Opp på beina igjen

[Kattugla]

Så gøy å lese hvor bra du har det! Jeg tror også du vil få et strålende år!  #teamEngel 🤗👌

[Engel]

På ‎18‎.‎01‎.‎2018 den 20.13, Kattugla skrev:

Så gøy å lese hvor bra du har det! Jeg tror også du vil få et strålende år!  #teamEngel 🤗👌

Takk Kattugla!

Har vært på storbyweekend i helgen. Kost oss skikkelig. Og også fått snakket litt om forventninger til fremtiden. Godt å kjenne at vi er på bølgelengde der også. Jeg har også møtt datteren hans flere ganger nå, og føler at vi har fått en veldig god tone. Herlig jente! og jeg begynner faktisk å glede meg til å presentere han for mine egne barn også, jeg føler meg mer og mer sikker på at de vil like han og motsatt. Men jeg velger å fortsatt vente litt med det. Vil ikke stresse med det. Selv om de tok nyheten om at mamma har møtt en mann veldig med ro, syns jeg det er greit at de venner seg litt til den tanken først. I tillegg til at jeg ønser å føle meg trygg på at forholdet er noe varig. Det føler jeg jo nå, men jeg vet jo også hvor fort ting kan endre seg. På den andre siden så har det jo mye å si for forholdet hvordan han kommer overens med ungene. Så jeg vil nok la dem møte han om ikke altfor lenge. Hvis de selv har lyst da.

[Engel]

Ble ikke noe av å vente så lenge nei... Ungene er nysgjerrige, så i morgen kommer kjæresten for å spise taco sammen med oss. Må si at jeg er ganske spent ja, selv om jeg føler meg veldig trygg på at det vil gå bra. Jeg har alltid tenkt at jeg vil vente lenge med å involvere ungene, men for det første så er det vanskelig å unngå at vi plutselig støter på ungene eller noe når vi er sammen etter hvert, samtidig som jeg tenker at det er viktig å se om han passer inn sammen med ungene også. Hvis han ikke funker med mine barn så blir jo ting litt mer utfordrende i beste fall, kanskje er ikke forholdet da liv laga. Nå tror jeg heller at de kommer til å digge han, emn man vet jo aldri før man har prøvd. Det er i alle fall godt å se at ungene  har et positivt syn på det å skulle møte han. Har ikke vært en eneste antydning til noe negativt rundt det at mamma har fått en kjæreste, heller tvert om.

Kjæresten sier faktisk at han gjerne vil gå inn i et "familieliv" igjen, at dette er noe han gleder seg til. Det er nok jeg som står på bremsene her. Men tenker vi kan prøve oss fram gradvis hvis det første møtet nå går greit. Gjøre noen aktiviteter sammen av og til. Og se hvordan det går.

[Engel]

Jeg føler meg som verdens heldigste! Har det bare helt supert!

Ungene tok godt imot kjæresten, faktisk så godt at de allerede har begynt å planlegge at han skal være med oss på ferieturer... Utrolig godt å føle at han er aksepert med det samme. Og selv blir jeg bare mer og mer glad i han for hver dag som går. Det er så godt å både høre og føle at han har de samme ønskene for fremtiden som meg, og han inkluderer ungene mine som den naturligste ting. Selvfølgelig vet jeg at det er en spesiell situasjon nå, og at man fortsatt er der at man "selger seg inn". Men når jeg føler at han faktisk er bedre på å prioritere barna enn faren selv er, så blir jo mammahjertet lykkelig! Endelig en mann som faktisk foreslår å gjøre familieaktiviteter, som foreslår at vi kan spille monopol hele gjengen, eller ta med ungene på tur. Som uoppfordret tøyser og leker med 7-åringen som den mest naturlige ting. Når faren som ungene selv sier: "bare sitter med mobilen eller nettbrettet". Så selv om det ikke var denne familieløsningen jeg ønsket, så ser det ut til at jeg kanskje nå kan få den familien jeg har ønsket for meg selv og mine barn. Omsider.

