Parforholdet etter lang tid som prøvere

[AnonymBruker]

Hvordan har det tært på forholdet deres? Hvordan takler dere det? Hva gjør dere for å ikke "miste" hverandre i den perioden? 

Anonymous poster hash: b55a2...306

[Biloba]

Det har ikke tært totalt sett, tror jeg. Det ble gnisninger, konfrontasjoner og skuffelser begge veier, noen ganger med krangler der forholdet har vært sårbart for brudd, spesielt under hormonbehandlinger. Men det har også vært mange fine opplevelser av samhold, lojalitet, å være der for hverandre. Jeg har aldri vært så avhengig av ham før, og har ikke før opplevd hvor langt han vil gå for at jeg skal ha det godt. Vi har vært mer frustrerte og tatt ut mer av det negative, og erfart at den andre tåler det. Vi mistet vår første graviditet etter ivf, og selv om jeg var fortvilet og trist, husker jeg også hvor mye kjærlighet det var mellom oss i de dagene vi var sammen om aborten. Nå gleder vi oss sammen over å ha passert første trimester, 2 år etter at vi begynte å prøve.

Vi har måttet jobbe for å forstå hverandre bedre og tåle bølgedalene. Snakk om hvordan dere har det. Husk å kose med hverandre og bevare intimiteten, og prøve å unngå å gjøre sexlivet helt kalenderstyrt. Prøv å være rause med hverandre når en renner over av frustrasjon. Han har måttet tåle at jeg har vært inne i boblen og ikke tenkt på noe annet, og jeg har måttet tåle at han ikke var i boblen og var lei, og hadde utbrudd noen ganger.

[lille_frosk]

Det har ikke tært totalt sett, tror jeg. Det ble gnisninger, konfrontasjoner og skuffelser begge veier, noen ganger med krangler der forholdet har vært sårbart for brudd, spesielt under hormonbehandlinger. Men det har også vært mange fine opplevelser av samhold, lojalitet, å være der for hverandre. Jeg har aldri vært så avhengig av ham før, og har ikke før opplevd hvor langt han vil gå for at jeg skal ha det godt. Vi har vært mer frustrerte og tatt ut mer av det negative, og erfart at den andre tåler det. Vi mistet vår første graviditet etter ivf, og selv om jeg var fortvilet og trist, husker jeg også hvor mye kjærlighet det var mellom oss i de dagene vi var sammen om aborten. Nå gleder vi oss sammen over å ha passert første trimester, 2 år etter at vi begynte å prøve.

Vi har måttet jobbe for å forstå hverandre bedre og tåle bølgedalene. Snakk om hvordan dere har det. Husk å kose med hverandre og bevare intimiteten, og prøve å unngå å gjøre sexlivet helt kalenderstyrt. Prøv å være rause med hverandre når en renner over av frustrasjon. Han har måttet tåle at jeg har vært inne i boblen og ikke tenkt på noe annet, og jeg har måttet tåle at han ikke var i boblen og var lei, og hadde utbrudd noen ganger.

For et fint og optimistisk innlegg. Jeg leste litt om historien deres i prøverør 2014-tråden, og jeg synes det var så utrolig fint og rørende å lese når det nå har klaffet. Gratulerer så mye med passert første trimester og masse lykke til videre!

[Biloba]

For et fint og optimistisk innlegg. Jeg leste litt om historien deres i prøverør 2014-tråden, og jeg synes det var så utrolig fint og rørende å lese når det nå har klaffet. Gratulerer så mye med passert første trimester og masse lykke til videre!

Tusen takk, vi koser oss glugg nå;-) Det har varmet veldig at så mange her har brydd seg om vår situasjon:-)

[FrøkenBlå]

Vi er ikke kommet så langt i prosessen, men har time til utredning i høst. Til nå har det gått veldig fint med forholdet vårt. Har mange flotte, barnløse år bak oss (da vi ikke var klare for barn) og forsøker å ha fokus på de positive tingene og friheten vi har som barnløst par. Forsøker å bruke tiden til å realisere oss selv, noe som til nå har fungert bra for oss. Selvfølgelig har det vært tøffe stunder, men med åpenhet om at vi uttrykker følelsene våre forskjellig har parforholdet til nå gått bedre enn forventet.

[Tinuwiel]

Som oftest går det fint og vi prøver å fokusere på alt det positive rundt oss og hvor fint vi har det sammen. Tror det tærer mere på meg en på han, da det er min kropp som ikke er helt som den skal, jeg har mye dårlig samvittighet. Men vi har fortsatt et håp om at det en dag kommer et familiemedlem til, på den ene eller andre måten:) så lenge vi klarer å holde oss positive å tenke at vi har noen år igjen på å få det til og kose oss i hverandres selskap så har vi det fint. Men så er det de dagene der venner (som vet vår situasjon) maser om at vi må få det til og hvor mye bedre livet er med barn osv osv... Da er det vanskelig...

[AnonymBruker]

Vi har et barn fra før og prøvetiden nå på godt over et år har i perioder tært på. Særlig pliktsex under el er for meg en dårlig ting, hater når sexen føles planlagt. Etter lang tids prøving og med ustabile sykluser er det ikke lett å unngå. Feks endeligneggløsning og dermed sex med lungebetennelse feks, vi kan ikke la muligheten unngås føler vi. Og så tristheten som for min del i perioder er veldig sterk, har jo da pms og lukker meg inne i meg selv og vil ikke en gang motta en klem noe mannen syntes er frustrerende. I og med at vi har et barn får vi ikke dradd på koselige helgeturer, ferier, middager etc for å veie opp for noe av det kipe heller men klart vi har jo en som holder oss godt aktive og avleder oss en del også da.

Men det går, nå har vi ferie og har kost oss med super sex, god mat hjemme og masse familietid og har ikke hatt det så fint på lenge. Den trengte vi før høsten med hormonkurer og skuffelser, irritasjon og sinne kommer.

Anonymous poster hash: 39004...db4

[Sunniv]

Vi har hatt det tøft og slitsomt og det har tært psykisk på oss begge to. Heldigvis var vi flinke til å bruke tiden til å gjøre mye hyggelig sammen. Vi dro på koselige turer, var ute og spiste, lagde god mat hjemme osv. Viktig å sette parforholdet i fokus innimellom, selv om det er vanskelig.

[AnonymBruker]

Vi gikk fra hverandre igår etter 9 år med prøving 😣

Anonymous poster hash: ce030...b61

[Biloba]

Vi gikk fra hverandre igår etter 9 år med prøving 😣

Anonymous poster hash: ce030...b61

Stor klem til deg. 9 år tror jeg ikke vi hadde holdt ut heller, i hvertfall ikke så mange år med behandlinger. Veldig trist at det ble slik for dere.