Gå til innhold

Asperger, hva er så galt med det?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Huff jeg blir så flau over folk... Mange her uttaler dere om ting dere helt tydelig ikke har peiling på.

Og måten mange av dere snakker på er til å bli kvalm av, dere prater om mennesker. Dere prater om personer! Et menneske som kan sitte her og lese det dere skriver, om datteren til en annen, om bestevenninna di som ikke har fortalt deg om diagnosen sin enda.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Huff jeg blir så flau over folk... Mange her uttaler dere om ting dere helt tydelig ikke har peiling på.

Og måten mange av dere snakker på er til å bli kvalm av, dere prater om mennesker. Dere prater om personer! Et menneske som kan sitte her og lese det dere skriver, om datteren til en annen, om bestevenninna di som ikke har fortalt deg om diagnosen sin enda.

Hehe, jeg synes det bare er fint at så mange ikke liker aspergere,

Det gir på en måte en litt merkelig følelse av makt

Anonymous poster hash: 36c8e...3ee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Du virker ikke særlig aspergerisk.. Du har jo ingen av symtpomene jo. Tror du burde skifte fastlege.

 

Jeg har selv asperger og har ingen venner, dårlig sosialt, jeg har varierende grad av empati, aldri hatt jobb, jeg holder hjemmet rent og ryddig, hadde dårlig personlig hygiene som barn.

Anonymous poster hash: 36c8e...3ee

 

 

Du høres interessant ut.

 

Jeg har også asperger. Jeg klarer å ha bra hygiene, men jeg må innrømme at jeg syns det er slit å gå i dusjen. Liker ikke å dusje.

 

Jeg kan holde det ryddig til en viss grad, men dersom jeg er sliten og ikke orker kan jeg plutselig bli kjempeirritert pga rotet. Jeg har allerede mye rot i hodet og rotete omgivelser stresser meg.

 

Jeg pleide å ha venner og klarte det sosiale helt fint. Det tappet meg for krefter og jeg spilte skuespill- reaksjonene mine og det jeg sa var innøvd. Nå begynner jeg mer og mer miste interessen for andre mennesker og isolerer meg frivillig. Men jeg merker at det ikke er bra for meg. Jeg blir mer klønete sosialt fordi jeg ikke får regelmessig trening og hodet mitt får ikke den type stimulasjon et sosialt liv gir.

 

Jeg er på AAP og håper å klare å komme meg i jobb. Jeg ble utbrent i 20-årene før jeg fikk diagnosen.

 

Når det gjelder empati og sympati... Jeg kan forstå relativt kompleks menneskelig adferd da dette er noe jeg har lest og observert i stor grad (begynte å lese bøker om kroppspråk og psykologi allerede som 15-åring). Jeg var litt tregt ute og var noe forvirret til jeg ble rundt 24-25 år.

Men jeg knytter meg ikke til andre mennesker. Jeg kan like å snakke med dem, være med dem om de er interessante, men jeg knytter meg ikke til dem og jeg "føler" dem ikke. Unntaket er samboeren min. Men det går også opp og ned i hvor stor grad jeg "føler" han.

 

Jeg tror vanlige mennesker føler en slags "connection" når de snakker med andre mennesker. Det er derfor givende i seg selv å være sosial. Det er muligens delvis fordi de får en intuitiv følelse av hva det andre mennesket tenker og føler via ansiktsuttrykk. Dette har ikke jeg og andre mennesker kan til tider føles ganske fjerne og uvirkelige.

 

Men jeg er fortsatt en "rettferdig" person som ikke har noen motivasjon for å skade eller såre andre. Jeg er heller ikke en type som sladrer og forteller videre hemmeligheter, for eks.

Endret av ord deling
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kanskje det er annerledes å være tett innpå en med hud og hår, enn å ha noen venner man henger med i ny og ne.



