Jump to content
Sirah

- Jeg glemmer aldri følelsen av å sitte skrubbsulten på rommet

Recommended Posts

AnonymBruker

Nordmenn er åpenbart et lite raust folkeslag.

Anonymous poster hash: 91ac7...b5d

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Guest Sprettballen

og du forandrer premissene til noe ganske så festlig. 

 

Føler du egentlig at dette er en virkelighetsforklaring du ser noen reell verdi i?

 

Har ikke dine barn noe liv utenfor hjemmet, idrett, aktiviteter, også hos andre venner mm?

 

Sånt regnestyke du presenterer blir en krisemaksimering, uten en egentlig verdi:)

Nei, jeg har ikke forandret premissene.

Jeg satte ting på spissen i den hensikt å få frem at du har ingen forutsetninger for å vite noe som helst om økonomien til de du kaller både det ene og det andre i denne tråden, og slik svart/hvitt-tenking som artikkelforfatter og du viser er ... nei, jeg har ikke ord for å beskrive det.  (Jeg fant ordet - ekstremt arrogant)

 

Og mine barn er voksne - vi har hatt flere barn rundt middagsbordet enn de aller fleste, men jeg vet at ikke alle er like priviligerte som vi har vært.

Jeg vet med sikkerhet at når man lever på et stramt budsjett kan en bagatell som ekstra liten middagsgjest føre til at minst en person legger seg sulten den kvelden, selv om du og artikkelforfatter nekter å se at det kan være slik.

Edited by Sprettballen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tigress

Eg tenkjer som så at dersom det ikkje finst ei avtale mellom ungen som er på besøk og dei han er hos, så har den same ungen ei ståande avtale om at han skal ete heime og dermed komme heim. Om eg ikkje hadde høyrt noko om middag ville eg sendt ungen heim til middag hjå seg sjølv. Då eg var lita gjekk vi heim til middag om ikkje anna var avtala. I dei høva at eg blei invitert til middag der eg var, eller nokon hjå meg blei invitert, så var telefon heim for å sjekke om det var i orden. Somme gonger var det det, somme gonger ikkje. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sannerlig

Nei, jeg har ikke forandret premissene.

Jeg satte ting på spissen i den hensikt å få frem at du har ingen forutsetninger for å vite noe som helst om økonomien til de du kaller både det ene og det andre i denne tråden, og slik svart/hvitt-tenking som artikkelforfatter og du viser er ... nei, jeg har ikke ord for å beskrive det.

 

Og mine barn er voksne - vi har hatt flere barn rundt middagsbordet enn de aller fleste, men jeg vet at ikke alle er like priviligerte som vi har vært.

Jeg vet med sikkerhet at når man lever på et stramt budsjett kan en bagatell som ekstra liten middagsgjest føre til at minst en person legger seg sulten den kvelden, selv om du og artikkelforfatter nekter å se at det kan være slik.

At du presenterer en rekke av single daglige sultne barn som kommer som nettopp seriespisere hver dag hos deg en den dagen, en annen da haha, og evner mekke et budsjett på dette, finner jeg ikke bare useriøst, men regelrett fordummende for diskusjonen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Biloba

Når man evner la en unge sitte igjen sulten og vente, skal man vanskelig kunne gjemme seg bak det økonomiske her, ja. Den blir for tynn.

Jeg ventet ofte på rommet, og samme hos oss, det var gjengs i vårt nabolag at man spiser hos seg selv, unntaksvis hos andre. Venninnene som var på spontane besøk bodde innenfor 10 min gangavstand, så ingen ble tvangssultet. Vi var mange søsken og familien hadde 1 inntekt. Det ble tatt opp et visst antall kjøttkaker til hver, det var kun 1 frukt til hver per dag, og hadde vi yoghurt var det til dessert. De måtte ha kontroll på budsjettet og kunne ikke beregne et ukjent antall ekstra hver dag. Middagstid er også den tiden en har som familie.

Stebarnet har venner i kjøreavstand, de får selvsagt alltid mat uavhengig av om noe er avtalt. En ekstra iblant vil sjelden utgjøre noe problem for en familie, men å aldri få samle kun familien, og å følge på 4-6 venner som løper til og fra, er noe annet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Dette er et tema jeg selv har tenkt mye på som voksen etter at jeg selv fikk barn

Hos oss fikk gjestene alltid middag. Om det ikke var nok, spiste mamma er brødskive, og vi andre delte middagen. Det er jeg vokst opp med at er helt normalt.

Så hadde jeg noen venninner, spesielt én, hvor jeg ble henvist til venninnens soverom når de spiste. Jeg reagerte ikke veldig negativt på det, men husker det som veldig annerledes enn slik det var hjemme. Jeg følte meg mindre velkommen der enn andre steder, og det ble til at det ikke var like hyggelig å besøke henne. Ikke fordi jeg ikke fikk mat, jeg kunne gå hjem og spise der, men det ble likevel en rar situasjon for meg å sitte alene på et rom mens de andre skravlet og lo utenfor døren.

