Få barn eller ikke?

[AnonymBruker]

Hei! 

 

Jeg lurte på om noen kunne se på denne situasjonen og gi meg noen råd  

 

Jeg har veldig lyst på barn, men jeg stiller ikke med supergod økonomi, bil, hus og hage. Er 24 år. 

 

Foreløpig går jeg på skole, studerer ingeniør og starter på andre året nå i høst. Har en 50% stilling ved siden av, hvor jeg også ofte jobber mer enn 50%. Jeg får inn da med studielån og jobb, ca. 19 000 i måneden. Kjæresten er i akkurat samme situasjon, tjener litt mindre, rundt 15 000 i måneden. Jeg og kjæresten bor ikke sammen for øyeblikket, men planlegger å flytte ut veldig snart  

 

Jeg synes egentlig det virker ganske greit å få barn i studietiden. Jeg har en mor som kan ta seg av barnet minst 3 dager i uken på dagtid, så de første årene trenger jeg heller ikke barnehage, med tanke på at jeg ikke har noe obligatorisk oppmøte på skolen. 

Jeg vet at ikke situasjonen er ideell, og vi kommer til å måtte leie en relativt liten leilighet i starten. (Rundt 50kvm). Men dette er noe jeg ønsker (vi så klart, han har også lyst) og føler jeg har tenkt godt nok over, selv om det så klart kunne vært bedre. 

 

Nå kan det jo hende vi har problemer med å få barn da, så spørsmålet er vel heller om vi skal prøve eller ikke. 

 

Hva ville du gjort i min situasjon? Eller hva vil du råde oss til å gjøre?   

 

 

Anonymous poster hash: 7e7dd...d6c

[BelAir]

Jeg tenker at det aldri er en "perfekt" tid å få barn, så så lenge dere er enige om at dere vil ha et barn, økonomien er grei, så ser jeg ikke hvorfor dere ikke skulle gjort det :-)

[glassmanet]

Kjør på! Vi har prøvd i over et år nå. Hatt god inntekt og forberedt oss masse. Nå skal vi utredes og jeg skal bli student igjen. Tror det blir topp. Man vet aldri hva som skjer, og hvor lang tid det tar å bli gravid. Tror det er fint å være studentmamma

[Hu i byen]

Har dere bodd sammen før? Ellers ser jeg på det som galskap å få baby sammen før man i heletatt har fått prøvd ut noen hverdager under samme tak..

Utover det ser jeg ingen betenkeligheter med å få barn under studier eller i leid leilighet. Man har jo ofte god tid som student i Norge, og da jeg studerte i Norge var det de med barn som var flinkest på skolen fordi de måtte strukturere hverdagen sin mye mer, og de burde bli ferdig med studiene for å jobbe og tjene penger og dermed virka det som det ble en ekstra motivasjon for å gjøre det bra.

Men det finnes jo de som tar et års permisjon og aldri begynner på igjen...

[blomst12]

Ser ingen "feil" med situasjonen deres. Personlig ville jeg gjerne vært ferdig med utdanningen først. Rett og slett fordi man ikke vet helt når man får startet opp igjen. Og kanskje barnet krever mye og du ikke får tid til begge deler.

Men man vet jo aldri hvordan det blir så dere må rett og slett bare følge magefølelsen. Det kommer til og ordne seg! Bare en ting keg har tenkt på etter jeg fikk barn, det er sannsynligvis like fantastisk om du venter et par år!

[Kakaoen]

Vittig.. Ser du har oppretta to tråder. Her er folk kjempepositive og støttende, men i den andre er folk skikkelig negative og mener du er gal

Hør på oss du. Gå etter magefølelsen. Vi er alle forskjellige. For meg var det ekstremt viktig å ha hus, utdannelse, jobb og stabilt forhold før vi fikk barn. Men det trenger ikke være avgjørende for alle. Finnes ingen fasit, og man finner alltid en løsning på ting. Selv med et barn med på lasset

[Gjest Valmuen]

Vi har nå valgt å bare hoppe i det, selv om situasjonen ikke er perfekt, men tror det skal gå helt fint uansett Mannen har fast jobb her da, og jeg har vært student til nå. Skal jobbe det neste året, og så studere igjen fra neste år, så kommer til å bli studentmamma jeg og. Men vi eier leilighet sammen da, og har fått prøvd å bo sammen i noen år, tror jeg hadde vært veldig skeptisk til å få barn sammen med noen jeg ikke visste om jeg orket å bo med i lengden.

 

Tror aldri jeg kommer til å bli helt klar, man må liksom bare hoppe i det. Er dere som vet best om det er rette tidspunktet for dere uansett

 

Vi begynte da jeg var 24, og er ganske glad for det nå. To år senere skal vi nå i gang med utredning, så aner ikke hvor lang tid det her kommer til å ta... Men glad vi fant ut av problemene såpass tidlig hvertfall, så har vi god tid på å finne ut av alt

Endret 16. juli 2015 av Valmuen

[AnonymBruker]

Min mening er at det er uansvarlig og nesten horibelt å sette er barn til verden bare fordi mn har lyst. ALT skal ligge til rette for det, økonomisk, emosjonelt, praktisk, ALT.

VENT med barn til du kan ta deg av det SELV, ikke at mora di må ta det!

