Fortell om din slankehistorie

[himmeloghav]

Hvordan greide du å gå ned i vekt og bli der? Hvordan forandret livet ditt seg?

[Pringle]

Hva jeg gjorde: Jeg spiste mindre enn jeg forbrukte. Det er kanskje ikke så interessant, for det er det alle må gjøre for å gå ned i vekt.

 

Hvordan jeg gjorde det: Jeg telte kalorier, brukte først Grete Roede, så Myfitnesspal, så Fibit. Jeg sluttet å overspise, sluttet å kjøpe inn godteri, begynte å lage mat selv fra råvarer, spise måltider, testet ut større andel fett og mindre stivelse - og begynte å bevege meg mer. Jeg har lært meg å bruke handleliste.

 

Jeg fortsetter med matplan og å være oppmerksom på hva jeg putter i meg, og spiser bare det jeg liker. Jeg har lavere terskel for å bevege meg. Livet mitt har ikke forandret seg pga vektnedgangen - jeg gikk ned 20 kilo på et år, fra lett fedme til midt i normal-BMI-området - men jeg har ikke lenger de ubehagelige fettputene rundt om på kroppen og det kommer en mye mer behagelig tilbakemeldig fra kroppen min når jeg beveger meg. Jeg blir ikke skrikende sulten eller matlei, og jeg stresser ikke lenger for å få tak i godteri.

Endret 29. juli 2015 av Pringle

[AnonymBruker]

Jeg er ikke TS, men vil gjerne lese flere svar om noen ønsker å dele.

Takk Pringle

Anonymous poster hash: abff6...7c2

[AnonymBruker]

Jeg begynte på 5:2 og fortsatte med det til jeg hadde gått ned de kiloene jeg ønsket, og så begynte jeg på 6:1 for å bli der.

Anonymous poster hash: b0e74...146

[^^Belle^^]

Det som var den utløsende faktoren for meg var å kutte ut alt snop. Jeg er en veldig alt eller ingenting-person, så noe sjokolade kun på lørdagen var ikke aktuelt. Samtidig begynte jeg å mosjonere jevnlig. Hadde to tette barn, og begynte bare med lange trilleturer med minsten i vogna. Gikk seriøst over alt. På samme tid oppdaget jeg spinning, en treningsform jeg faktisk gledet meg til å gjøre.

Så utviklet det seg egentlig av seg selv. Jeg byttet ut smør på skiva med cottage cheese, kuttet ut andre kalorityver som majones. Jeg byttet ut brødskive med knekkebrød, og sånn fortsatte det. Jeg følte ikke jeg forsaket noenting, og savnet hverken snop eller sjokolade. Cottage cheese ble min redning. God metthetsfølelse på få kalorier var det jeg trengte!

Så ja, jeg talte kalorier, og gjør det fremdeles. Bruker myftitnesspal og Jawbone aktivitetsmåler.

Jeg nådde målvekten på kort tid, og så fortsatte det bare enda lenger ned. Jeg havnet på minus 6 kg fra målvekten for rundt et halvt år siden. Har gått nedover 3 kg til siden da, synes det er vanskelig å slippe meg helt løs enda.

Selve livet mitt har ikke forandret seg, sånn egentlig. Gikk fra å være helt normal+ (helt nederst i lett overveltig-BMI tror jeg) til å bli slank. Kroppen har jo blitt sterkere, men det hadde den jo blitt uansett med treningen - uavhengig av vektnedgang. Selvtilliten derimot, den har forandret seg! Og så synes jeg det er så deilig at det ikke er et ork å lage seg sunn mat. Jeg fyser sjelden på noe som helst, og kroppen føles lett. Det jeg tidligere anså som "trening", er nå ikke mosjon engang.

[Inwe]

Det hele begynte med at vekten viste 118 kg. Det kan man jo ikke ha noe av.

