle de venter med mat hjemme? Barnefamilier flest spiser vel middagsmat på noenlunde samme tidspunkter, vil jeg anta. Hvor stor er sannsynligheten for at et barn som er på besøk hos deg, får beskjed fra foreldrene om å komme hjem og spise når det ringer og spør, tror du?

jeg spør alltid, og ba flere etter svar gitt, om å ta en tlf hjem og spørre om det var greit først.

 

Noen bare viste du etter kjennskap at det var greit at de spiste hos oss.