Gå til innhold

Flere som hater sommer pga det sosiale?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det er lett å si da. Ikke alle som tør å dra på festivaler osv alene, når andre skal dra sammen med vennegjengen..

Anonymous poster hash: 4f527...af1

Det er jo det 'ut av komfortsonen' betyr. Man skal gjøre ting man egentlig ikke tør. 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Irriterer meg at det har blitt en samfunnsnorm at sommeren skal fylles med alt mulig rart av sosiale arrangementer. Tro det eller ei, men det er lov å sette av sommerferien for seg selv også. Prioritere seg selv, gjøre det man har lyst til som man ikke har tid til ellers, skjemme bort seg selv.

 

Ja, i år er jeg også i samme båt. Foreldrene mine har allerede reist på ferie, søstera mi skal følge etter om noen uker. Bare broren min og co som også blir hjemmeværende i år, men tviler det blir ofte besøk hos dem. I år er faktisk ferien min veldig etterlengtet og skal bruke hele på 4 uker på bare meg selv. Gjøre alt jeg ikke har fått gjort hittil.

 

Tips til dere andre som klager: ikke se på det som problemer og høye vegger, men heller utfordringer. Trenger ikke å fylle opp alle dagene med aktviteter men bare nyte de dagene man har fri og gjøre det dere har lyst til.

 

Men det du skriver her, blir på en måte noe annet. Det finnes to ulike måter å være alene på. Det du beskriver er frivillig og etterlengtet egentid, ikke ufrivillig og vond ensomhet.

 

Jeg er også en sånn type som liker godt å ha fridager alene foran meg, hvor jeg kan ligge i solen med en god bok, høre musikk, ta meg et glass vin alene på verandaen og bare tenke og være til, uten å måtte tilpasse meg noen andre. Lade batterier og slappe av. 

 

Men det er ikke det samme som å kjenne seg ensom og uten venner. Det er null problem å være mye alene i sommerferien, om man vet at man også har mulighet til å møte venner når behovet melder seg, ta en badetur, fjelltur, storbyhelg eller bare en god samtale på telefon hvis folk er bortreist. Problemet oppstår når man ikke har denne valgmuligheten. En ensom person er ikke alene fordi hun har satt av sommerferien til egentid, hun er alene fordi hun ikke har gode venner. De fleste mennesker trives nok best med både egentid og sosialt liv i en fin balanse.

Anonymous poster hash: 4ed69...698

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jojo, men spiller ingen rolle om det er frivillig eller ei, man har selv ansvar å utnytte tiden uansett. Poenget med innlegget mitt var selv om man er uten venner eller ensom, så behøver man ikke sitte inne hele dagen og sutre over det. Det er flere ting som kan gjøres alene, må ikke være store sosiale sammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts her.

Jeg sitter ikke hjemme hele sommeren og ikke gjør noen ting. Jeg kan finne på ting med mamma og storesøster, men det blir liksom ikke helt det samme. Søstera mi har mann og 3 barn. Hun er mye opptatt og vil ikke mase på henne hele tiden. Dessuten bor hun over 1 time herfra.

Jeg har en venninne som ALDRI har tid til å møte meg uansett. Orker bare ikke å spør henne hele tiden når hun aldri kan møte meg.

Jeg kan fint gå til byen alene og sitte på cafe alene, men blir kjedelig i lengden. Jeg bor i en liten by og når jeg går mye alene, så tenker folk sikkert "jøss, har hun ingen venner? Hun går jo alltid alene"

Jeg tør ikke å reise på ferie alene. Sitte på restaurant alene og gå rundt alene. Jeg trives godt i mitt eget selskap, men å dra på ferie alene ville bli stusslig og kjedelig. Synes det er litt skummelt å.

Anonymous poster hash: 78f90...004

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jojo, men spiller ingen rolle om det er frivillig eller ei, man har selv ansvar å utnytte tiden uansett. Poenget med innlegget mitt var selv om man er uten venner eller ensom, så behøver man ikke sitte inne hele dagen og sutre over det. Det er flere ting som kan gjøres alene, må ikke være store sosiale sammenhenger.

 

Tror nok de fleste som er mye ufrivillig alene har lært seg å finne på hyggelige ting å gjøre i sitt eget selskap, og sitter nok ikke inne 24/7 og sutrer. Det er neppe der skoen trykker. Det dreier seg vel heller om et genuint savn og lengsel etter større nettverk og flere nære personer i livet, og det er et naturlig menneskelig behov man må ta på alvor og prioritere å få oppfylt. Man kan gå fra kafé til kafé, reise på sydentur alene og springe fra fjelltopp til fjelltopp, men mangler man vennskap og samhold i livet, så følger den vonde klumpen i magen med allikevel. 

