Praten om barn

[BelAir]

Har bladd meg gjennom flere sider her nå, men finner ikke så mange tråder om den "store barnepraten". 

Lurer på hvordan dere ble enige om å få barn? Jeg og samboer har vært sammen i 5 år, og det har sjelden vært snakk om barn. Jeg vet at han vil ha barn, men jeg føler det er veldig vanskelig for han å snakke om det. Ingen av oss har barn fra før av, vi er 25 begge to.

Jeg har kjempelyst på barn, og har hatt lyst i mange år, men latt vær å mase siden jeg tenkte han etterhvert tok det opp selv når han ville snakke om det. Men det har han altså ikke gjort. Nå sier jeg ikke at det er hans ansvar hele greia, men han vet jo hvor jeg står. Lurer bare på om noen av dere har kjærester/menn som er likedan, og hvordan tok dere opp barn? 

Er redd for at det nesten skal bli klein stemning hvis jeg tar det opp. Og vi har jo vært sammen i mange år nå, så vi er jo veldig komfortable i hverandres selskap, så at vi ikke skal kunne snakke om barn synes jeg er veldig trist.. 

 

Håper på svar! *fortvilt*

[Blondie1]

Jeg har vært sammen med min i 3 år nå, og vi har snakket mye om at "Den dagen vi får barn...." men aldri egentlig snakket seriøst om det, annet enn at vi begge ønsker det når det passer bedre. Jeg har lenge visst at han egentlig har lyst på nå, men han er så fornuftig, og hadde bestemt seg for at det er lurt å vente mtp økonomien.

 

Jeg har noen ganger tatt det opp, mer sånn på tull, men samtalen har aldri utviklet seg. En kveld plumpet jeg ut med at hvis det hadde vært opp til meg, så hadde vi begynt å prøve å få barn nå... Så snakket vi ikke så veldig seriøst om det egentlig.

 

Men et par uker senere tok han det opp selv, noe jeg aldri hadde forventet. Vi snakket skikkelig om det, og ble enig om å begynne å prøve med en gang, siden vi begge hadde tenkt på det lenge. Vi ble også enig om at det er jo ikke sikkert det passer bedre i fremtiden slik som vi hadde sett for oss. Pluss at jeg er 29 år, så vi har ikke sånn veldig god tid føler vi.

 

Så da ble det sånn. PP2 nå straks

[Jenna]

Vi hadde praten allerede tredje date. Jeg tåler ikke hormon prevensjon, så jeg gav han beskjed om at han måtte stå for beskyttelsen hvis han ikke ville ha barn enda. Nå har vi en nydelig gutt, og skal snart gifte oss.

Med mine ekser har jeg hatt erfaring med at de tenker lite på det å få barn. Ingen av de har tatt initiativet til å starte en samtale om barn. De gangene jeg har tatt det opp, har responsen vert positiv på at jeg har villet prate om det. Deres ønske om barn har variert fra aldri, til at en ønsket å starte prøvingen samme kveld.

[BelAir]

Jeg har vært sammen med min i 3 år nå, og vi har snakket mye om at "Den dagen vi får barn...." men aldri egentlig snakket seriøst om det, annet enn at vi begge ønsker det når det passer bedre. Jeg har lenge visst at han egentlig har lyst på nå, men han er så fornuftig, og hadde bestemt seg for at det er lurt å vente mtp økonomien.

Jeg har noen ganger tatt det opp, mer sånn på tull, men samtalen har aldri utviklet seg. En kveld plumpet jeg ut med at hvis det hadde vært opp til meg, så hadde vi begynt å prøve å få barn nå... Så snakket vi ikke så veldig seriøst om det egentlig.

Men et par uker senere tok han det opp selv, noe jeg aldri hadde forventet. Vi snakket skikkelig om det, og ble enig om å begynne å prøve med en gang, siden vi begge hadde tenkt på det lenge. Vi ble også enig om at det er jo ikke sikkert det passer bedre i fremtiden slik som vi hadde sett for oss. Pluss at jeg er 29 år, så vi har ikke sånn veldig god tid føler vi.

Så da ble det sånn. PP2 nå straks

Så koselig å høre!

Har prøvd å hinte litt til det med en humoristisk undertone et par ganger, men da bare humrer han, eller noe i den duren. Svarer aldri noe på det, og føler han rett og slett ikke har noe å si om saken.

Skulle så ønske at han kunne bare si hva han tenker rundt det, uten at jeg må dra det ut av han. Har ikke veldig lyst til å være hu dama som maser om unger.

Jeg får bare smøre meg med tålmodighet, men det finnes grenser på hvor lenge jeg er villig til å vente.

[BelAir]

Vi hadde praten allerede tredje date. Jeg tåler ikke hormon prevensjon, så jeg gav han beskjed om at han måtte stå for beskyttelsen hvis han ikke ville ha barn enda. Nå har vi en nydelig gutt, og skal snart gifte oss.

Med mine ekser har jeg hatt erfaring med at de tenker lite på det å få barn. Ingen av de har tatt initiativet til å starte en samtale om barn. De gangene jeg har tatt det opp, har responsen vert positiv på at jeg har villet prate om det. Deres ønske om barn har variert fra aldri, til at en ønsket å starte prøvingen samme kveld.

Ja, har skjønt at de fleste menn tenker svært lite på sånt. Utrolig frustrerende! ;P

Noen ideer til hvordan jeg kan bringe det på banen uten at det er ukomfortabelt for han?