Anonymous poster hash: 789b6...027
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Må bare legge til at jeg har god hygiene og holder hjemmet mitt rent og ryddig. Klarer å komme meg på jobb hver dag, og har absolutt empati med andre. Så på tide å knuse fordommene mot mennesker med Asperger. De kan være like normale som alle andre, eller like unormale Anonymous poster hash: b0297...8fc

Er du sikker på at du har diagnosen, da? Om man ikke har noen symptomer, så er det jo et spørsmål man burde stille seg.

Anonymous poster hash: b57dd...e25

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Ingen med Asperger-diagnose er normale. Normal er de som er tilnærmet gjennomsnittet i befolkningen.

Ingen med Asperger-diagnose har null problemer. Det er en forutsetning at de trenger hjelp/tilrettelegging at de får diagnosen.

Noen med Asperger kan du ikke merke det på. Ikke pga at de er "normale" eller uten vansker. Men fordi de skjuler vanskene sine ute blant folk, og bruker massevis av energi på det. Lager seg teknikker, hjelpemidler, verktøy, hvite løgner (ja, Aspergere kan lyve), og tar det ut når de er hjemme. Noen fungerer fint i forhold, andre ikke. Det kommer jo an på personen.

Ja, mange Aspergere er kjempesnille og gjør alt for partneren sin. Akkurat som at mange ikke-aspergere er det. Det er imidlertid ikke et kriterie for Asperger-diagnosen.

Mange Aspergere har f.eks. rødt hår, vondt i kneet, blå bil, etc. Alle er forskjellige. Noen har mange vansker, andre har få vansker. Noen skjuler vanskene sine godt, altfor godt.

Noen Aspergere har ikke empati. Noen  har litt empati, andre har masse empati. Empati er noe som mange Aspergere sliter med, men mange Aspergere har mye empati. Det varierer altså fra person til person hvilke vansker de har.



Anonymous poster hash: 39e2f...76a
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har selv en svært mild form for asperger, men slik er det med en del jenter. Selv har jeg vært i et par forhold, hatt gode venner rundt meg, og generelt lært sosiale spilleregler slik at jeg skal fungere sammen med andre. Jeg har likevel en bror som også har asperger, men han er rammet mye sterkere enn meg. Hos han oppstår det ofte problemer og det krever mye av han for å tilpasse seg til omgivelsene rundt han. 

Når folk hører ordet asperger tenker de nok ofte på min bror som jeg titt og ofte får spørsmål om hører under autismespekteret. Jeg derimot har aldri fått slike spørsmål stilt om meg og folk har blitt svært forbauset når jeg forteller dem at jeg har asperger.

 

Kanskje litt ute av kontekst, men dette er min erfaring :) 



Anonymous poster hash: 4c40c...3c0
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

I en annen tråd var det veldig mange som skrev at de ikke kunne datet en med asperger. Men hvorfor ikke, hva er så galt med det? Som regel kan man knapt merke at noen har asperger. De er kanskje litt sjenerte. Litt stille. Men gjør det noe?

Anonymous poster hash: 234b5...98f

 

Finnes forskjellige type grad av det, samme som autisme, en kan være oppegående som lener seg mer mot asperger enn det å være autist og en med asperger kan lene seg mot å være mer autist enn en med bare asperger (Om du forsto den?)

Mange kan være normale, oppegående mennesker, men likevel ha diagnosen, det bare merkes ikke..

Du kan tenke deg å sette 5 personer med asperger sammen fra grad 1-5 og da ser du kjapt hvor forskjellig diagnosen er..

Samme er det med alt annet, selvom en person med adhd er "hyperaktiv" og voldelig, betyr ikke at alle er det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg blir helt satt ut av hvor fordomsfulle mennesker er. Men må innrømme at jeg kanskje

hadde hatt de samme fordommene selv tidligere. Jeg har en liten sønn som har Asberger.

Og han er som alle andre barn for det meste, men annerledes på noen punkter.

Han har ikke like lett for å tolke andre mennesker, forstår ikke sarkasme/ironi, og kan

lett misforstå ting. Men samtidig er han smartere enn andre, mer empatisk enn noen jeg

har truffet i mitt liv, og generelt altfor snill mot alle. Alle roser sønnen min for empatien og

snillheten hans, samt kommenterer hvor morsom og smart han er. Så i mine øyne er det

ikke negativt, han har Asberger, noe som gir han noen utfordringer, og også igjen andre fordeler.