Jeg begynte med å trene og trodde jeg spiste sunt. Telte ingenting, og spiste omtrent like store mengder som før. Gikk ned litt, men det var nok mest vann da jeg kuttet ut sukker totalt en periode. Hadde kuke-rundt symptomet på gymmen og trodde jeg var superflink.

Etter ca et år med dette merket jeg omtrent ingen forskjell, bortsett fra at søtsuget var helt borte etter sukkerstoppen.

Startet da på Silje Mariela's fatattack i 2013. Lærte mye om både hvordan jeg burde trene og spise. Holdt på med dette til halve programmet var utført. Så opplevde jeg et samlivsbrudd (jeg som gikk, ingen kjærlighetssorg). Dette gjorde at jeg måtte flytte hjem og ting ble vanskeligere. Back on track da jeg flyttet for meg selv i mai 2013. Etter dette har jeg fulgt alle fatattack programmene og har nå gått ned fra str 44/XXL til 36-38/S. Veier meg overhodet ikke lenger så usikker på kg, men regner med jeg har gått ned mellom 50 og 60 kg.

Nå er jeg fornøyd, men trener fortsatt styrke etter programmene ca 4 ganger i uka og spiser stort sett sunt.

[AnonymBruker]

For å gjøre en 12 år lang historie kort:

Første møte med slanking var i 14års-alderen. Jeg har lest (med skrekk og gru) i gamle dagbøker at jeg hadde som mål å gå 3 dager uten å spise, droppa middag fordi jeg hadde spist en kroneis osv. Fikk anorektiske tendenser og gikk ned 20 kg fra noe overvektig til noe for tynn. Hata kroppen min.

Fra jeg var 15 til 19 var jeg i et slankeh*lvete med angst, depresjoner, sulting, fråtsing og frykt for enkelte matvarer. Spiste omtrent ikke en vanlig hverdagsmiddag disse årene. Enten hard fasting eller fråtsing i enorme mengder. Vekten var jojo! Svingte med 15 kilo flere ganger.

Da jeg ble 19 fikk jeg kjæreste. Dette er han jeg er gift med idag

Anonymous poster hash: e4b04...36a

[AnonymBruker]

For å gjøre en 12 år lang historie kort:

Første møte med slanking var i 14års-alderen. Jeg har lest (med skrekk og gru) i gamle dagbøker at jeg hadde som mål å gå 3 dager uten å spise, droppa middag fordi jeg hadde spist en kroneis osv. Fikk anorektiske tendenser og gikk ned 20 kg fra noe overvektig til noe for tynn. Hata kroppen min.

Fra jeg var 15 til 19 var jeg i et slankeh*lvete med angst, depresjoner, sulting, fråtsing og frykt for enkelte matvarer. Spiste omtrent ikke en vanlig hverdagsmiddag disse årene. Enten hard fasting eller fråtsing i enorme mengder. Vekten var jojo! Svingte med 15 kilo flere ganger.

Da jeg ble 19 fikk jeg kjæreste. Dette er han jeg er gift med idagAnonymous poster hash: e4b04...36a

Oisann! Over halvparten av teksten min forsvant, skal se om jeg finner den igjen....

Anonymous poster hash: e4b04...36a

[AnonymBruker]

Jeg startet på 120kg ball av fett, begynte å trene og kunne ingenting, hodet mitt var fylt av "almennkunnskap" som at en blir tynn av å trene, fett er skadelig, typisk slike ting som en kan lese daglig på dette forumet.

 

Har hele tiden lest mye om ting jeg interesserer meg for i forskjellige forum. Leste mye tråder der idoler som Greg Pitt, wolfman, zyzz osv fortalte om sin hverdag og hvor fokuset deres lå. Og etter noen år med typisk treningsentertrening og lite fremgang innså jeg at jeg måtte starte på skratch med all viten om kosthold og trening. Har brukt mye tid på å lære om hva jeg må spise og hva som fungerer for meg, både med tanke på næring og hva jeg liker å spise.