 

Så da velger jeg å tilby alle barn på besøk mat her hjemme. Så ingen skal huske vårt hjem som et sted der de følte seg litt lite velkommen. Mange ganger har jeg spist en brødskive selv mens barna fordelte maten. Så får det bli en litt stor kveldsmat i tilfelle mitt eget barn kanskje heller ikke fikk nok. Og hun spiser ofte hos venninnene også. Forskjellen er hvis de leker ute. Da roper jeg bare mitt eget barn inn til mat.

 

Jeg synes i grunnen det må være helt fullstendig akseptabelt ikke å invitere barnas besøk til middag. Alle grunner er legitime, man må få velge selv i eget hjem. Samtidig må vi som voksne huske på at det er vårt ansvar at barna har venner, inkluderer og blir inkludert, og da kan en liten ting som ikke å opptre gjestfritt føre til at ditt barn ikke har det hyggeligste hjemmet å besøke :)



Anonymous poster hash: 2faca...c28

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Vil vi beh voksne på samme måte?

Anonymous poster hash: da6ce...f2d

Share this post


Link to post
Share on other sites
O.G.

Jeg må legge til at hjemmet vårt var samlingspunkt for alle barnas venner, og her var det vanlig at det var 8-12 ekstra barn til enhver tid.

Dette ville påført familien en stor ekstrautgift til mat om vi skulle brødfødd dem på daglig basis.

 

Men det var ikke bare vi som opplevde dette som et problem, for mens det var et problem at det var så mange barn hos oss til enhver tid, opplevde mange foreldre det som et problem at barna ikke kom hjem for å spise.

 

- De ønsket at middagstid skulle være familietid.

- En del barn bedrev med "middags-shopping" i vennegjengen.

Ville de ikke ha maten som mor lagde hjemme (veldig ofte fisk), gikk de på besøk til vennene for å sjekke om de kanskje skulle ha noe som var bedre, og så spiste de hos den familien som hadde det beste alternativet (veldig ofte spagetti).

 

 

Mener du at en gjensidig avtale foreldrene i mellom ikke skal respekteres?

 

Slik holder jeg på den dag i dag, men jeg vil helst besøke den venninnen/kameraten som serverer sei/laks.  :fnise:

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Når jeg var barn skjedde det ofte. I dag er det helt vanlig at man spiser middag hos venninnen når man er der. 



Anonymous poster hash: 0e2a2...3a4

Share this post


Link to post
Share on other sites
Wilma89

Jeg hadde alltid med meg 2-3 venner hjem fra skolen hver eneste dag. De fikk alltid mat, men fra jeg var typ 7 år var det jeg som laget middag hjemme. Når jeg får barn vil jeg nok alltid sørge for å tilby mine barns venner mat.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg trodde det var helt normalt å vente på rommet jeg. Det er det jeg er vant med, og jeg har ikke tatt skade av det akkurat... 



Anonymous poster hash: ae3f9...6c0

Share this post


Link to post
Share on other sites
mammalie

Selv bruker jeg å ringe foreldrene for å høre med dem om de ønsker at barnet skal spise her eller hjemme. Jeg har økonomisk overskudd til å holde et par ekstra munner med mat et par ganger i uken.

I forhold til meningene i noen av de andre innleggene, har jeg full forståelse for de som ikke har det samme overskuddet. Jeg har selv bekjente som ikke har mulighet til å mette andre enn sine egne. Det gjør dem hverken uhøflige eller mindre empatiske! Er det noen som trenger støtte, og som ikke trenger flere grunner til å føle at de "feiler", så er det denne familien.

Man burde også ha respekt for de regler og valg andre familier har - du kan velge å invitere andres barn til middagsbordet, men det er ikke din plass å dømme de som ikke gjør det.

Men jeg må dele en historie fra min egen barndom, om en familie, som i min mening, tok det hele litt vel langt!

Jeg ble aldri invitert til middag når bestevenninnen min skulle spise, selv om både hun og brødrene hennes brukte å spise hos oss. Denne familien hadde veldig romslig økonomi, så det var ikke årsaken til det. Men hos dem fikk jeg ikke vente på rommet til venninnen. All strøm som var på i andre rom enn de de oppholdt seg i, måtte skrus av. Så jeg måtte - sommer som vinter - kle på meg, og vente utenfor inngangsdøren deres. Fikk ikke engang sitte i gangen. Jeg måtte helt ut!

Edited by mammalie

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Vi bodde i et relativt stort hus like ved skolen, og vi var tre søsken som hadde med oss venner hjem omtrent daglig. Mamma og pappa hadde rett og slett ikke råd til å brødfø 3-8 unger i tillegg til sine egne barn hver dag.

 

Men når besøket var avtalt på forhånd eller det bare var et par stykk på besøk, så fikk besøket middag også.