Anonymous poster hash: 4ed69...698

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror nok de fleste som er mye ufrivillig alene har lært seg å finne på hyggelige ting å gjøre i sitt eget selskap, og sitter nok ikke inne 24/7 og sutrer. Det er neppe der skoen trykker. Det dreier seg vel heller om et genuint savn og lengsel etter større nettverk og flere nære personer i livet, og det er et naturlig menneskelig behov man må ta på alvor og prioritere å få oppfylt. Man kan gå fra kafé til kafé, reise på sydentur alene og springe fra fjelltopp til fjelltopp, men mangler man vennskap og samhold i livet, så følger den vonde klumpen i magen med allikevel.  Anonymous poster hash: 4ed69...698

Veldig riktig for mitt tilfelle hvertfall. Er ikke ts, men er veldig ensom og har vært det lenge. Er flink til å trene, ta meg en handletur, kjøpe meg en kaffe å sette meg på en benk i parken osv, men det er som du skriver sårt å ikke ha noen å være med.

Anonymous poster hash: 4f527...af1

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjestvest

Har ikke Ving de her jomfruturene lengre? Hvis ikke kunne du jo hive deg på en sånn tur.

 

Tipper det er få jomfruer her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Tror nok de fleste som er mye ufrivillig alene har lært seg å finne på hyggelige ting å gjøre i sitt eget selskap, og sitter nok ikke inne 24/7 og sutrer. Det er neppe der skoen trykker. Det dreier seg vel heller om et genuint savn og lengsel etter større nettverk og flere nære personer i livet, og det er et naturlig menneskelig behov man må ta på alvor og prioritere å få oppfylt. Man kan gå fra kafé til kafé, reise på sydentur alene og springe fra fjelltopp til fjelltopp, men mangler man vennskap og samhold i livet, så følger den vonde klumpen i magen med allikevel. 

Anonymous poster hash: 4ed69...698

 

Det er jeg enig i. :) Ikke alltid jeg får formulert ting riktig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må du dikte opp historier? Høres veldig usunt ut, hva med å bare være seg selv?

??? Denne skjønte vi ikke

Anonymous poster hash: 223f2...d6b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det er få jomfruer her. 

 

Det er navnet på de her sydenturene deres for single. En venninne brukte å reise med dem og kom heim med flust av nye venner og en beundrer som ble hennes ektemann etterhvert i tillegg. De har en datter sammen også nu, med de peneste grønne øynene jeg noensinne har sett. :hjerter:

Endret av O.G.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør ikke å reise på ferie alene. Sitte på restaurant alene og gå rundt alene. Jeg trives godt i mitt eget selskap, men å dra på ferie alene ville bli stusslig og kjedelig. Synes det er litt skummelt å.

Anonymous poster hash: 78f90...004

 

Kanskje ferietur alene ikke er første steg for deg. Kanskje første steg kan være å melde seg inn i en interesseforening av noe slag?

 

Hva liker du å holde på med? Noe du er interessert i, eller kanskje noe du tror du kunne likt, som du kan teste ut eller lære? Det flotte med slike interesseorganisasjoner, er at man møter folk som er noenlunde likesinnede, ihverfall på akkurat dét feltet.

 

Jeg var også litt ensom i starten av 20-årene, men det bedret seg da jeg tok mer aktiv kontroll over situasjonen. Jeg meldte meg inn i en kulturorganisasjon, og kom dermed inn i et miljø av unge folk som    likte mye av det samme som jeg. Vi hadde også sosiale sammenkomster og fester jevnlig, og jeg fikk flere gode venner som jeg fremdeles har god kontakt med, flere år senere. 

 

Som 25-åring reiste jeg på seks måneders frivillig arbeid i Afrika, og samholdet blant oss på samme prosjektgruppe der nede ble utrolig sterkt siden vi bodde sammen og kom veldig nært på hverandre. Vi ble en gjeng som fremdeles har en fast sammenkomst hver sommer, og en av mine aller beste venninner idag ble jeg kjent med via frivillig arbeid.

 

Selv har jeg aldri vært med i en politisk organisasjon eller parti, men har flere bekjente som er/var politisk aktive, og de har et stort nettverk gjennom dette. I sånne organisasjoner er det ofte mye sosialt opplegg, sommerleirer, dugnader, debatter osv. 

 

Så er det ofte sånn at hvis man først har blitt kjent med et par stykker, så åpner det opp for enda flere bekjentskaper. De introduserer deg gjerne for folk de kjenner, som du igjen blir kjent med, og ballen begynner ofte å rulle. Etterhvert har du bygd deg opp et fint nettverk.