Så får faren bare surre med sitt. Jeg hadde trodd at han kanskje ville prioritere ungene mer for å fremstå bedre for hun nye dama, siden hun også har barn. Men mulig at hun også er av samme typen at hun prioriterer egentid og sine ting forran tid og aktiviteter med ungene. Eller at hun er blind for det som ikke angår hennes egne barn. Nå innledet hun jo forholdet før hun gjorde det slutt med sine barns far også da, så jeg er vel ikke veldig imponert over hennes valg og prioriteringer heller. Jaja, det er deres problem, men deres valg påvirker jo dessverre ungene også. Jeg har sagt fra at jeg gjerne har ungene mer enn 50%, men jeg ønsker ikke gjøre det til en kamp selv om jeg mener at det hadde vært bedre for ungene om de var mer hos meg siden faren lar dem være mye alene og generelt er dårlig på å både lytte til dem og snakke med dem. Selv svigermor har uttrykt at hun syns sønnen ikke er noen god far nå. Jeg tror ikke ungene lider noen nød direkte da, og de trenger jo tid med faren sin. Men det er vanskelig å se på og høre ut fra ting de forteller hvor lite han prioriterer dem. Men det er best å bare svelge kamler og gjøre sitt beste for å bevare et godt samarbeid.

[Engel]

Og vips har det gått 5 månder! Og jeg er like forelsket.

Har hatt med kjæresten på tur med ungene i sommer, og vært på en ukes ferietur alene bare vi to. Begge deler var veldig bra. Har også vært bare meg og ungene en del altså. Han har fått en utrolig kontakt med ungene, det er tydelig at de liker han skikkelig godt alle sammen. Det er så utrolig godt å se. Ser også at vi to fungerer utrolig godt sammen. Blir bare mer og mer glad i han!

Eksen er et eget kapittel da. Men han HAR faktisk begynt å bruke mer tid og gjøre mer sammen med ungene sammen med den nye dama. Det er bare trist at det må til at han skal imponere noen for at det skal skje. Hun nye dama virker hyggelig forresten, og ungene liker henne, så det er positivt. Men jeg har i vår slitt med at eksen presser på å vil kjøre "storfamilie" fra dag 1. Dvs at i familiesettinger (bursdager m.m.) vil han ha med henne og hennes barn alt nå ( snakker 2 mnd etter at forholdet ble offisielt altså, hun er ikke ferdig med oppgjør med eksen ennå en gang, forholdet ble offisielt i mars i år, da hun ble separert.). Og det kjenner jeg er for tidlig for meg. En ting er å forholde meg til henne, men å måtte forholde meg til hennes barn i tillegg syns jeg er for tidlig. Jeg er veldig usikker på om det forholdet kommer til å vare, mye basert på hvordan det startet. Jeg håper jo det for barnas skyld selvfølgelig, men det er så mye hun og hennes barn skal igjennom fortsatt (barna hennes har ikke begynt med to hjem ennå feks, fram til nå har foreldrene flyttet ut og inn av deres hjem), så det er så mye som kan endre seg. Jeg vil se at det går greit først. I tillegg skal jeg være helt ærlig på at jeg syns det er litt vanskelig å få noen nye inn som skal ta plass og være med, jeg trenger litt tid til å venne meg til det. og det har jeg prøvd å si til eksen. Men han tolker det selvfølgelig bare som ren surhet og misnøye fra meg, og blir bare dritsur. Foreldrene hans er også oppgitt over hvor fort han presser ting framover, men han hører jo ikke på dem heller. har ikke noe problem med at de er mye sammen når han har ungene og sånt, og hun og ungene hennes må gjerne komme på ungenes fotballkamper og lignende. Men når det er settinger rundt ungene der vi er samlet som familie så syns jeg det er for tidlig at vi skal være alle. Blir helt oppgitt.

Jeg og kjæresten er heldigvis enige om å vente med "storfamilie"-opplegget, både når det gjelder min og hans familie. Altså, han har møtt min familie, og jeg har møtt  hans familie (også eksen), men når det er settinger der familien rundt barna samles så drar vi ikke inn den andre ennå, og definitivt ikke med barna og full pakke. Mine barn har feks ikke møtt hans datter ennå, ser ingen som helst grunn til å stresse med det. Og selv om jeg har truffet hans datter mange ganger så ser jeg det fortsatt som unaturlig at jeg feks skal delta når hun skal ha familiebursdag. Det er for tidlig. Vi er ikke familie ennå selv om vi regner med å bli det på sikt. Det at eksen stresser så fælt gjør det også litt vanskelig for oss, for når eksen skal ha med kjæresten og barna hennes så føles det at min kjæreste burde delta også. Sånn ovenfor ungene. Vi har jo også vært sammen lengre. Føler dermed at vi blir presset til noe vi ikke er klare for. Nå har det heldigvis ordnet seg ganske greit foreløpig, har ungått de fleste settingene, kun hatt en runde der vi har vært alle (utenom min kjæreste). Og nå er det heldigvis ingen slike familiegreier før til jul. Er så glad for at det nå vil gå tid før det er aktuelt med noe mer. Så får jeg litt mulighet til å fordøye alt. Og se hvordan alle forhold utvikler seg.