Anonymous poster hash: e2705...72c

[AnonymBruker]

 

Min mening er at det er uansvarlig og nesten horibelt å sette er barn til verden bare fordi mn har lyst. ALT skal ligge til rette for det, økonomisk, emosjonelt, praktisk, ALT.

VENT med barn til du kan ta deg av det SELV, ikke at mora di må ta det!

Anonymous poster hash: e2705...72c

 

Hvis man skal vente til alt er klart blir det veldig få unger snart. Det er sjeldent at alt er klart, det burde vel du også forstå selv om du bruker store bokstaver. 

TS er heldig som har en mor som vil stille opp. Jeg er enig i at man burde ha det på stell økonomisk og emosjonelt. Men ting blir aldri som du har forestilt deg uansett. 

Anonymous poster hash: 970e9...ac3

[AnonymBruker]

Min mening er at det er uansvarlig og nesten horibelt å sette er barn til verden bare fordi mn har lyst. ALT skal ligge til rette for det, økonomisk, emosjonelt, praktisk, ALT.

VENT med barn til du kan ta deg av det SELV, ikke at mora di må ta det!

Anonymous poster hash: e2705...72c

Da tror jeg det skulle blitt lite barn i Norge, hvis alle skulle ha tatt vare påd et selv og ikke sendt det i barnehagen/dagmamma. Vi hadde ikke klart oss på en inntekt resten av tiden barna var små i hvertfall.

Anonymous poster hash: 6585b...de2

[AnonymBruker]

Vent til du er ferdig utdannet og har vært i jobb lenge nok til å få permisjonspenger. Det haster virkelig ikke.

Anonymous poster hash: 35b8b...a8c

[AnonymBruker]

Hvor lenge må en være i jobb dersom en skal få permisjonspenger?

Anonymous poster hash: 95364...d85

[Eple:)]

Jeg har ikke barn selv, bare for å ha sagt det. Men ville helt klart prøvd å bo sammen først. Jeg har bodd sammen med en eks, og tenkte på et tidspunkt at det kunne vært fint å få barn med han, men når jeg ser tilbake så er jeg glad jeg ikke gjorde det. Hele forholdet vårt var usunt i lengden, og vi var mer forskjellige enn jeg trodde først.

 

Ønsker du å reise noe rundt i verden? Ta delstudier i utlandet eller lignende? Tror det kan være smart å tenke litt over hva du mister av frihet og veie opp om du synes det er verdt det. Husk og at du binder deg for lang tid fremover.

 

Men om du har tenkt gjennom dette og fortsatt har det sterke ønsket ønsker jeg bare lykke til med prøving!

[AnonymBruker]

Vittig.. Ser du har oppretta to tråder. Her er folk kjempepositive og støttende, men i den andre er folk skikkelig negative og mener du er gal

Hør på oss du. Gå etter magefølelsen. Vi er alle forskjellige. For meg var det ekstremt viktig å ha hus, utdannelse, jobb og stabilt forhold før vi fikk barn. Men det trenger ikke være avgjørende for alle. Finnes ingen fasit, og man finner alltid en løsning på ting. Selv med et barn med på lasset

 

Oppretta faktisk bare en tråd, så aner ikke hvorfor det ble to, haha! Men mye hyggeligere å lese denne tråden, ikke fordi jeg bare er på leting etter støtte, men fordi jeg føler det var mer reflekterte svar her  

 

 

Jeg har ikke barn selv, bare for å ha sagt det. Men ville helt klart prøvd å bo sammen først. Jeg har bodd sammen med en eks, og tenkte på et tidspunkt at det kunne vært fint å få barn med han, men når jeg ser tilbake så er jeg glad jeg ikke gjorde det. Hele forholdet vårt var usunt i lengden, og vi var mer forskjellige enn jeg trodde først.

 

Ønsker du å reise noe rundt i verden? Ta delstudier i utlandet eller lignende? Tror det kan være smart å tenke litt over hva du mister av frihet og veie opp om du synes det er verdt det. Husk og at du binder deg for lang tid fremover.

 

Men om du har tenkt gjennom dette og fortsatt har det sterke ønsket ønsker jeg bare lykke til med prøving!

 

Jeg har angst for å fly, så kommer aldri til å reise særlig mye Jeg liker ideen, men trives best i min egen bakhage, hahaha

 

Vi har også bodd sammen før  

 

Tusen takk alle sammen! Jeg må si at jeg ikke har kommet nærmere noe svar, jeg ser forsåvidt alle de negative greiene også, at det ikke er ideelt og slikt. Er ikke så lett  

Anonymous poster hash: 7e7dd...d6c

[AnonymBruker]

 

Min mening er at det er uansvarlig og nesten horibelt å sette er barn til verden bare fordi mn har lyst. ALT skal ligge til rette for det, økonomisk, emosjonelt, praktisk, ALT.

VENT med barn til du kan ta deg av det SELV, ikke at mora di må ta det!

Anonymous poster hash: e2705...72c

 

 

Hvis jeg skal følge din teori, så kan jeg aldri få barn Haha, og jeg beklager at jeg ikke sa at det er slik min mor ønsker det Foreldrene hennes tok ikke del i min oppvekst i det hele tatt, så hun er veldig sta på at hun skal være mye tilstede, og det skal jeg ikke nekte henne  

 

Anonymous poster hash: 7e7dd...d6c