[AnonymBruker]

Har bladd meg gjennom flere sider her nå, men finner ikke så mange tråder om den "store barnepraten".

Lurer på hvordan dere ble enige om å få barn? Jeg og samboer har vært sammen i 5 år, og det har sjelden vært snakk om barn. Jeg vet at han vil ha barn, men jeg føler det er veldig vanskelig for han å snakke om det. Ingen av oss har barn fra før av, vi er 25 begge to.

Jeg har kjempelyst på barn, og har hatt lyst i mange år, men latt vær å mase siden jeg tenkte han etterhvert tok det opp selv når han ville snakke om det. Men det har han altså ikke gjort. Nå sier jeg ikke at det er hans ansvar hele greia, men han vet jo hvor jeg står. Lurer bare på om noen av dere har kjærester/menn som er likedan, og hvordan tok dere opp barn?

Er redd for at det nesten skal bli klein stemning hvis jeg tar det opp. Og vi har jo vært sammen i mange år nå, så vi er jo veldig komfortable i hverandres selskap, så at vi ikke skal kunne snakke om barn synes jeg er veldig trist..

Håper på svar! *fortvilt*

Vi har vært sammen i 6 år, gifter oss i sommer.

Så jeg prøvde å snakke om at vi kunne kanskje begynnne å prøve etter bryllupet. Det ble en klein samtale fordi jeg ikke vil være den som maser om barn eller vil være ivrige på barn..

Så samtalen ble lagt død. Synes det er teit at jeg skal være den som må ta det opp

Anonymous poster hash: c2b40...10f

[AnonymBruker]

Hos meg ble praten tatt opp når min mann, som er en del eldre, snakket om sin niese og nevø. Han syns det var veldig stas å ha de, så jeg spurte han om han hadde tenkt seg barn selv. Det hadde han, men han hadde ikke funnet noen som også ønsket å ha barn. Dette var et par måneder etter at vi ble sammen. 

Anonymous poster hash: 8a606...e2f

[AnonymBruker]

Glemte å si at jeg i dag har to barn, og venter det tredje, med samme mann. Vi begynte prøvingen på første barn etter et par måneder som vi ble enige om den dagen vi diskuterte dette.

Anonymous poster hash: 8a606...e2f

[AnonymBruker]

Jeg har en mann som i begynnelsen fikk helt panikk når jeg nevnte temaet "barn". Han ville IKKE diskutere det, utover at vi begge ønsket barn (en gang ...). På ett tidspunkt mente han at han ville bli klar om en ti års tid (da var vi 25). Jeg lot hele greia ligge noen år, og tok det så opp igjen, med spørsmålet "når ser du for deg at ..". Da var vi nede i omtrent ett år frem i tid, noe som passet med hva jeg ønsket også. Og nå er vi der Men det var stunder underveis da jeg tenkte at jeg aldri kommer til å få barn med denne mannen, han kommer aldri til å bli klar. Glad jeg ventet og ga han sjansen til å bli klar på egenhånd, for nå er vi veldig samkjørte i dette prosjektet.

Anonymous poster hash: 38ee3...2af

[BelAir]

Vi har vært sammen i 6 år, gifter oss i sommer.

Så jeg prøvde å snakke om at vi kunne kanskje begynnne å prøve etter bryllupet. Det ble en klein samtale fordi jeg ikke vil være den som maser om barn eller vil være ivrige på barn..

Så samtalen ble lagt død. Synes det er teit at jeg skal være den som må ta det opp

Anonymous poster hash: c2b40...10f

Ja her har også samtalen bare blitt lagt død. Skjønner liksom ikke hvorfor det skal være så vanskelig å komme med et svar? Trist også, ettersom jeg noen ganger tenker at da vil han kanskje ikke ha barn med meg da.. Har jo hørt skrekkhistoriene om menn som lover damene sine barn, men etter noen år finner ut at det lå visst ikke i kortene alikevel. Har ikke lyst til å finne ut om noen år at barn er uaktuelt. Jeg har jo på en måte ventet i 5 år, for jeg har vært klar i mange år allerede!

Men skjønner jo at dette er forskjellig hos menn og kvinner ..

[BelAir]

Jeg har en mann som i begynnelsen fikk helt panikk når jeg nevnte temaet "barn". Han ville IKKE diskutere det, utover at vi begge ønsket barn (en gang ...). På ett tidspunkt mente han at han ville bli klar om en ti års tid (da var vi 25). Jeg lot hele greia ligge noen år, og tok det så opp igjen, med spørsmålet "når ser du for deg at ..". Da var vi nede i omtrent ett år frem i tid, noe som passet med hva jeg ønsket også. Og nå er vi der Men det var stunder underveis da jeg tenkte at jeg aldri kommer til å få barn med denne mannen, han kommer aldri til å bli klar. Glad jeg ventet og ga han sjansen til å bli klar på egenhånd, for nå er vi veldig samkjørte i dette prosjektet.

Anonymous poster hash: 38ee3...2af

Så bra, glad på deres vegne :-)

Føler også at jeg kanskje aldri vil få barn med denne mannen. Sist jeg tok det opp ordentlig og seriøst, begynner å bli noen år siden. Da sa han at etterhvert ble det vår tur også. Men så har han aldri sagt noe mer om det