Men nå skal jeg nyte en deilig sensommer og høst som forelsket!

[Engel]

Og så har det gått noen månder igjen. Og det har skjedd mye på kort tid. Eksen og kjæresten har blitt samboere. Først flyttet han og barna inn i hennes hus og nå har de kjøpt nytt hus sammen og skal flytte igjen i desember. Ikke langt unna mitt hus. Det positive er at ungene trives mye bedre hos faren nå etter at de flyttet sammen med kjæresten og hennes barn. Det er positivt. Og hun virker som en veldig hyggelig og oppegående dame. Så jeg tror faktisk dette kan bli bra for barna. Forutsatt at forholdet holder, men det må vi jo satse på.

Derimot har eksen gått helt i vranglås fordi jeg har begynt å si nei når han vil endre ting som ikke passer for meg. Selv om jeg har godtatt mange endringer også, bl.a. byttet barneuker for at de skulle få barna på samme uker. Han har gjort en del ting uten å avklare med meg på forhånd som har gjort ting vanskelig for meg, og nektet å komme meg i møte når jeg foreslår løsninger og kompremiss. Og når jeg ikke har gått med på (eller rettere segt kunnet) gå med på hans endringer så har han i følge barna snakket stygt om meg.🙁 Virkelig ikke hyggelig å høre. Jeg bestilte time hos Familivernkontoret i håp om løsning, og vi har vært der en gang, uten at det har hjulpet. Heldigvis satte vi opp en time til i starten på desember. Får håpe det går seg til snart, for dette har begynt å gå utover barna, og det er ikke greit.

Tidlig i høst snakket vi om julefeiring. Vi har jo feiret sammen og med hans familie eter bruddet. I år er det jeg som har barna, og jeg sa til eksen og kjæresten at jeg inviterte han og hans familie til oss som vanlig, og at kjæresten og hennes barn også var velkomne om de ville. I etterkant ble det dog til at kjæresten og barna skulle feire hos hennes eks. Men så, etter at eksen gikk helt i vranglås i en diskusjon rundt når barna skulle bytte hjem og ting skulle leveres, fikk jeg bare beskjed fra han at han ikke vil feire jul hos meg, og det vil heller ikke hans foreldre, men at vi kunne få komme til hans foreldre. Siden dette er min jul er det uaktuelt, for jeg ser jo at han bruker dette for å presse meg. Ordlyden var "slik som du oppfører deg nå er det uaktuelt for meg å feire jul hjemme hos deg". Jeg har også snakket med hans foreldre, og de ville gjerne komme til meg, men hadde bare fått beskjed av eksen at det ikke er aktuelt. Så da har jeg bare svart at invitasjonene står ved lag, men vi feirer hjemme hos meg, og hva de velger er opp til dem. Har snakket med ungene om det, og nå planlegger vi feiring bare vi 4. Og vi gleder oss alle sammen.🙂 Det kan nok bli en litt annerledes feiring, men tror bare det blir positivt.En annerledes jul som vil bli husket positivt. Min kjæreste skal feire med datteren og sin familie i år, så da ble det ikke mulig å få til en felles feiring der heller. Og i tillegg er det litt tidlig syns vi.

Klarer heldigvis å la ting prelle av, men det er virkelig ikke lett å samarbeide med en som bare sier nei til alt hvis det ikke er nøyaktig som han ønsker og utrolig slitsomt. Og at han snakker stygt om meg foran barna syns jeg er lavmål, selv om det mer skader hans forhold til barna enn det skader meg. Barna er orientert om hvorfor ting har blitt som de har blitt hele tiden, men uten at jeg har sagt noe mer negativt om eksen enn at han har gitt med beskjeder for sent og gjort ting litt vanskelig å få til for meg, så de vet jo at det ikke er min skyld. De skjønner at jeg ikke kan endre alle planer på en times varsel slik eksen forventer...

