familien mener jeg ikke er syk "nok".

[AnonymBruker]

 

Hva slags idiot er du? Sosial angst er en sykdom. 

 

Sykdom deles inn i fysiske og psykiske sykdommer. Psykiske sykdommer deles inn i psykiske vansker og psykiske lidelser. Sosial angst er en psykisk lidelse. Sosial angst er dermed også en psykisk sykdom (som omfatter både psykiske vansker og psykiske lidelser).

 

Det er helt absurd at så mange brukere her inne på forumet lager sine egne definisjoner av hva "sykdom" er og omfatter. 

Anonymous poster hash: 77719...3e5

 

Hvem tror du at du er som kan være så frekk og fortelle en person at h*n er en idiot 

Anonymous poster hash: 6f49d...52c

[Tøytigern]

 

Hva slags idiot er du? Sosial angst er en sykdom. 

 

Sykdom deles inn i fysiske og psykiske sykdommer. Psykiske sykdommer deles inn i psykiske vansker og psykiske lidelser. Sosial angst er en psykisk lidelse. Sosial angst er dermed også en psykisk sykdom (som omfatter både psykiske vansker og psykiske lidelser).

 

Det er helt absurd at så mange brukere her inne på forumet lager sine egne definisjoner av hva "sykdom" er og omfatter. 

 

 

Anonymous poster hash: 77719...3e5

 

Jaha...

Så du har diagnostisert TS ut fra en tråd på Kg og vet at andre gir gale råd.

Godt gjort.

[AnonymBruker]

takk for gode tips 

 

Har kopier det jeg har skrevet, og printet det ut. Håper jeg tørr å vise det til psykolog. 

 

ts

Anonymous poster hash: b3892...e9a

[AnonymBruker]

Jaha...

Så du har diagnostisert TS ut fra en tråd på Kg og vet at andre gir gale råd.

Godt gjort.

Nei, jeg har ikke diagnostisert TS. Lær deg å lese. TS skriver selv at hun har sosial angst. At jeg skriver at sykdom inndeles i fysisk og psykisk sykdom, og at psykisk sykdom igjen deles inn i psykiske vansker og psykiske lidelser (slik som sosial angst for eksempel) er ikke å diagnostisere en person. Jeg påpeker det faktumet at sosial angst er en sykdom. Når man har sosial angst er man (psykisk) syk. 

Anonymous poster hash: 77719...3e5

[AnonymBruker]

 

Nei, jeg har ikke diagnostisert TS. Lær deg å lese. TS skriver selv at hun har sosial angst. At jeg skriver at sykdom inndeles i fysisk og psykisk sykdom, og at psykisk sykdom igjen deles inn i psykiske vansker og psykiske lidelser (slik som sosial angst for eksempel) er ikke å diagnostisere en person. Jeg påpeker det faktumet at sosial angst er en sykdom. Når man har sosial angst er man (psykisk) syk. 

Anonymous poster hash: 77719...3e5

 

Jeg kaller det for syk... hvorfor? Vet ikke, bare gjør det. 

"Jeg sliter med en psykisk lidelse" høres jo rart ut. 

 

Noen mener at angst kan kureres, men mange får det tilbake igjen etter noen år, og må da starte på nytt. Jeg er ikke på leting etter en kur, jeg er på leting etter en måte å leve MED angsten, uten at angsten kontrollerer livet mitt. 

Medisiner kan fjerne symptomene, men det fjerner ikke alltid angsten. For tankene, følelsene og redselen er der fortsatt. 

 

Jeg gikk på cipralex, depresjonen var der fortsatt, selv om at jeg ikke gråt dag inn og dag ut. Tankene og følelsene var der fortsatt. Jeg fikk ikke panikkangst lengre, men tankene og redselen var der fortsatt, også de fysiske symptomene. Medisinene hjalp meg til å komme meg på overflaten igjen, det hjalp meg til å tørre å utfordre angsten uten å knekke sammen. Jeg går ikke på cipralex lengre, og jeg kan få en "mild" panikkangst nå og da, men jeg klarer nå å jobbe meg igjennom det. For jeg VET at det kan bli litt bedre ihvertfall. 

Klarer ikke å se for meg et liv uten angst og depresjon. Jeg vet ikke hvordan det føles, jeg vet ikke hva jeg skal se etter. 

