- Jeg glemmer aldri følelsen av å sitte skrubbsulten på rommet

[AnonymBruker]

Fordi jeg ser på gjester som et privelegium. 

 

ja, alle er fri til å gå dit de vil sånn sett, men jeg spør altså om de vil spise med oss, og om barnet vil ringe hjem og si i fra, i tilfelle de venter med mat hjemme.

 

Så siden du ser på gjester som et privilegium så må resten av verden også gjøre det?

Anonymous poster hash: 7f0a9...f70

[Angry Man]

Hvis ungen din har noen på besøk og det er tid for mat sier det seg selv at du tilbyr de noe også. Det er bare alminnelig folkeskikk. Dette er selfølgelig hovedregelen og det vil finnes masse unntak til dette. 

[AnonymBruker]

Tanker om denne?

 

http://www.klikk.no/foreldre/kommentarer/article1599843.ece

 

Bare slett tråden dersom den allerede er delt

 

Vi har ofte ekstra middagsgjester, men det hender jeg må si nei, i dag passer det ikke. Det er de gangene jeg har laget mat som er akkurat nok til oss (type stekt en firepakning med laksefilet), og ungene har lekt ute med noen som de lurer på om kan komme inn på middag når mine barn må inn. Det hender jeg spiser brødskiver og lar besøket få min porsjon, men de (få) gangene jeg må si at det ikke passer med middagsgjester, har jeg ikke dårlig samvittighet akkurat. Da får vedkommende gå hjem og spise middag, og så får de treffes igjen etterpå.

Hvis barna mine har besøk inne når jeg setter i gang med middagen, lager jeg selvfølgelig alltid nok til besøket også.

Anonymous poster hash: 7c6a9...f04

[AnonymBruker]

Hvis ungen din har noen på besøk og det er tid for mat sier det seg selv at du tilbyr de noe også. Det er bare alminnelig folkeskikk. Dette er selfølgelig hovedregelen og det vil finnes masse unntak til dette. 

 

Ikke at det er noe galt i å ville gi mat til andres barn, men dette er et untak fra hovedregelen om at barn spiser hjemme og ikke omvendt.

Anonymous poster hash: 7f0a9...f70

[Sannerlig]

 

Normal folkeskikk er da også å ikke komme på uanmeldt besøk og forvente oppvartning. Det må også unger lære seg... Det er helt greit at unger kommer uanmeldt, men da er det ikke serveringsplikt. Rett og slett. 

 

En annen greie er hensyn til resten av familien. Jeg var fryktelig sjenert som barn, og litt redd de "store jentene" som var venner med min søster. Om de skulle spist med oss ville det blitt en utrivelig middag for mitt vedkommende. Middagen hos oss var tid for at alle fortalte hva de hadde gjort den dagen. Hadde ikke fått et kløyva ord ut av meg med store skumle jenter til stede. 

Anonymous poster hash: 31115...66f

 

hehe, 

 

Alt er jo situasjonsbetinget, og man må som forelder forsøke være sosialintelligent, oppegående i forhold til kordinering og multitaskende.

 

Og det har vert barn hos oss, som min ikke kunne fordra, da de hadde en rimelig lite god oppførsel.

 

Da handler det om å være smart, bruke hue og finte disse videre. Men satt de der med flere, kunne jeg komme med et fat med mat til alle, så satt de for seg selv.

 

Er dette virkelig så stort problem?

Har sjeldent eller aldri sett noen familier ha en skokk med unger på daglig basis hos seg, men der det skjer må man selvfølgelig finne ut av det deretter. 

[AnonymBruker]

hehe, 

 

Alt er jo situasjonsbetinget, og man må som forelder forsøke være sosialintelligent, oppegående i forhold til kordinering og multitaskende.

 

Og det har vert barn hos oss, som min ikke kunne fordra, da de hadde en rimelig lite god oppførsel.

 

Da handler det om å være smart, bruke hue og finte disse videre. Men satt de der med flere, kunne jeg komme med et fat med mat til alle, så satt de for seg selv.

 

Er dette virkelig så stort problem?

