Jump to content
Sirah

- Jeg glemmer aldri følelsen av å sitte skrubbsulten på rommet

Recommended Posts

Chizue

Middag, er vel kanskje den tiden man får være med familien idag ellers er jo alle andre opptatt med sitt.

Mitt synspunkt er vel heller slik at det er greit å ha besøk en og annen gang, bare det ikke blir for ofte.

Jeg har selv sittet på rommet til ei venninne til hennes familie var ferdig med middagen..Var en familie med veldig god råd. Jeg ble aldri invitert å spise middag med dem, men venninnen min fikk alltid noe mat hos oss, som ikke hadde så god råd igjen...

Jeg tenker at kanskje de som har minst råd, er de som er mer villig til å spandere?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Mallemor

Her er det helt normalt at alle inkluderes til måltidene. Vi har alltid litt ekstra i fryseren, og hiver en pølse eller fire i stekepanna, hvis det kommer flere til middag.

 

Det er også greit å be barnet ringe hjem og spørre om det var ok å spise hos oss, eller om foreldrene venter det hjem til middag.

 

Da eldste var mindre hadde vi ofte ett spesielt barn på besøk rundt middagstider. Han var alltid sulten, og noen ganger mistenkte jeg at han kom på grunn av maten. Det viste seg senere at gutten ikke hadde det så greit hjemme. Han ble sluppet ut om morgenen og måtte klare seg selv til foreldrene kom hjem om kvelden. Fint å vite at han kunne komme til oss, og få i seg litt mat, drikke og omsorg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Da jeg var liten spiste vi middag hos hverandre om det var avtalt på forhånd. Ellers gikk vi hjem til middag eller venter på rommet/lekerommet. Noe annet var sjeldent.

Nå skal det sies at jeg tror nok vi var mye mer ute da enn dagens barn er. Det var ikke en selvfølge at man fikk ta med venner hjem. Skjedde stort sett om det var dårlig vær. Om alle var ute var det selvfølgelig naturlig at man gikk hjem til seg selv og spiste.

Anonymous poster hash: c464e...236

Share this post


Link to post
Share on other sites
Petra75

For det første er det poenget med at det koster penger å stadig ha en eller flere ekstra i kosten. For det andre er det irriterende å stå og lage middag til noen som ikke gidder møte opp for å spise - det er ikke SÅ gøy å steke pannekaker. For det tredje er det den maten som blir laget i stand hjemme og som sannsynligvis må kastes fordi ungene ikke kommer hjem. Det siste er ikke minst en uting.

 

Da jeg vokste opp var det middag mellom kl. 4 og 5 hver dag, og jeg hadde pent å være hjemme da, og det samme gjaldt vennene mine. Tenkte aldri noe over at det var problematisk, vi løp da bare ut igjen etterpå for å fortsette leken.

 

Syns også poenget til Sprettballen var bra - om middagsshopping. Hvilke foreldre er det som syns det er greit at ungene lever på spaghetti?

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg gjør litt både og, vet jeg. Og det er vel slik jeg opplever at mine barn har det også.

 

Når vi har nok mat til det, så spør jeg gjerne foreldrene om det er greit at barna spiser hos oss. (Ved forhåndsavtalt besøk avtales det som regel at de får middag også.) Noen ganger er det greit, andre ganger er det ikke greit, og noen ganger lar de barna velge (den middagen de har mest lyst på.)

 

På samme måte blir vi også spurt av andre foreldre dersom de ønsker å tilby barna mat. (Hører vi ikke noe, vet vi at barna ikke har fått tilbud om middag borte, og kan gi beskjed om at de må komme hjem og spise.)

 

Når det er impulsbesøk er det uansett nært nok til at de kan løpe hjem og spise, og så gå på besøk igjen når alle har spist. Besøk lenger unna avtales på forhånd.

 

Jeg husker selv at venninner ventet på rommet mens jeg spiste middag, og at jeg ventet på venninners rom mens de spiste. (Og kan ikke huske at det var noe problem.)

Kan også huske å ha spist hos de samme venninnene ved andre anledninger, altså, så det var ikke konsekvent venting på rommet.

 

Noen ganger har foreldrene brukt lang tid på å lage ordentlig mat. Og da er det kjipt hvis ungene kommer hjem mette fordi de har spist pølser hos naboen. Derfor er det greit å spørre.