 

Det som er viktig, er at man stenger av den pinlige følelsen, og bare kaster seg uti det. Ja, det er utfordrende i starten og man kjenner seg veldig sårbar, men den eneste måten å bli kjent med nye venner er å være tøff og modig. Man må også tørre å ta en relasjon fra bekjentstadiet til vennestadiet, ved å invitere ut på en øl, by på seg selv, og ikke minst.. være naturlig og ærlig. Hvis noen spør deg hva du gjorde i helga, så svarer du som sant er, at du var alene - men godt kunne tenke deg å gjøre noe morsomt neste helg. Og så spør du om vedkommende vil bli med og se en film på kino til helga, eller noe annet gøy.

 

Ikke be om unnskyldning for at du er til, men tenk at ditt selskap er en berikelse for andre, og ikke minst at veldig veldig mange rundt deg også går rundt med de samme tankene som du, selv om det ikke ser sånn ut. Veldig mange går rundt og kjenner seg litt alene, men dekker over det med historier og halvsannheter så godt det går. Man må nesten velge å strekke ut ei hånd for at noen andre skal gripe den, er ihvertfall mitt motto. For å få venner, må man gjøre seg selv synlig og sårbar. :)

Anonymous poster hash: 4ed69...698

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En enslig kollega av meg har nettopp vært med en reisearrangør på 2-ukers ferie i Asia. De var ca 10-stykker på reisen. Storfornøyd.

 

Undersøk litt om det finnes slike reisetilbud for folk i din aldersgruppe. Kanskje får du oppleve både spennende utflukter og spennende mennesker som du kan holde kontakt med etter at du kommer hjem.



Anonymous poster hash: 4d6f8...35d
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rose11

Må du dikte opp historier? Høres veldig usunt ut, hva med å bare være seg selv?

Jeg skjønner ts. Hvis hun sier hun ikke har gjort noe særlig i sommer, kommer vel folk til å tenke hun er rar og kjedelig. Hvem sitter hjemme hele sommeren liksom. Man føler seg utenfor når alle sitter å forteller alt det gøye de har vært med på, mens du har ingenting å komme med. Den følelsen er helt jævlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i Røde Kors.



Anonymous poster hash: ff276...e37
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest i am who i am

Jeg misliker sommeren fordi jeg ikke er spesielt sosial av meg, men det virker som det forventes at man er over-sosial nå på sommerstid. Jeg har mange venner, men trives egentlig aller best alene og opplever for mange sosiale aktiviteter som utmattende! Jeg bruker lang tid på å hente meg inn etter sosiale aktiviteter, noe de færreste har forståelse for, for de er jo ikke slitne, så da er vel ikke jeg sliten heller? Eller? :ironi:

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ts. Hvis hun sier hun ikke har gjort noe særlig i sommer, kommer vel folk til å tenke hun er rar og kjedelig. Hvem sitter hjemme hele sommeren liksom. Man føler seg utenfor når alle sitter å forteller alt det gøye de har vært med på, mens du har ingenting å komme med. Den følelsen er helt jævlig.

 

Jeg er aldri med på så himla mye artig om sommeren, ikke om vinteren heller, for den saks skyld. Masse mennesker over flere dager er slitsomt og jeg må bruke mange dager på å komme meg. Det setter en stopper for f.eks festivalliv i telt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hvordan du har det ts. Har det på samme måten. Nesten ikke venner og må finne på ting alene. De få jeg har bor enten i utlandet eller er opptatt med sitt.  På toppen av det hele er jeg syk og går med krykke eller kjører med elektrisk scooter. Ikke så lett å få seg venner.

På sommeren blir jeg ekstra ensom :(



Anonymous poster hash: d16e7...49f
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si at jeg elsker sommeren. Sommeren for meg er høysesong for alt. Venner, trening, familie, fritid, jobb, hele pakka. Jeg får et ekstra gir når det er sol og sommer ute. Who doesnt?!

Venneløse mennesker er det verste jeg vet. Det handler litt om engasjement. Er man venneløs kan man i 99% av tilfellene takke seg selv. ("Jammen jeg er faktisk 100% ufør" vil noen kverulere. Da er du innenfor den 1%'en). Alle andre normale mennesker som ikke har psykiske lidelser eller mangler både armer og bein er i stand til å ta i et tak, slik det ble ypperlig beskrevet tidligere i tråden. Takk deg sjæl, eller gjør noe med det. Det har kommet veldig mange gode råd i denne tråden. Alt fra utenlandsturer til gode alternativer for egentid. Ut av sofaen, din venneløse latsabb. 

 

/tough love.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...