Ellers blomstrer kjærligheten fortsatt. Vi har det supert sammen. Og vi har sånn smått begynt å snakke om å flytte sammen på sikt.❤️ Men det er ikke aktuelt før til neste høst i alle fall. Egentlig er det litt tidlig også. Men det er noen andre ting som virker inn og tilsier at det vil være gunstig å flytte sammen i løpet av neste høst. Men det avhenger veldig av at alt fortsetter å gå så bra som det gjør nå.

[Kattugla]

Jeg sitter bare her og smiler, veldig hyggelig hvordan ting har ordnet seg for deg 😊 

Det vil det sikkert også gå bedre etter hvert med din eks, jeg tror han har kanskje ikke skjønt helt ennå at han er ikke lenger første prioritet i din husholdning. Da tenker jeg på hvordan du beskrev ting før og under bruddet; hvordan han bare grabbet til seg det som var av tid og tvang deg til å tilpasse deg..  Det er uansett lavmål å snakke nedlatende om deg foran barna og det bør han slutte med, det er bare så dårlig gjort av ham mot barna å skyve de foran seg for å presse deg.. Men bare stå på ditt, han vil nok før eller senere forstå at han kommer ingen vei med trass! 😼

[Engel]

Takk @Kattugla!

Jeg tror også det vil gå seg til. Eller håper i alle fall. Han må etter hvert innse at han ikke bare kan overkjøre andre. Og at å holde på som han gjør nå kun skader ungene og hans forhold til dem. Planen nå er å bruke familievernkontoret å få på plass en enda mer konkret avtale om hvordan ting skal være/håndteres fremover, slik at han ikke kan komme og feks kreve endring av ferie rett før ferien og annet som han har holdt på med nå i disse årene. Det blir enda viktigere å ha klare avtaler nå som det er andre inne i bildet også. Omforent avtale på plass, og så holde meg rigid til den er planen. Neida, kan være litt fleksibel ved behov, men det er ikke lengre aktuelt å hoppe bare fordi han sier det, eller rettere sagt for å hindre at ungene skal blir skadelidende av hans innfall. Heretter får han selv ta alle konsekvenser av sine handlinger.

Det er også deilig å kjenne at jeg og ungene har det helt supert sammen, og også sammen med kjæresten min. Vi koser oss masse! Og jeg gleder meg nå veldig til advent og jul! Er heldig og har ungene ekstra mye i desember pga bytte av samværsuker i kombinasjon med "jurneturnusen" vi har, så det blir veldig deilig!

[Engel]

Og så kort tid tar det før livet er snudd på hodet igjen, og man ligger nede for telling.