Anonymous poster hash: cabe4...c70

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg hadde en venninne jeg var veldig ofte hos, der jeg alltid fikk mat uannsett. Hos en annen venninne ventet jeg alltid på rommet mens de spiste, med mindre vi hadde avtalt på forhånd at jeg skulle være der til middag. Det var HELT ok for meg, ble aldri lei meg over det som barn. 



Anonymous poster hash: 91e51...b9f

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest Sprettballen

Gjensidige avtaler om ikke å spise hos hverandre?

 

Selvfølgelig skal det respekteres, skulle bare mangle. Og jeg har heller ikke definert noe slikt, for min diskusjon går på at de man har om gjester, spsielt barn er hos oss alltid velkomne til bords.

 

Dvs om ikke da foreldre, eller barnet selv sier de venter henne til middag. Da kan jeg ta telefonen opp, ringe og høre om jeg er usikker på om det er lenge til dette barnet skal spise osv, grunnet svarene.

 

Alltid veldig omgjengelig hos oss, og har mat til alle, og ja, jeg spør alltid i plenum først om noen er sultne før jeg lager til,

Det er bra at du respekterer avtaler, og foreldrenes ønsker.

 

Men jeg ble litt i tvil siden du kom med så krasse personkarakteristikker på de som ikke tenker som deg selv.

Har vi besøk, har vi besøk, og det inkluderer alle til bords. 

 

Noen som innbiller seg at barn ikke er mennesker her?

 

 

Barn er aldri egentlig uanmeldt på besøk. Som barn er "alle" hager dine, alle har et foreldreansvar osv, og man forsøker det beste for dine barns venner.

 

Jeg kunne aldri latt noen som var hos meg bli sittende ubedt til mat.

 

Kalles folkeskikk og empati, men ser at noen ikke engang eier et av disse kriteriene.

I dine innlegg sier du at vi som ikke gir barna mat uten at det er avtalt med foreldrene først, ikke ser på barn som mennesker, vi mangler folkeskikk og empati.

 

Dette føler jeg er en veldig svart/hvitt-tenkning.

 

Som jeg skrev var vårt hus samlingspunktet for barnas venner.

Vi lå midt i mellom, og vi hadde uteplass der de kunne spille slåball, hoppe tau/strikk/paradis, leke boksen går og gjemsel. 

Barna hadde daglig 4-6 venner hjemme hos seg, og i tillegg kom det ofte andre barn til for å bli med i leken.

 

Anser du alle disse for å være våre "gjester"?

Mener du at jeg  mangler folkeskikk og empati som ikke hadde økonomi til, eller et ønske om, å gi alle disse barna mat/middag daglig?

(Et kjapt regnestykker viser at ved å servere 10-12 ekstra barn et brødmåltid om dagen ville kostet meg mer enn jeg bruker på julegaver i året!)

Edited by Sprettballen

Share this post


Link to post
Share on other sites
mereo

Det er bra at du respekterer avtaler, og foreldrenes ønsker.

 

Men jeg ble litt i tvil siden du kom med så krasse personkarakteristikker på de som ikke tenker som deg selv.

 

 

 

Jeg føler at du, og et par andre, ser ting på en veldig svart/hvitt måte.

 

Som jeg skrev var vårt hus samlingspunktet for barnas venner.

Vi lå midt i mellom, og vi hadde uteplass der de kunne spille slåball, hoppe tau/strikk/paradis, leke boksen går og gjemsel. 

Barna hadde daglig 4-6 venner hjemme hos seg, og i tillegg kom det ofte andre barn til for å bli med i leken.

 

Anser du alle disse for å være våre "gjester"?

Mener du at jeg  mangler folkeskikk og empati som ikke hadde økonomi til, eller et ønske om, å gi alle disse barna mat/middag daglig?

 

Jeg ser virkelig den med ønske om å ikke ha "halve nabolaget" på middag hver dag.

Men det jeg stusser på er jo foreldrene til "halve nabolaget" som aldri har ungene til middag.

 

Jeg begynner å lure litt på hvor lenge barn er på besøk før foreldrene synes det er greit å få dem hjem.

 

Da jeg vokste opp så var det ikke hjem til andre etter skolen hverdag, ettermiddagen var mye mer vanlig tidspunkt å være på besøk.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sprettballen

Jeg ser virkelig den med ønske om å ikke ha "halve nabolaget" på middag hver dag.

Men det jeg stusser på er jo foreldrene til "halve nabolaget" som aldri har ungene til middag.

 

Som jeg skrev tidligere ble det her gjort en avtale mellom foreldrene til barnas venner om at alle skulle hjem til middag dersom ikke annet var avtalt.