Vi er alle forskjellige som mennesker uansett.

 



Anonymous poster hash: 374ff...c38
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Empati er generelt sett et av de vanskeligste temaene for majoriteten av mennesker med AS.

 

Dette da empati er evnen til å sette seg inn i et annet menenskes reaksjons- og handlingsmønster uavhengig av om man selv synes det er fornuftig eller man selv ville handlet annerledes.

 

Sympati er ikke det samme som empati.

 

Å forstå hvorfor det er logisk for et annet menenske å foreta handlinger man selv ikke finner logisk og fornuftig er det mange velfungerende ikke-AS som også finner vanskelig, men for majoriteten av AS pasienter er dette den største bøygen.

 

For en partner er manglene i evnen til emapti kombinert med altoppslukende særinteresser ofte det som tar knekken på forholdet.



Anonymous poster hash: c6992...61c
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

I innlegget du siterte ble det skrevet at mennesker med Asperger er narsissistiske, men du skrev ikke noe om det i svaret ditt. Du reagerte heller på at me2u brukte begreper som "utrolig snille, lojale og tålmodige."  Vil du si at narsissisme hører til diagnosen og er en riktig beskrivelse av de fleste med AS?

(Jeg spør fordi du skrev du sitter på fagkunnskap.)

Ikke typisk, nei. Narsissisme handler jo om en slags selvforelskelse og selvnytelse og å være forbasket fornøyd med seg og sin egen fortreffelighet. Ordet brukes vel gjerne som et synonym for selvopptatthet, men i ordets egentlige betydning ligger det mer enn dette. Jeg forstår det som at det er en vesentlig forskjell på å være (svært) opptatt av seg selv og sitt, å ha vansker med å forstå andre, sette seg inn i deres perspektiv og det å ha narsisistiske trekk.

 

 

PS: Damn autocorrect som insisterer på rette "asperger" til "aspberger". Djiises.

 

PPS: Plutselig var jeg ikke lenger AB.

Endret av sara90
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg blir helt satt ut av hvor fordomsfulle mennesker er. Men må innrømme at jeg kanskje

hadde hatt de samme fordommene selv tidligere. Jeg har en liten sønn som har Asberger.

Og han er som alle andre barn for det meste, men annerledes på noen punkter.

Han har ikke like lett for å tolke andre mennesker, forstår ikke sarkasme/ironi, og kan

lett misforstå ting. Men samtidig er han smartere enn andre, mer empatisk enn noen jeg

har truffet i mitt liv, og generelt altfor snill mot alle. Alle roser sønnen min for empatien og

snillheten hans, samt kommenterer hvor morsom og smart han er. Så i mine øyne er det

ikke negativt, han har Asberger, noe som gir han noen utfordringer, og også igjen andre fordeler.

Vi er alle forskjellige som mennesker uansett.

 

Anonymous poster hash: 374ff...c38

 

Det er en lei misoppfatning at mange tror at alle mennesker med asperger ikke evner å føle empati på noen som helst måte. Det høres ut som at dere håndterer de ekstra utfordringene på en fin måte. :)

Endret av sara90
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

 

Jeg blir helt satt ut av hvor fordomsfulle mennesker er. Men må innrømme at jeg kanskje

hadde hatt de samme fordommene selv tidligere. Jeg har en liten sønn som har Asberger.

Og han er som alle andre barn for det meste, men annerledes på noen punkter.

Han har ikke like lett for å tolke andre mennesker, forstår ikke sarkasme/ironi, og kan

lett misforstå ting. Men samtidig er han smartere enn andre, mer empatisk enn noen jeg

har truffet i mitt liv, og generelt altfor snill mot alle. Alle roser sønnen min for empatien og

snillheten hans, samt kommenterer hvor morsom og smart han er. Så i mine øyne er det

ikke negativt, han har Asberger, noe som gir han noen utfordringer, og også igjen andre fordeler.