Det begynte med en litt dårlig desember, med ikke helt super stemning mellom meg og kjæresten. Jeg slet nok fortsatt litt med eksen og reaksjon på hans oppførsel og det at han og samboeren flyttet inn i nytt hus osv. I tilegg jobbet kjæresten ekstremt mye, så vi fikk veldig lite tid sammen. Det endte til slutt i en samtale på lille juleaften der han ønsket å avslutte forholdet, og jeg ba han om å tenke seg om gjennom jula. Merkelig nok klarte jeg å ha en fin jul sammen med ungene. møtte så kjøresten en gang i romjula og snakket mye, og vi avtalte å feire nyttårsaften sammen uansett. Og på nyttårsaften hadde han snudd og ville gi forholdet en ny sjanse. jeg var overlykkelig, og januar var en veldig bra måned. I løpet av den tiden bestilte vi også flybiletter til Italia til sommeren, på hans initativ, jeg var overrasket og litt skeptisk, men samtidig glad for at han virkelig ville planlegge framover i tid. februar var også bra, vi fikk litt mindre tid sammen igjen pga mye jobbing, men det var greit. Så kom mars. Mellomste hadde bursdag og ville at kjæresten min skulle være med siden vi skulle ha felles familiebursdag med faren og samboer og hele familien der. Jeg var vedlig klar på hva dette betydde, at ungene ser på han som familie, og hvis han ble med på dette, og møtte hele min ekssvigerfamilie så måtte det være fordi han virkelig ønsket å være familie. Han ble med på bursdagen. Og alle likte han. han er en sånn person alle liker. En uke senere er jeg med han hjem til hans mor som har brekt lårhalsen, og hjelper til der. På dette tidspunktet er jeg igjen litt frustrert over lite tid sammen, men helgen vi har sammen er så fantastisk, han er så nær og kjærlig at jeg glemmer all frustrasjon. Men så i løpet av uka etter merker jeg at noe skjer med han. han tar ikke kontakt, og så når jeg ringer han på lørdagen og lurer på hva som skjer så kommer det fram at han vil avslutte. Vi snakker sammen på søndagen, og han er ferdig med forholdet. men sier han ønsker at vi skal være venner og han vil gjerne møte meg og ungene innimellom fortsatt. Jeg er knust. Men holder nok tak i et strå med håp om at vi kanskje kan finne sammen igjen. Jeg ber om tid til å samle meg, og at jeg trenger tid til å finne ut hvordan jeg skal fortelle det til ungene. Vi møtes igjen en uke senere og snakker mer. Han insiterer fortsatt på at han vil være en venn. men så ser jeg fort bilder på Insta og får mistanker, han har møtt noen. Og 2 1/2 uke etter bruddet forteller han at han har møtt noen og er hodestups forelsket. Greit nok, jeg får ikke gjort noe med det. jeg sier at da skal jeg fortelle om bruddet straks ungene kommer til meg igjen en uke senere, så de ikke risikerer å se dem sammen før de vet om bruddet. Han påstår at hun nye inviterte han ut på kaffe dagen etter vi hadde slått opp. Men jeg tviler sterkt på det. det har nok vært noe som har skjedd der uka før han slo opp. Det som skjer så er at 2 dager etter at han forteller at han er foreldket, smører han/de ut på FB i offentlig innlegg at de er i et forhold. jeg får helt sjokk! Han er venn med flere i min familie og også noen i eksens familie. dette er starten av påsken. Ungene vet ingenting om bruddet, men plutselig vet alle andre det. En ting er at det er sinnsykt vondt for meg å se de gni ut at de er forelsket og han funnet sin "sjelevenn" på fb under 3 uker etter at han slo opp med meg, men når han vet at ungene han har vært en del av livet til i et år ikke vet om det? Heldigvis får jeg varslet folk rundt slik at ungene ikke blir utsatt for spørsmål, og jeg får fortalt det til dem i ro og mak når de er hos meg. Men for et sjokk! Det er den siste personen i verden jeg kunne tro kunne gjøre noe sånt! når han kunne gjøre noe sånt, hvem skal man kunne stole på?

Heldigvis tok barna bruddet med fatning. men jeg sliter fortsatt med at beina er slått bort under meg. Og jeg kjenner at denne gangen blir det tungt  å reise seg.

Og de siste dagene er det eneste jeg har tenkt på han første jeg datet etter samlivsbruddet. Han jeg lot gå fordi eksen ymtet frampå om å prøve igjen. Det eneste jeg klarer å tenke er at han var den gode, snille, sterke mannen med alle de egenskapene jeg nå ser at jeg trenger. Men han er samboer nå.og jeg er glad for at han har funnet kjærligheten, han fortjente virkelig det. Men klarer jeg å finne en som han igjen? Det er altfor mange frosker der ute. Og i tillegg er jeg tydeligvis ikke den enkleste å holde ut med.😥 Livet stinker. 4 år siden samlivsbruddet. og jeg er like alene.

[^^Belle^^]

Å, kjære Engel, dette var vondt å lese.  

Jeg skjønner at ting føles tungt og håpløst akkurat nå, men én ting er ihvertfall sikkert: dette er ikke din feil. Det er ikke du som har skylden for dette. De tankene må du bare kvitte deg med først som sist.

Ellers har jeg ikke så mye annet trøstende å si - ord er fattige i slike situasjoner. Håper du har noen rundt deg som du kan snakke med.  

[Engel]

Takk Belle. Livet går videre. Og man har tatt med seg nyttig lærdom på veien. Det kommer til å ta lang tid før jeg involverer noen med ungene igjen i alle fall. Det går ellers mye bedre nå. har fått litt avstand til alt sammen. Faktisk så har nok det at han har oppført seg så idiotisk hjulpet meg å bli fort ferdig med følelsene for han. Hvem vil vel ha en mann som oppfører seg sånn? Og jeg ser at utfordringene med at han hele tiden prioriterer jobb ville blitt (og var) et problem. Om han fortsetter å gjøre det nå vet jeg ikke, men hun han er sammen med nå jobber visst selvstendig, så hun kan nok tilpasse seg hans jobbing på en helt annen måte enn det jeg kunne. Skjønt jeg klarer ikke helt å se at de kan passe sammen (hun er veldig offentlig på sosiale media for å si det mildt, så det tar ikke mange minuttene å finne ut veldig mye om henne), ikke mye sammenfallende interesser der. men hun er ei søt dokke da. Bruker mye tid på utseendet sitt, og får vel valuta for det. 