Anonymous poster hash: 1946e...433

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Jeg er 22 år, og slike "regler" var det hos oss og venner:

- avtalt besøk i forveien = middag og hele pakka

- møttes vi etter middag for å leke ble man til det var kveldsmat hjemme, eller man fikk kveldsmat der man var

- i ferietider der barn springer rundtom for å leke med hverandre (ser for meg det er likt der man bor i tette nabolag) ble man sendt hjem om de man var hos skulle spise middag, eller lekte på rommet/ventet på stua/ute

Trodde dette fortsatt var vanlig jeg?

Har aldri sittet sulten eller lei meg fordi vennen min spiste middag akkurat når jeg stakk innom. Synes så klart det er en selvfølge å gi besøket middag når det er planlagt, noe annet hadde vært veldig ukoselig.

Anonymous poster hash: 8a33e...a7d

Share this post


Link to post
Share on other sites
mereo

Jeg er 22 år, og slike "regler" var det hos oss og venner:

- avtalt besøk i forveien = middag og hele pakka

- møttes vi etter middag for å leke ble man til det var kveldsmat hjemme, eller man fikk kveldsmat der man var

- i ferietider der barn springer rundtom for å leke med hverandre (ser for meg det er likt der man bor i tette nabolag) ble man sendt hjem om de man var hos skulle spise middag, eller lekte på rommet/ventet på stua/ute

Trodde dette fortsatt var vanlig jeg?

Har aldri sittet sulten eller lei meg fordi vennen min spiste middag akkurat når jeg stakk innom. Synes så klart det er en selvfølge å gi besøket middag når det er planlagt, noe annet hadde vært veldig ukoselig.

Anonymous poster hash: 8a33e...a7d

 

Tror muligens den å bli sendt hjem når folk skulle spise middag var mere vanlig før.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jens

Og hos oss er det alltid mat til alle. Jeg bjudar også på is, smoothies, frukt, popcorn og kos.

Forrige uke hadde barna overnattingsgjester 4 av 7 dager. Alle barna er alltid hos oss, og sønnen min sier at alle syns det er så hyggelig hjemme hos oss.

Og det gjør meg så lykkelig! Jeg har alltid drømt om ett hjem alle vil være i og som de ser på som gjestfritt.

Så får jeg heller spise en brødskive, eller mannen min og jeg spiser senere.

Husker nemlig godt fra min barndom hjemmene ingen ville besøke, da du følte deg uvelkommen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Barn er aldri egentlig uanmeldt på besøk. Som barn er "alle" hager dine, alle har et foreldreansvar osv, og man forsøker det beste for dine barns venner.

Jeg tror ikke jeg kunne vært mer uenig med deg. Jeg har så mange barn som jeg har fordi det er så mange jeg har ressurser til å ha. Da mener jeg mentalt, praktisk - og økonomisk. Jeg er alene om omsorgen, og vi har trang økonomi. Du må gjerne mene at jeg er egoistisk og dårlig oppdratt om du vil, men jeg forbeholder meg retten til å spise middag sammen med familien min hver dag. Jeg har allerede forsaket så mye som de med normal eller god økonomi ikke engang kan forestille seg å klare seg uten, og for meg er middag en viktig sosial arena i familien. Jeg har gjerne barnas venner på middag når det er avtalt, men ikke uanmeldt annet enn ved spesielle omstendigheter. Heldigvis bor vi sånn til at alle ungene som er på besøk her bor i samme blokk eller naboblokka, så det er ikke noe problem å sende dem hjem.

 

Når man evner la en unge sitte igjen sulten og vente, skal man vanskelig kunne gjemme seg bak det økonomiske her, ja. Den blir for tynn.

Det er jo ikke sånn at det er en unge som sulter. Barnet kan jo gå hjem til seg selv for å spise.

Anonymous poster hash: 11595...02d

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sprettballen

At du presenterer en rekke av single daglige sultne barn som kommer som nettopp seriespisere hver dag hos deg en den dagen, en annen da haha, og evner mekke et budsjett på dette, finner jeg ikke bare useriøst, men regelrett fordummende for diskusjonen.

 

Skrev jeg at det var min hverdag?  (Min hverdag da barna var små har jeg forøvrig beskrevet tidligere i tråden).

 

At du regelrett benekter at det finnes mennesker som lever på et såpass stramt budsjett, der selv små ekstrautgifter kan føre til at noen (som oftest den voksne) legger seg sulten, viser at du har en virkelighetsoppfatning som ikke stemmer med realiteten.

Edited by Sprettballen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sprettballen

Slik holder jeg på den dag i dag, men jeg vil helst besøke den venninnen/kameraten som serverer sei/laks.  :fnise:

Litt mer avansert smak du da, enn de barna som vil leve på spagetti.  :ler:

Share this post


Link to post
Share on other sites
O.G.

Litt mer avansert smak du da, enn de barna som vil leve på spagetti.  :ler:

 

Glad i det også da, men min Bolognesesaus er en av de bedre pga jeg aldri jukser og insisterer på fersk båndspagetti, så når jeg lager Spagetti Bolognese, så er det plutselig jeg som har ekstra gjester til middag. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå brukerangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...