Har sjeldent eller aldri sett noen familier ha en skokk med unger på daglig basis hos seg, men der det skjer må man selvfølgelig finne ut av det deretter. 

 

Jeg vil tro det ikke er et stort problem for de fleste, men for noen er det definitivt det. Jeg hadde en venninne med tre søsken, og alle fire ungene var hypersosiale og hadde tusen venner. Der var det omtrent til en hver tid 5-6 unger i tillegg til husets egne på besøk. Det er dyrt nok å fore 4 unger, om man da skal tilby mat til 5-6 i tillegg blir det jo vilt dyrt. 

Anonymous poster hash: 31115...66f

[Petra75]

hehe, handler ikke om tafatthet, men om folkeskikk hos voksne. 

 

Jeg hadde heller laget noe annet, mindre til meg selv om jeg ikke hadde nok av det jeg allerede hadde laget, om denne gjesten på forespørsel om å spise med oss takket ja.

 

Slik er jeg oppdratt, og ser på dette som ren folkeskikk.

Og jeg ser på det som ren folkeskikk å ikke dukke opp hos andre hver dag til middagstid og forvente å få servert middag. Det er tankeløst både med tanke på økonomi, organisering av middagen, og sosialt. Som flere har vært inne på er middagen den tiden på døgnet hvor familien kan snakke sammen, og hvor ting tas opp. Det blir vanskelig når man har en eller annen nabounge ved bordet hele tiden.

 

Edit: Jeg mener ikke da at ungene som kommer mangler folkeskikk, men foreldre som aldri sier til ungene at de skal komme hjem for å spise.

Endret 18. august 2015 av Petra75

[Gjest Kaffelattn]

Jeg blir sjokkert av å lese at et barn har opplevd å være på besøk hos et annet barn - for så å bli bedt om å vente på rommet til familien har spist eller gå hjem.

 

Har barnet besøk av et annet barn etter skolen/barnehagen er det en selvfølge å inkludere barnet ved middagsbordet. Noe annet er ikke et alternativ. Jeg blir flau på vegne av voksne mennesker som lar et barn "vente" et annet sted mens de selv spiser middag.

 

Når først barnet er der bør det bli spurt om det vil ha middag sammen med de som bor der!

[Sannerlig]

 

Jeg vil tro det ikke er et stort problem for de fleste, men for noen er det definitivt det. Jeg hadde en venninne med tre søsken, og alle fire ungene var hypersosiale og hadde tusen venner. Der var det omtrent til en hver tid 5-6 unger i tillegg til husets egne på besøk. Det er dyrt nok å fore 4 unger, om man da skal tilby mat til 5-6 i tillegg blir det jo vilt dyrt. 

Anonymous poster hash: 31115...66f

 

Kan jeg godt forstå, og ville forsøkt å finne ut av det etter økonomi.

 

Utgangspunktet mitt er alltid at gjester er et privilegium, og barn spesielt, men ungeflokker på daglig basis ville nok vert en for stor oppgave for de fleste.

 

Det jeg derimot hadde reagert på, var om noen lot en som kom tuslende ikke ble bedt til mat. Og har man unger hos seg i timesvis, kan man faktisk avbryte som voksen, sende de andre videre, og mate sin, alt etter tid, økonomi og vilje, samt ork.

 

Jeg har god råd, og kan mate hundre barn om jeg må på daglig basis, men sjeldent at det var så mange hos min av gangen, kanskje en eller to.

[Sannerlig]

Og jeg ser på det som ren folkeskikk å ikke dukke opp hos andre hver dag til middagstid og forvente å få servert middag. Det er tankeløst både med tanke på økonomi, organisering av middagen, og sosialt. Som flere har vært inne på er middagen den tiden på døgnet hvor familien kan snakke sammen, og hvor ting tas opp. Det blir vanskelig når man har en eller annen nabounge ved bordet hele tiden.

 

Edit: Jeg mener ikke da at ungene som kommer mangler folkeskikk, men foreldre som aldri sier til ungene at de skal komme hjem for å spise.

Om den samme ungen dukker opp som en konstant, vel hehe, ja da ville jeg vel reagert og sett på hvorfor?