 

JEG mener at man er psykisk syk, og det jeg bruker å si også. 

Men når man sier at man er psykisk syk, så vet man jo ikke hvor syk man er, eller hva man sliter med. Det er forskjell på bipolar og sosial angst. 

Samme som at ørebetennelse og hjerteproblemer, det er fysiske sykdommer, og når du sier "Jeg har en fysisk sykdom", så kan det være så mangt. 

Men syk er syk. Jeg mener at "syk" betyr at sykdommen går utover livskvaliteten. Om det er langvarig, evig eller for en kort stund (influensa) så er man syk, fordi det reduserer livskvaliteten. 

 

Noen kan ha lidelser og "plager" som ikke går utover hverdagen, dag inn og dag ut. For eksempel herpes, det kommer og går, det er en livslang sykdom, men det er ikke der 24/7 hele året. 

Det vil jeg kalle for en fysisk lidelse.

 

ts

Anonymous poster hash: b3892...e9a

[AnonymBruker]

Moren til søskenbarnet ditt er TANTA di... Så veit du det

Anonymous poster hash: 6deeb...a01

[AnonymBruker]

 

Moren til søskenbarnet ditt er TANTA di... Så veit du det

Anonymous poster hash: 6deeb...a01

 

Nei... Moren til "søskenbarnet mitt" er søskenbarnet MITT. Jeg er søskenbarn med moren til Julia (eller hva slags navn jeg fant opp, anonymisering du vet  ). Så da blir mamma... aner ikke jeg, har aldri hørt mamma kalle noe som helst, sier bare navnene. 

Men Julia er ikke søskenbarnet mitt... er det ikke slik at mine barn blir tremening med hennes barn eller hun? Forvirrende. 

 

Men ja, moren til julia er søskenbarnet mitt, men siden Julia er på min alder så har vi alltid kalt hun (og søsknene) for søskenbarn. 

 

Mamma... tante.... datteren til tante (søskenbarn).... barnet til søskenbarnet mitt - Julia (tremening?) 

Så mamma er tante til søskenbarnet mitt... 

Hva blir Julia da for meg? 

 

ts

Anonymous poster hash: b3892...e9a

[Fangetitankene]

- Slettet.

Endret 6. juli 2015 av Fangetitankene

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av tyve årene og er mann.

 

Jeg ser ut som en vanlig mann. Velstelt og god økonomi, men jeg sliter også psykisk.

 

Jeg har en psykisk lidelse som ligner veldig på ADHD. Den heter derimot GAD og betyr generell angst lidelse.

Jeg ble diagnosert med dette for noen uker siden, men det har forklart meg mye.

 

Hele oppveksten har jeg blitt kjeftet på av lærere, foreldre, hockeytrenere og mobbet fordi jeg har vært "urolig"

Det er ingen som har spurt meg noen gang om hvorfor jeg er urolig, før jeg fikk et sammenbrudd på jobb.

Jeg er selger, og strålende i det jeg driver med. Det skiller oss "GAD'ere" fra ADHD - vi klarer å holde en normal samtale med andre. Problemet er vi er ekstremt nervøse, anspente og urolige.

Jeg katastrofetenker om alt.

 

Jeg har hatt denne sykdommen siden barnehagen..

Denne sykdommen innebærer at depresjonen henger som et teppe over meg. Jeg klarer ikke å glede meg over sommeren, fordi jeg vet at om ikke lenge så blir det mørkt og trist.

 

Jeg ønsker veldig gjerne å begynne på cipralex, slik at jeg kan ta buss og tog. Glede meg til å dra til syden. Glede meg over de små tingene i livet.

 

Jeg klarer bare å se hvor skummel verden er, jeg ser all elendighet så sylskarpt.  

 

 

Anonymous poster hash: e70bd...eb7

[AnonymBruker]

Fortsetter på inlegg over. Mine foreldre har ingenting med at jeg begynner på Cipralex.

Anonymous poster hash: e70bd...eb7

[AnonymBruker]

 

Jeg er i slutten av tyve årene og er mann.

 

Jeg ser ut som en vanlig mann. Velstelt og god økonomi, men jeg sliter også psykisk.

 

Jeg har en psykisk lidelse som ligner veldig på ADHD. Den heter derimot GAD og betyr generell angst lidelse.