Vel, fokus på fritidsinteresser og de tingene jeg ønsker å gjøre mer av akkurat nå. Og jobb, der jeg har tatt på meg litt for mye for tida...😅

Glad det er vår, alt er så mye lettere i den lyse tida. Det skal  nytes.🙂

[Engel]

Livet svinger.🙂

Kom på denne og tenkte jeg skulle oppdatere litt.

Våren ble egentlig ganske bra. Jeg kom meg mye ut på tur og ble kjent med flere nye, fine mennesker. og jeg endte med å reise til Italia alene i ferien, og hadde en helt strålende tur!🙂 Ferie alene kan virkelig anbefales!

Og rett ved st.hans kom det en mann inn i livet mitt. Som inviterte på konsert, og ble med på tur. Og fortsatte med sånt, gjennom sommeren og ut over høsten. Og fortsetter med det. Så ja, jeg er forelsket igjen.❤️ Men jeg tar det nå veldig rolig. Prøver bare å nyte her og nå, og ikke tenke framover. Skal være helt ærlig med at jeg går nok delvis å bare venter på at det skal ta slutt, selv om jeg ikke har noen grunn til å tro det. Klarer bare ikke helt å tro at det kan vare. Selv om jeg foreløpig ikke klarer å finne noe "feil" eller "faresignaler" i det hele tatt. Men det har jo bare gått 5 mnd. Men må jo innrømme at forrigegang så hadde jeg jo sett er par potensielle utfordringer på denne tiden i forholdet. Men det ble skjøvet bort når jeg snakket om det, "det ville ikke bli noe problem". Men nå i etterkant så ser jeg jo at akkurat de tingene var sterkt medvirkende til utfordringene senere. Men nå finner jeg ingen ting.❤️ Selvfølgelig vil det dukke opp ting. Men jeg håper at det ikke vil være så store ting når jeg ikke har sett noe av det ennå. For gudene skal vite at denne gangen har jeg virkelig lett etter problemer.🙈 Men istedet har jeg det bare vedlig bra.

Ungene har det også helt supert. De vet ikke at jeg har møtt noen, og komer ikke til å få vite det på en stund heller. Det er derimot fortsatt mye problemer med samarbeidet med eksen. Det blir stadige misforståelser, som da fører til krangler. jeg er så sinnsykt lei. Men jobber nå med å få på plass en mere rigid avtale i håp om at det skal bli lettere å unngå misforståelser. For det går jo ut over ungene når det blir rot med når de skal hvor osv. Ikke bra i det heletatt. Og eksen har i flere settinger både hetset meg og truet meg, ikke noe hyggelig i det heletatt. Glad jeg er såpass trygg og sterk som jeg faktisk er.

Endret 14. november 2019 av Engel

[Kattugla]

Godt nytt år, @Engel! Den siste oppdateringen din var ordentlig hyggelig å lese! Jeg håper 2020 blir et skikkelig bra år, hvor alle dine drømmer går i oppfyllelse! 🤗💕

[Engel]

10 timer siden, Kattugla skrev:

Godt nytt år, @Engel! Den siste oppdateringen din var ordentlig hyggelig å lese! Jeg håper 2020 blir et skikkelig bra år, hvor alle dine drømmer går i oppfyllelse! 🤗💕

Takk Kattugla, hadde håpet på det jeg også. Men ble dårlig start på 2020 dessverre. Han jeg har datet et halvt år nå avsluttet det i forrige uke fordi han ikke hadde fått de rette følelsene. Så tilbake til start igjen. Og nå har jeg virkelig mistet motet kjenner jeg.😞 Begynner å innse at det er sant som de sier at det er veldig vanskelig å finne noe varig etter fylte 40. Og jeg tror det vil ta tid før jeg klarer å slippe noen innpå meg igjen uansett. Får innstille seg på at livet framover vil være kortere "datingforhold" for å dekke behov i perioder, at det er faktisk det eneste man kan få nå. Og ellers får man fokusere på ungene og venner. Som man selvfølelig gjør uansett. De er jo det viktigste i livet.❤️ Og jeg har et veldig bra liv på så mange måter, så skal ikke klage.