 

Ville ikke du?

 

Eller ville jeg servert mine gjester, for mine barns gjester er mine.

[The Kitten]

Jeg vokste opp med at hvis vennene mine ville ha middag hos oss måtte min mor vite det kvelden i forveien. Hvis ikke måtte de ta til takke med en skive.

[AnonymBruker]

Jeg har gjerne en ekstra på middag hvis vi kan. Men jeg har vært igjennom tunge perioder der jeg ikke har hatt nok penger til at det går rundt. Og mate andres unger, flere dager i uka uplanlagt, ble en belastning da. Selv synes jeg mine kan spise hjemme som hovedregel også.

Det må uansett være lov at hver enkelt bestemmer dette selv, og man må ta utgangspunkt i å mate egne unger. Inviterer man noen hjem etter skolen for tilbringe ettermiddagen der, da blir man jo nødt til å tenke en ekstra til middag. Men ikke hver gang ungene drar med seg noen hjem eller noen kommer på døra. Det passer bare helt enkelt ikke alltid. Da spiller det ikke noen rolle om det er pga økonomi eller familietid.

Edit; skrivefeil.

Ja herregud. Man må jo passe på at egne unger eter. Ska man la nabolaget sørge for det? Min unge kommer å går med mange andre unger. Jeg har ikke råd til å holde dem med mat og jeg forventer ikke at min eter hos dem heller. Har jeg nok så tilbyr vi jo. Og alltid på avtalte besøk. Men min får ut å leike når han har eti. Syns det er på trynet at man ska forvente at andre mater ungane.

Anonymous poster hash: 6966a...d49

[AnonymBruker]

hehe, handler ikke om tafatthet, men om folkeskikk hos voksne. 

 

Jeg hadde heller laget noe annet, mindre til meg selv om jeg ikke hadde nok av det jeg allerede hadde laget, om denne gjesten på forespørsel om å spise med oss takket ja.

 

Slik er jeg oppdratt, og ser på dette som ren folkeskikk.

 

Skal man være så voldsomt rigid på denne folkeskikken som du er så opphengt i så er det vel ikke spesielt god folkeskikk å dukke opp uanmeldt hos noen heller? 

Anonymous poster hash: f859b...6ce

[lemon-aid]

Jeg synes selvfølgelig at gjesten skal få middag! Om ikke det er nok middag, så kan vel han/hun få noe annet, eplebiter, brødskive med pålegg etc. Et eller annet, om det er veldig lite til overs. Jeg vil gjerne inkludere andres barn i mitt hjem, det føles naturlig.

[Sannerlig]

 

Skal man være så voldsomt rigid på denne folkeskikken som du er så opphengt i så er det vel ikke spesielt god folkeskikk å dukke opp uanmeldt hos noen heller? 

Anonymous poster hash: f859b...6ce

 

Uanmeldt?

 

Barn er spontane, glade, virale, surrete, ikke voksne, ikke modne, impulsive og ja, alt mulig som du kan sette fingern på sånn sett om du vil.

 

Slikt ville jeg ikke holdt i mot et barn. 

 

Ville det virkelig gjort deg noe om et barn kom over uanmeldt for å leke med barnet ditt, og du kunne be det på mat sammen med dere?

[AnonymBruker]

 

Jeg lurer på om det kan være en viss forskjell på by vs bygd?

 

Her er det vanlig med store barnegrupper som løper mellom husene, og leker sammen.

Ofte er det 12-15 barn i gruppene.

 

I byene innbiller jeg meg at det er mindre grupper (2-4 barn) samlet, besøk er oftere avtalt mellom foreldrene, og at det da vil være lettere å ha oversikt over antall barn til middag?

Anonymous poster hash: 1c1e9...e49

 

 

Jeg tenkte det motsatte: at i bygda var det færre men i byen mange barn.. Men det har nok noe med hvordan vi bor; i et svært sameie i byen med flere hundre leiligheter bygget rundt et "tun": der ute i midten springer horder av barn hele tiden, og om datteren min går ut med 1, kommer hun gjerne tilbake med 6 barn. Det sier seg selv at man ikke kan brødfø hele nabolaget, og spesielt ikke til middag.