 

Felles for alle idolene var at de snakket mye om kosthold, og dette går igjen. Korrekt kosthold er alt., og for meg har også god tid vært nøkkelen. Jeg har brukt 4 år på å fase ut alt av unødvendig dritmat som pizza, godteri, brus osv. Jeg er ikke fanatisk og spiser det meste om jeg blir servert det, men til hverdags unngår jeg alt som er ferdiglagd eller fylt med sukker og jeg begrenser inntaket av ting med mye hvete i.

 

Med trening så jeg jeg prøvd mye rart og har funnet ut at alt er bedre enn ingenting, det er ingen fasit på trening, det viktigste er at kroppen får oppleve litt belastning og høy puls- Driver nå med Crossfit som har gjort meg sterkere, smidigere, mer utholden og raskere enn noensinne uten at det er fokuset med treningen.

 

Var smellfeit, svak, stiv og slapp som 24åring, nå er jeg en 31åring uten mage, brede skuldre og kan gå besseggen uten syre i bena og uten vondter påfølgende dager. Aim for the sky

 

 

Anonymous poster hash: 80b53...db1

[AnonymBruker]

Vokste opp med en mor som hadde helt katastrofale matvaner og jeg hadde jo arvet dem. Så da jeg flyttet for å studere så begynte jeg å legge om kostholdet, fjernet en og en uvane av gangen, eksperimenterte med ny mat(hvem ante at havregrøt var så godt!) og små-trimmet litt. Etterhvert trappet jeg det opp, satte meg mer inn i kosthold og trening, investerte litt i sportsklær, begynte å gå tur i skog og mark, jogget, syklet, svømte og trente kampsport:)

 

Etterhvert som jeg gikk ned ble marginene mindre og jeg måtte begynne å telle kalorier for å fortsette å gå ned. Først for hånd, så greteroede og fitnesspal. Tok også lange pauser innimellom "slagene," for jeg ble så lei av at alt handlet om vekt, kalorier, kropp og mat. Så jeg har brukt en 4-5 år på disse kiloene, jeg vil ikke de skal komme på igjen så jeg tar meg god tid og virkelig lar både kropp og sinn omstille seg.

 

Jeg er 170cm, veide 86kg da jeg startet, nå er jeg 65kg og har 5kg igjen. 60kg har alltid vært målet men nå som jeg snart er der lurer jeg på om jeg må ned mer. Men kan være at jeg bare har lite muskelmasse, jeg har jo ligget i kaloriunderskudd ganske lenge.

 

Jeg har også slått meg litt til ro at jeg antakelig må belage meg på å fortsette å telle kalorier, i alle fall sånn grovt sett, så lenge jeg lever. Samme med å veie meg.

 

Noe jeg gjorde underveis var å sette meg delmål og hadde små premier for hver, gjerne sportsutstyr e.l., hadde også "motivasjonsplagg," som jeg med overlegg kjøpte for små. Tror jeg overskjøt hver og en av dem så de ble for store og fikk aldri brukt dem

Noe annet jeg gjorde var å finne en tursti, gå den og så vente med å gå den på nytt til jeg hadde gått ned 10kg. Da fylte jeg sekken med vannflasker tilsvarende samme vekt, og gikk samme turstien. Hjelpes meg jeg fikk bakoversveis!

Hva som har forandret seg? Alt. Måten folk behandler deg på er det som er mest merkbart, på jobb, på skole, på bussen, på gata, på butikken. Det er trist, men folk behandler deg mye, mye bedre...

Og så klærne da! Plutselig kan en liksom handle klær hvor som helst:P Ingenting er så gøy som å dra på shopping med venniner, og alt du kan kjøpe er skjerf, smykker, sko, ol. fordi du ikke får på deg et eneste plagg i hele butikken:P

Nå tenkte jeg å satse på å få av de siste 5kg før jul, for deretter å gå mer inn for å bygge muskelmasse:)

Anonymous poster hash: 96421...1ca