Jeg ble diagnosert med dette for noen uker siden, men det har forklart meg mye.

 

Hele oppveksten har jeg blitt kjeftet på av lærere, foreldre, hockeytrenere og mobbet fordi jeg har vært "urolig"

Det er ingen som har spurt meg noen gang om hvorfor jeg er urolig, før jeg fikk et sammenbrudd på jobb.

Jeg er selger, og strålende i det jeg driver med. Det skiller oss "GAD'ere" fra ADHD - vi klarer å holde en normal samtale med andre. Problemet er vi er ekstremt nervøse, anspente og urolige.

Jeg katastrofetenker om alt.

 

Jeg har hatt denne sykdommen siden barnehagen..

Denne sykdommen innebærer at depresjonen henger som et teppe over meg. Jeg klarer ikke å glede meg over sommeren, fordi jeg vet at om ikke lenge så blir det mørkt og trist.

 

Jeg ønsker veldig gjerne å begynne på cipralex, slik at jeg kan ta buss og tog. Glede meg til å dra til syden. Glede meg over de små tingene i livet.

 

Jeg klarer bare å se hvor skummel verden er, jeg ser all elendighet så sylskarpt.  

 

 

Anonymous poster hash: e70bd...eb7

 

Bra du har fått deg en diagnose! Da jeg møtte opp hos psykolog så var jeg livredd for diagnoser. Var redd for å BLI diagnosen. Men det å få vite at jeg sliter med dystymi, som jeg aldri hadde hørt om, og sosial angst.. det forklarte så sinnssykt mye! 

 

Psykologen leste opp symptomene og jeg knakk fullstendig sammen. 

For det forklarte så ufattelig mye, jeg ble så lettet! For det ble på en måte et bevis på at jeg er ikke skadet, jeg er ikke dum eller dødsdømt! For da jeg fikk diagnosen så forsto jeg at jeg kan faktisk endre på det! For det er ikke meg, det er angsten. 

 

Det er mye, mye vanskeligere å endre den du er, enn å bli kvitt og kontrollere en psykisk lidelse! 

 

Ta svettingen for eksempel, jeg hadde ingen aning at det var psykisk. Jeg dro hos legen år etter år, aldri funnet noe fysisk, det psykiske ble aldri nevnt. 

Nå som jeg vet at det er psykisk, så klarer jeg å kontrollere det. sommeren er vanskelig, får da kommer panikken pga varmen, som da gjør angsten verre. 

I dag nå så regner det, men det er 15-20 grader ute. Jeg hadde på meg tynn hettegenser, uten noe under, bare BH. Jeg var igjennom våt av svette, pga varmen og panikk. 

Opplevde en "halv" panikkangst på butikken, men klarte heldigvis å roe meg ned, ved å stå halvveis inne i kjøleskapet 

Før så kunne jeg svette om vinteren, jeg gikk i t-skjorte om vinteren! Den vinteren som var nå nettopp var himmelsk! Jeg kunne gå i hettegenser ute uten å bli varm! Dette var første vinteren siden barneskolen at jeg faktisk tok på meg en jakke. Jeg har ikke eid en jakke siden jeg gikk på barneskolen. Lærerne ringte hjem og klaget, for jeg gikk med for lite klær. Da var ikke svette et problem, men varme. På ungdomskolen gikk jeg bare med hettegenser på skolen, tynne hettegensere, men tok den av meg på vei til skolen og på vei hjem.

 

Svette er min største frykt, for det vises. Heldigvis så lukter det ikke, for jeg dusjer før og etter jeg har vært ute. Aldri vært ute så lenge at det faktisk lukter, heldigvis!

Men det kan vises. Det blir på en måte en ond sirkel. Jeg gruer meg så mye at jeg blir varm og klam, som fører til svette. Når jeg svetter så får jeg enda mer angst som fører til enda mer svette!! 

Men nå så kan jeg kontrollere det om vinteren, for jeg vet at om jeg får roet ned angsten, og får ned pulsen og får roet meg ned, så blir jeg mindre varm! Og jeg kan gå ut, åpne hettegenseren og kjøle meg ned, den muligheten har jeg ikke om sommeren.