 

En annen ting er at jeg synes mange av dagens barn er ufattelig frekke. De løper inn med sko og river opp fryseren for å lete etter is??!! Og hvis jeg høflig har bedt dem enten vente på rommet eller gå hjem for å spise når vi skal spise middag (ja, jeg gjør det, når vi ikke har avtalt spising og i alle fall om det er mer enn 1 på besøk), så har det hendt at ungen kommer og står og henger over bordet og nærmest "kreve" maten som vi spiser - "jeg vil ha den der!". INGEN respekt eller høflighet når man er borte, liksom. Det blir jo da helt absurd at jeg skal gi bort mitt stykke med laks når jeg er skrubbsulten etter jobb til et barn som er på uanmeldt besøk - og i alle fall når barnet bor 15 meter unna og bare kan stikke hjem og spise litt om hun er så veldig sulten. 

 

Hvis barnet er avtalt med hjem fra skolen får hun selvsagt middag, eller om det bare er en gjest og vi likevel har mer enn nok middag. Men om jeg har kjøpt inn middag til familien på 4 er det jo absurd at jeg skal avse min egen mat for et nabobarn som krever å få maten min og likevel egentlig kan spise hjemme..

Anonymous poster hash: 5c0d8...c97

[Gjest Sprettballen]

Når man evner la en unge sitte igjen sulten og vente, skal man vanskelig kunne gjemme seg bak det økonomiske her, ja. Den blir for tynn.

Og igjen, ingen unntak?

 

La meg sette ting litt på spissen.

En familie har ett barn ekstra til middag 5 dager i uken. (Ikke nødvendigvis samme barn hver dag)

La oss si at en middag koster 20 kr i gjennomsnitt.

Det blir 100 kr uken, 5200 kr ekstra i matutgifter pr år, et helt klesbudsjett for et barn i barneskolealder.  (Ref: Sifo)

 

Eller så kan vi halvere kostnaden pr måltid, til 10 kr dagen ekstra. (brød og pålegg + ett glass melk), eller redusere antall dager med middagsgjester fra 5 dager i uken til 2-3 dager i uken.

Det blir 50 kr uken, og 2600 kr året.  Et halvt klesbudsjett for et barn i barneskolealder.

 

Du kan ikke se at dette kan være en økonomisk belastning for enkelte familier?

Endret 18. august 2015 av Sprettballen

[Miss moneypenny]

Jeg håper jeg aldri kommer til å sitte ved middagsbordet og spise meg mett mens det er sultne barn i huset mitt som ikke får noe. Hva andre gjør får være deres sak, men jeg syns det rett og slett blir smålig.

[Sannerlig]

Og igjen, ingen unntak?

 

La meg sette ting litt på spissen.

En familie har ett barn ekstra til middag 5 dager i uken. (Ikke nødvendigvis samme barn hver dag)

La oss si at en middag koster 20 kr i gjennomsnitt.

Det blir 100 kr uken, 5200 kr ekstra i matutgifter pr år, et helt klesbudsjett for et barn i barneskolealder.  (Ref: Sifo)

 

Eller så kan vi halvere kostnaden pr måltid, til 10 kr dagen ekstra. (brød og pålegg + ett glass melk), eller redusere antall dager med middagsgjester fra 5 dager i uken til 2-3 dager i uken.

Det blir 50 kr uken, og 2600 kr året.  Et halvt klesbudsjett for et barn i barneskolealder.

 

Du kan ikke se at dette kan være en økonomisk belastning for enkelte familier?

og du forandrer premissene til noe ganske så festlig. 

 

Føler du egentlig at dette er en virkelighetsforklaring du ser noen reell verdi i?

 

Har ikke dine barn noe liv utenfor hjemmet, idrett, aktiviteter, også hos andre venner mm?

 

Sånt regnestyke du presenterer blir en krisemaksimering, uten en egentlig verdi:)

[Example]

Barn i samme nabolag kan gå hjem å spise, dersom det ikke det ikke er mer planlagt, spør du meg. Sånn har det alltid vært hos oss, og de fleste vennene mine.