Føler jeg har mistet alle. Greier ikke mer sorg

[AnonymBruker]

Nå greier jeg snart ikke mer. Smertene er så intense. Jeg sover ikke, spiser ikke, lever ikke.

Jeg føler at jeg mister alle. Jeg er tom.

I natt døde farmor også. Hun sovnet stille inn på sitt eget soverom, dog for tidlig. Hun har fått levd i 78 år, men har i de ti siste årene ønsket å se slutten. I november er det 10 år siden pappa døde av kreft.

På ungdomsskolen mistet jeg pappa og min bestevenninne på samme år.

Bestevenninnen min døde på sykehuset av et fall i Spania i løpet av vinterferien. Husker at vi hadde planene klare for påskeferien, men hun levde ikke så lenge.

Naboen min som jeg etter mange år hadde blitt glad i ble drept på Utøya.

Men det vanskeligste tapet var lillesøsteren min. Hun valgte å ende livet sitt som 19 åring i fjorsommer. Om noen dager er det ett år siden, og det gjør fortsatt like vondt.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette en gang, bare må få utslipp for følelsene. Det er så mye å føle på nå, og jeg føler meg så alene.

Synes så synd på mamma også. Hun giftet seg på nytt for 4 år siden, men hun sier at hun fortsatt kjenner på kjærlighetssorgen av å miste pappa.

I tillegg har mamma måtte oppleve å begrave sitt eget barn, og nå gikk farmor bort.

Greier ikke miste flere nå. Er bare mamma og mormor og onkel igjen.

Pappa var enebarn, og jeg hadde bare en lillesøster <3 Morfar døde da jeg var liten, og farfaren min døde før jeg ble født.

Har selvfølgelig venner som er glade i meg, men familien min har blitt så smal..

Tror jeg trenger noen å prate med. Kroppen tåler ikke mer.

Anonymous poster hash: 73c3c...8d0

[AnonymBruker]

Jeg forstår det er tøft. Jeg har også mistet flere .  Pappa,venninne og tante.  Selvmord,drap og sykdom. Det er utrolig vondt å sitte igjen etter på . Ikke bare for meg men også å se alle jeg har rundt meg har det tøft.Har i enkelt perioder vært livredd for å miste flere fordi jeg er usikker på om jeg klarer mer. Også synes jeg det er vanskelig å snakke med flere av vennene mine for de har faktisk ikke opplevd lignende. Og de prøver å forstå men det kan være vanskelig. 

 

Alt det for å si ,du er ikke alene ts. 

Anonymous poster hash: 53c62...18d

[Perelandra]

Sender deg varme tanker!

 

Håper du har noen som kan hjelpe deg, og at dere som er igjen i familien tar godt vare på hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg har mistet begge foreldre, alle besteforeldre, flere venner og en kjæreste.

 

Man kan bli motløs, men det viktigste er å ikke dyrke sorgen. Livet går videre og vi som er igjen skal leve det.

Anonymous poster hash: d41e2...9c6

[AnonymBruker]

Jeg har også en enorm smerte inni meg. Tror det vil gå lang tid før det blir bedre..

 

 

Anonymous poster hash: 473fd...78c

[AnonymBruker]

Sorgprosessen er lang, vond og tung. Det er naturlig. Tapet av dine kjære vil alltid være et vemod i ditt hjerte, men livet må gå videre. Vær sterk!

Anonymous poster hash: 34b69...89f

[Perelandra]

Kanskje det er slik at tapet av din farmor forsterker sorgen over dem du har mistet tidligere? Det er ganske vanlig at en ny sorg vekker til live igjen de vonde følelsene fra fra tidligere hendelser. I tillegg er det snart et år siden du mistet søsteren din. Kanskje det også forsterker sorgen over henne? Det er i alle fall sånn for meg nå for tida.

 

Jeg har ikke så mange gode råd å annet en det som allerede er skrevet i tråden. Prøv så langt det er mulig å lage gode opplevelser i hverdagene. Prøv også å snakke med noen om hvordan du har det. Hvis du går og grubler for mye aleine kan det forsterke de vonde følelsene.

[AnonymBruker]

Du har opplevd mye vondt på kort tid, men håper du har noen rundt deg du kan prate med.

 

Ellers kan du kanskje begynne i ei sorggruppe og dele erfaringer med andre som har opplevd det samme. Det er bare så uendelig vondt å miste noen, så vet godt hvordan du har det. Ønsker deg alt godt!
 

Anonymous poster hash: d5161...4bb

Anonymous poster hash: d5161...4bb

[AnonymBruker]

Uff, du har mistet mange på kort tid Jeg kan relatere. Vi var en liten familie til å begynne med, å så begynte alle å falle som døgnfluer fra sykdom, ulykker, selvmord osv. I tillegg hadde vi så dårlig råd at vi ikke hadde penger til å begrave dem.

 

Nå talker folk sorg svært ulikt, så jeg vet ikke om du kanskje ville hatt nytte av å snakke med familien din? Finne støtte der, evt. hos venner? Kanskje du kan snakke litt med folk på familievernkontoret eller en psykolog om du synes det er bedre? Personlig pleier jeg å skrive brev, så forsegler jeg det, skriver dato, men sender det ikke til noen. Disse terapi-brevene havner i en kasse som daterer seg helt tilbake til barneskolen.

Anonymous poster hash: 78363...fb4

[dillyduzit]

Du har opplevd så mye, på så kort tid. Jeg har så veldig lyst å si at det vil bli bedre med tiden, men nå syntes jeg du skal minne alle de gode minnene du hadde med alle disse. 

 

Jeg vet ikke om det vil hjelpe deg noe særlig, men kanskje. Jeg mistet selv noen kjære mennesker for noen år tilbake (11 år, sliter enda) men jeg liker å tenke at de er med oss i form av regnet, solen, gresset, snøen etc. Du er aldri alene. 

 

Støtt deg på de gode vennene du har og la de være der for deg. 

 

Jeg unner deg bare det beste fremover <3 

[Jessic_a]

Sender deg en stor klem. Vet hvordan det er å miste mange på kort tid. Sorgen er tung, ord er fattige, men det blir bedre. Jeg lover. Det har blitt lettere nå for meg. Jeg sitter ikke og venter på hvem som skal dø neste. Om du vil veksle noen ord er det bare å skrive til meg

💙

[Rumle]

Stor klem til deg, Ts - dette var trist å lese

[Gjest]

Det er bare å sende PM om du trenger å snakke. 

[Frøkensina]

Hører hvor vondt du har det TS, stor klem

[Tjuagutten]

TS, sender deg verdens største bamseklem!  Stå på!  livet ER verdt å leve! :)

 

Send meg en PM om du vil ha noen å snakke med!

Endret 11. juli 2015 av Tjuagutten

[Gjest Gaea]

Tråden er ryddet for krenkende utsagn.

Marr, mod.