Jeg kan sitte inne og sola steker, men svetter ikke halvparten av det jeg gjør ute. Selv om at temperaturen inne er faktisk høyere enn ute! Men så fort jeg går ut døren, BAM svett!  

 

For meg så føles det ikke ut som at jeg ER diagnosen. Men det har gitt meg noe å jobbe med, det har gitt meg håp om et bedre liv. For nå vet jeg hva jeg skal jobbe med, og jeg vet at alt sitter i hode. 

 

ts

Anonymous poster hash: b3892...e9a

[AnonymBruker]

 

Bra du har fått deg en diagnose! Da jeg møtte opp hos psykolog så var jeg livredd for diagnoser. Var redd for å BLI diagnosen. Men det å få vite at jeg sliter med dystymi, som jeg aldri hadde hørt om, og sosial angst.. det forklarte så sinnssykt mye! 

 

Psykologen leste opp symptomene og jeg knakk fullstendig sammen. 

For det forklarte så ufattelig mye, jeg ble så lettet! For det ble på en måte et bevis på at jeg er ikke skadet, jeg er ikke dum eller dødsdømt! For da jeg fikk diagnosen så forsto jeg at jeg kan faktisk endre på det! For det er ikke meg, det er angsten. 

 

Det er mye, mye vanskeligere å endre den du er, enn å bli kvitt og kontrollere en psykisk lidelse! 

 

Ta svettingen for eksempel, jeg hadde ingen aning at det var psykisk. Jeg dro hos legen år etter år, aldri funnet noe fysisk, det psykiske ble aldri nevnt. 

Nå som jeg vet at det er psykisk, så klarer jeg å kontrollere det. sommeren er vanskelig, får da kommer panikken pga varmen, som da gjør angsten verre. 

I dag nå så regner det, men det er 15-20 grader ute. Jeg hadde på meg tynn hettegenser, uten noe under, bare BH. Jeg var igjennom våt av svette, pga varmen og panikk. 

Opplevde en "halv" panikkangst på butikken, men klarte heldigvis å roe meg ned, ved å stå halvveis inne i kjøleskapet 

Før så kunne jeg svette om vinteren, jeg gikk i t-skjorte om vinteren! Den vinteren som var nå nettopp var himmelsk! Jeg kunne gå i hettegenser ute uten å bli varm! Dette var første vinteren siden barneskolen at jeg faktisk tok på meg en jakke. Jeg har ikke eid en jakke siden jeg gikk på barneskolen. Lærerne ringte hjem og klaget, for jeg gikk med for lite klær. Da var ikke svette et problem, men varme. På ungdomskolen gikk jeg bare med hettegenser på skolen, tynne hettegensere, men tok den av meg på vei til skolen og på vei hjem.

 

Svette er min største frykt, for det vises. Heldigvis så lukter det ikke, for jeg dusjer før og etter jeg har vært ute. Aldri vært ute så lenge at det faktisk lukter, heldigvis!

Men det kan vises. Det blir på en måte en ond sirkel. Jeg gruer meg så mye at jeg blir varm og klam, som fører til svette. Når jeg svetter så får jeg enda mer angst som fører til enda mer svette!! 

Men nå så kan jeg kontrollere det om vinteren, for jeg vet at om jeg får roet ned angsten, og får ned pulsen og får roet meg ned, så blir jeg mindre varm! Og jeg kan gå ut, åpne hettegenseren og kjøle meg ned, den muligheten har jeg ikke om sommeren.

Jeg kan sitte inne og sola steker, men svetter ikke halvparten av det jeg gjør ute. Selv om at temperaturen inne er faktisk høyere enn ute! Men så fort jeg går ut døren, BAM svett!  

 

For meg så føles det ikke ut som at jeg ER diagnosen. Men det har gitt meg noe å jobbe med, det har gitt meg håp om et bedre liv. For nå vet jeg hva jeg skal jobbe med, og jeg vet at alt sitter i hode. 

 

ts

Anonymous poster hash: b3892...e9a

 

 

Ja. Jeg har lest mye om medisin mot denne sykdommen og man blir frisk av det.

 

Den eneste medisinen som har fungert frem til nå er forelskelse. Og når forelskelsen går over så blir alt svart igjen og angsten kommer tilbake. Slitsomt å bytte partnere hele tiden for å overleve.

 

 

 

Anonymous poster hash: e70bd...eb7