Og årsaken til at barna var her, og ikke hos de andre i nabolaget, var fordi vi bodde sentralt, og hadde uteplass som passet til de lekene barna ønsket å leke.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sannerlig

Det er bra at du respekterer avtaler, og foreldrenes ønsker.

 

Men jeg ble litt i tvil siden du kom med så krasse personkarakteristikker på de som ikke tenker som deg selv.

 

 

I dine innlegg sier du at vi som ikke gir barna mat uten at det er avtalt med foreldrene først, ikke ser på barn som mennesker, vi mangler folkeskikk og empati.

 

Dette føler jeg er en veldig svart/hvitt-tenkning.

 

Som jeg skrev var vårt hus samlingspunktet for barnas venner.

Vi lå midt i mellom, og vi hadde uteplass der de kunne spille slåball, hoppe tau/strikk/paradis, leke boksen går og gjemsel. 

Barna hadde daglig 4-6 venner hjemme hos seg, og i tillegg kom det ofte andre barn til for å bli med i leken.

 

Anser du alle disse for å være våre "gjester"?

Mener du at jeg  mangler folkeskikk og empati som ikke hadde økonomi til, eller et ønske om, å gi alle disse barna mat/middag daglig?

(Et kjapt regnestykker viser at ved å servere 10-12 ekstra barn et brødmåltid om dagen ville kostet meg mer enn jeg bruker på julegaver i året!)

Tror du blander deg selv inn i artikkelen som det ble henvist til, og som jeg tok utgangspunkt i. Der var det en pike som ble sittende alene. Sånt ville aldri skjedd hos meg, skjønner? :)

 

Alle må gjøre som de har råd og muligheter til, hva slags situasjon, og hvordan man bruker sosialintelligensen sin deretter som voksen. Selv har jeg servert og fått min matet hos andre. Og han hadde masse venner av og til på besøk, som fikk samtidig. Tror ingen forventer at man skal mate en ungeflokk på daglig basis, det skulle si seg selv.

Kommer an på hvordan man legger opp. 

 

Av og til hadde jeg kun knekkebrød, og gikk ut med et fat med det og rimelig pålegg. Sånt var nok, og så spiste de litt og begynte å leke igjen.

Edited by Sannerlig

Share this post


Link to post
Share on other sites
mereo

Som jeg skrev tidligere ble det her gjort en avtale mellom foreldrene til barnas venner om at alle skulle hjem til middag dersom ikke annet var avtalt.

Og årsaken til at barna var her, og ikke hos de andre i nabolaget, var fordi vi bodde sentralt, og hadde uteplass som passet til de lekene barna ønsket å leke.

Ja jeg skjønner det, men jeg tenker på de hvor det ikke er avtalt og det tydeligvis er sånn at man må gi alle mat når de først er der.

Mulig jeg formulerte det dårlig, det var ikke ment som noen kritikk mot deg for jeg forsto hva du mente og er enig i det :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sprettballen

Tror du blander deg selv inn i artikkelen som det ble henvist til, og som jeg tok utgangspunkt i. Der var det en pike som ble sittende alene. Sånt ville aldri skjedd hos meg, skjønner? :)

 

Ja, jeg bruker meg selv som et eksempel fordi artikkelforfatteren skrev selv at nektet å tro at det kunne ligge økonomiske årsaker bak, og jeg ønsket å belyse dette.

 

Sitat fra artikkelen:

Men i våre dager nekter jeg å tro at det handler om økonomi.

 

 

Og små middagsgjester har vi da hatt ofte nok, men da etter avtale med foreldrene!

 

 

Så vi snakker nok begge om artikkelen, men har nok ulike syn og erfaringer.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Sprettballen

Ja jeg skjønner det, men jeg tenker på de hvor det ikke er avtalt og det tydeligvis er sånn at man må gi alle mat når de først er der.

Mulig jeg formulerte det dårlig, det var ikke ment som noen kritikk mot deg for jeg forsto hva du mente og er enig i det  :)

Jeg tror nok det er litt tankeløshet.

De tenker kanskje ikke på at det kan dreie seg om svært hyppige, og antallsrike, besøk.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Sannerlig

Ja, jeg bruker meg selv som et eksempel fordi artikkelforfatteren skrev selv at nektet å tro at det kunne ligge økonomiske årsaker bak, og jeg ønsket å belyse dette.

 

Sitat fra artikkelen:

 

Og små middagsgjester har vi da hatt ofte nok, men da etter avtale med foreldrene!