Vi er alle forskjellige som mennesker uansett.

 

Anonymous poster hash: 374ff...c38

 

Asperger* 

Anonymous poster hash: 119f5...ed4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det er en veldig lei misoppfatning at mange tror at mennesker med asperger ikke har empati. Det høres ut som at dere håndterer de ekstra utfordringene på en fin måte. :)

 

Takk for de fine ordene :) Og ja, jeg syns også det virker slik.

Besteforeldrene ville ikke engang høre at han hadde denne diagnosen,

og sa faktisk "han er altfor snill og empatisk til å ha Asberger så det er bare tull".

Mange antar at de som har Asberger er på en spesiell måte, men de er jo alle

forskjellige mennesker de også, med sine særegenheter, og noen av disse

særegenhetene kan bli ekstra tydelig hos de med Asberger.

 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg visste ingenting om Asberger før han fikk diagnosen.

Jeg velger å se på det som noe positivt. Han er annerledes enn andre, men hvem skal

si at det er negativt. Han har så mange positive sider som er sterkere enn hos de typisk

"normale",(hater det ordet) og ja noen utfordringer som vi jobber med. Men vi har jo alle mennesker våre

utfordringer i livet. Han har fått meg til å se på mange ting her i livet med nye øyne via sine

spørsmål og nysgjerrighet, og er en stor berikelse i livet våres. Jeg mener han har lært oss

å bli bedre mennesker ved å se ting på en helt annen måte enn vi har gjort tidligere.

Så folk som sier at de som har diagnosen Asberger er "slik og slik" skjønner tydeligvis ikke

hva dette virkelig er for en diagnose, alle med denne diagnosen er forskjellige.

Anonymous poster hash: 374ff...c38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Empati er generelt sett et av de vanskeligste temaene for majoriteten av mennesker med AS.

 

Dette da empati er evnen til å sette seg inn i et annet menenskes reaksjons- og handlingsmønster uavhengig av om man selv synes det er fornuftig eller man selv ville handlet annerledes.

 

Sympati er ikke det samme som empati.

 

Å forstå hvorfor det er logisk for et annet menenske å foreta handlinger man selv ikke finner logisk og fornuftig er det mange velfungerende ikke-AS som også finner vanskelig, men for majoriteten av AS pasienter er dette den største bøygen.

 

For en partner er manglene i evnen til emapti kombinert med altoppslukende særinteresser ofte det som tar knekken på forholdet.

Anonymous poster hash: c6992...61c

 

 

Man skiller gjerne mellom kognitiv og affektiv empati. Mennesker som har asperger har i mange tilfeller evnen til å la seg berøre av andre menneskers følelsesmessige opplevelser (affektiv empati). Denne typen empai er viktig for moralsk dømmekraft og handling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke ha troverdighet fordi jeg skriver som anonym? Er du egentlig så veldig mye mindre anonym? Du skriver jo under et pseudonym.

At jeg har fagkunnskap og du har "personlig erfaring", er to vidt forskjellige ting. Jeg har akademisk kunnskap, du har anekdoter.

Hvordan mente du å bruke "psykopat", da?

Anonymous poster hash: a15be...f1e

Jeg sier ikke at noen skal ta det jeg sier for god fisk. Men jeg slenger heller ikke ut at jeg er noen ekspert. Det jeg skrev er min mening og personlige erfaring med Asperberger diagnosen.

Ta innlegget som en vil.

Endret av me2u
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at noen skal ta det jeg sier for god fisk. Men jeg slenger heller ikke ut at jeg er noen ekspert. Det jeg skrev er min mening og personlige erfaring med Asperberger diagnosen.

Ta innlegget som en vil.

Da bør du kanskje være litt mindre kategorisk i dine uttalter (de er slik og sånn).

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da bør du kanskje være litt mindre kategorisk i dine uttalter (de er slik og sånn).

Hvorfor det? Du er ikke lite bastant selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...