[Kattugla]

7 timer siden, Engel skrev:

Takk Kattugla, hadde håpet på det jeg også. Men ble dårlig start på 2020 dessverre. Han jeg har datet et halvt år nå avsluttet det i forrige uke fordi han ikke hadde fått de rette følelsene. Så tilbake til start igjen. Og nå har jeg virkelig mistet motet kjenner jeg.😞 Begynner å innse at det er sant som de sier at det er veldig vanskelig å finne noe varig etter fylte 40. Og jeg tror det vil ta tid før jeg klarer å slippe noen innpå meg igjen uansett. Får innstille seg på at livet framover vil være kortere "datingforhold" for å dekke behov i perioder, at det er faktisk det eneste man kan få nå. Og ellers får man fokusere på ungene og venner. Som man selvfølelig gjør uansett. De er jo det viktigste i livet.❤️ Og jeg har et veldig bra liv på så mange måter, så skal ikke klage.

Å nei.. så leit å høre 😟 Jeg gledet meg veldig på dine vegne, de siste årene har vært så krevende at jeg følte at nå var det på tide at du fikk litt tilbake! Jeg skjønner hva du mener med 40+ for jeg selv har flere venninner i 40-årene som sliter med å finne en ny partner. Og jeg kan love deg at det handler virkelig ikke om at disse kvinnene ikke er flotte damer. Og det tviler jeg ikke på at du også er! 
Selvom det har ikke gått som du håpet (hittil altså!) har du all grunn til å være stolt over deg selv, etter en tøff skilsmisse har du gått videre med hodet hevet og aldri mistet motet. Det er ikke alle som ville klart  det. Jeg tror at akkurat det er en av dine styrker, at du ser fremover og er åpen for muligheter, om man kan si det slik. Så jeg er sikker på at plutselig en dag vil du treffe en flott mann som ikke bakker ut når det blir seriøst! 🤗💕

[Engel]

Takk @Kattugla!❤️ Slike ord varmer mer enn du aner. 

[Kattugla]

22 timer siden, Engel skrev:

Takk @Kattugla!❤️ Slike ord varmer mer enn du aner. 

Ta det til deg! Jeg synes du har vist utrolig stor styrke igjennom alle de kjipe opplevelsene du har hatt de siste årene. I stedet for å grave deg ned i en myr av selvmedlidenhet, børster du av deg skuffelsene og går videre! Det vitner om sterk karakter! Du er en tøff og flott dame og jeg tviler  ikke på at en vakker dag vil du treffe en som vet å sette pris på deg 🤗❤️

[Kattugla]

Hei! Hvordan går det med deg nå? Håper at  ting har tatt seg opp og at du har hatt et bra år - selvom det går nedover på verdensbasis! 😝

[Engel]

Hei @Kattugla

Her er det ikke så mye nytt å melde om egentlig. Nyter ferie med ungene da, og har fått vært veldig aktiv ute på tur, noe jeg setter veldig pris på, selv om mange av turene tas alene.

Jeg har såvidt datet litt sent i vår og i sommer, men har ikke møtt noen som det funker med nå. Ingen som har fått fram nok følelser hos meg. 

Livet tusler nå videre, og jeg har en god del prosjekter å styre med om dagen. Og jeg gleder meg over ting som å se at økonomien min blir stadig bedre (ingen selvfølge i disse dager). Det gir frihet. Så får vi bare se hva som skjer framover. Jeg legger uansett opp livet mitt i forhold til det at jeg er alene.

[Kattugla]

8 timer siden, Engel skrev:

Hei @Kattugla

Her er det ikke så mye nytt å melde om egentlig. Nyter ferie med ungene da, og har fått vært veldig aktiv ute på tur, noe jeg setter veldig pris på, selv om mange av turene tas alene.

Jeg har såvidt datet litt sent i vår og i sommer, men har ikke møtt noen som det funker med nå. Ingen som har fått fram nok følelser hos meg. 

Livet tusler nå videre, og jeg har en god del prosjekter å styre med om dagen. Og jeg gleder meg over ting som å se at økonomien min blir stadig bedre (ingen selvfølge i disse dager). Det gir frihet. Så får vi bare se hva som skjer framover. Jeg legger uansett opp livet mitt i forhold til det at jeg er alene.

Så bra å høre at andre aspekter av livet går på skinner, selvom kjærligheten lar vente på seg. En kjæreste er ikke den eneste måleenheten på lykke. Fra det jeg har lest her inne, er du uansett i godt selskap alene, nyt det mens det varer! Det kan fort endre seg 🤗💕