 

 

Så vi snakker nok begge om artikkelen, men har nok ulike syn og erfaringer.

Når man evner la en unge sitte igjen sulten og vente, skal man vanskelig kunne gjemme seg bak det økonomiske her, ja. Den blir for tynn.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Når man evner la en unge sitte igjen sulten og vente, skal man vanskelig kunne gjemme seg bak det økonomiske her, ja. Den blir for tynn.

 

Da kan de dra hjem til seg selv å spise? Hvorfor er dette et stort problem?

Anonymous poster hash: 7f0a9...f70

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Når man evner la en unge sitte igjen sulten og vente, skal man vanskelig kunne gjemme seg bak det økonomiske her, ja. Den blir for tynn.

 

Men altså, om ungen bor nærmt nok til å komme på uanmeldt besøk er da ungen også nærmt nok til å rett og slett gå hjem og spise om han nå er så sulten? Det er ikke som om man tvinger ungen til å sitte der og sulte? Dette var aldri et problem i min barndom, er dagens unger virkelig så tafatte at de ikke skjønner at de kan jo bare reise seg, gå hjem, spise, og så evt komme tilbake og leke om de nå er så sultne?

Anonymous poster hash: 31115...66f

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sannerlig

 

Men altså, om ungen bor nærmt nok til å komme på uanmeldt besøk er da ungen også nærmt nok til å rett og slett gå hjem og spise om han nå er så sulten? Det er ikke som om man tvinger ungen til å sitte der og sulte? Dette var aldri et problem i min barndom, er dagens unger virkelig så tafatte at de ikke skjønner at de kan jo bare reise seg, gå hjem, spise, og så evt komme tilbake og leke om de nå er så sultne?

Anonymous poster hash: 31115...66f

 

hehe, handler ikke om tafatthet, men om folkeskikk hos voksne. 

 

Jeg hadde heller laget noe annet, mindre til meg selv om jeg ikke hadde nok av det jeg allerede hadde laget, om denne gjesten på forespørsel om å spise med oss takket ja.

 

Slik er jeg oppdratt, og ser på dette som ren folkeskikk.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Alkymist

Jeg har gjerne en ekstra på middag hvis vi kan. Men jeg har vært igjennom tunge perioder der jeg ikke har hatt nok penger til at det går rundt. Og mate andres unger, flere dager i uka uplanlagt, ble en belastning da. Selv synes jeg mine kan spise hjemme som hovedregel også.

Det må uansett være lov at hver enkelt bestemmer dette selv, og man må ta utgangspunkt i å mate egne unger. Inviterer man noen hjem etter skolen for tilbringe ettermiddagen der, da blir man jo nødt til å tenke en ekstra til middag. Men ikke hver gang ungene drar med seg noen hjem eller noen kommer på døra. Det passer bare helt enkelt ikke alltid. Da spiller det ikke noen rolle om det er pga økonomi eller familietid.

Edit; skrivefeil.

Edited by Alkymist

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sannerlig

 

Da kan de dra hjem til seg selv å spise? Hvorfor er dette et stort problem?

Anonymous poster hash: 7f0a9...f70

 

Fordi jeg ser på gjester som et privelegium. 

 

ja, alle er fri til å gå dit de vil sånn sett, men jeg spør altså om de vil spise med oss, og om barnet vil ringe hjem og si i fra, i tilfelle de venter med mat hjemme.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

hehe, handler ikke om tafatthet, men om folkeskikk hos voksne. 

 

Jeg hadde heller laget noe annet, mindre til meg selv om jeg ikke hadde nok av det jeg allerede hadde laget, om denne gjesten på forespørsel om å spise med oss takket ja.

 

Slik er jeg oppdratt, og ser på dette som ren folkeskikk.

 

Normal folkeskikk er da også å ikke komme på uanmeldt besøk og forvente oppvartning. Det må også unger lære seg... Det er helt greit at unger kommer uanmeldt, men da er det ikke serveringsplikt. Rett og slett. 

 

En annen greie er hensyn til resten av familien. Jeg var fryktelig sjenert som barn, og litt redd de "store jentene" som var venner med min søster. Om de skulle spist med oss ville det blitt en utrivelig middag for mitt vedkommende. Middagen hos oss var tid for at alle fortalte hva de hadde gjort den dagen. Hadde ikke fått et kløyva ord ut av meg med store skumle jenter til stede. 

Anonymous poster hash: 31115...66f

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...