De som er alene men ikke er ensomme

[AnonymBruker]

Hvordan er dette mulig at noen kan hvere alene men ikke føle seg ensomme ?

Anonymous poster hash: cd126...4c8

[Duckie]

Trives i eget selskap, kjeder meg aldri.

[AnonymBruker]

Jeg er alene, som i at jeg ikke har familie her jeg bor og jeg er singel, men jeg er ikke ensom. Hvorfor jeg ikke er ensom? Først av alt fordi jeg trives veldig godt i mitt eget selskap, jeg har hobbyer jeg driver med (fotografering, turer, fisking etc.) og så kan jeg velge å oppsøke steder der jeg finner andre mennesker. Jeg har altså et valg.

 

Man kan være ensom selv om man ikke er alene og man kan være alene uten å være ensom. Ensomhet beror ikke alltid på hvem andre man har rundt seg, men om hvilke valgmuligheter man har.

Anonymous poster hash: 62306...93e

[Million]

Man legger opp livet sitt slik at man har noe å gjøre og noen å være sammen med i de fleste situasjoner. Familie på helligdager som jul, venner på nyttårsaften og ferier osv.

 

En av eks-kjærestene mine har vært singel de siste 15 årene, fordi han rett og slett nekter å være sammen med noen "bare for å være sammen med noen". Hvis han går inn i et forhold, så er det blodig alvor. Han har vært sammen med kun to damer og som han har hatt langvarig forhold med i hele sitt liv, det er meg og en til. Han har et svært rikt sosialt liv og mangler aldri venner, alltid noen å finne på noe med, å trene med, ta en øl med eller hva som helst. Han kjenner massevis av folk. Han virker som han stortrives med livet sitt, og han lever heller alene (han bor alene) enn å være sammen med noen han ikke føler 100% for eller er sikker på er Den Rette.

Han er nå 45 år og har kun hatt faste forhold i 3½ av de årene, men har det ikke travelt med å komme seg inn i noe nytt forhold, ser det ut til.

 

I dag bytter jo folk samboere over en lav sko. Det ene året er det den, og et par år etterpå en annen osv. Alt for å slippe og kjenne på den følelsen av å være singel og faktisk klare seg sjøl en stund.

Endret 14. juni 2015 av Million

[AnonymBruker]

Har mine grenser selvsagt, men jeg trives lett i mitt eget selskap:) Synes det er så befriende! Kan gjøre AKKURAT hva jeg vil, se film/serier, spille, drive med hobbyer, data, lage god mat osv. Ingen å ta hensyn til, ingen å må se presentabel ut for, osv. Kan ha en skikkelig helaften helt alene:)

Anonymous poster hash: 777b9...75a

[AnonymBruker]

Trives også i eget selskap, er aldri ensom, og har jeg lyst på selskap, så reiser jeg ut på besøk eller inviterer til besøk. Men stort sett så er jeg hjemme og har ingen problemer med det. 

Anonymous poster hash: 1d50a...5ec

[Florence]

Jeg er alene, men ikke ensom. Jeg har gode venner og familie, jeg trener, studerer og jobber, og trives i eget selskap. Er 100% egoistisk for tiden, og trives sånn. Man kan være alene, men ikke ensom, og man kan være i et forhold, men ensom. 

[AnonymBruker]

At man trives i eget selskap rett og slett.

 

Mennesker som ikke klarer okkupere egen tid ser jeg på som litt enkle og lite reflekterte og mennesker som må ha et forhold ser jeg på som usikre. Det virker kanskje fordomsfullt, men det er utelukkende min erfaring.

 

Selvsagt trenger man sosialt påfyll og det er hyggelig å bli kjent med nye mennesker. Men alenetid er jo viktig, om ikke annet for å kunne fordype seg i ting. Mennesker som alltid må ha noen rundt seg evner jo ikke å fordype seg i en bok, en avis eller en god film. At andre skal 'underholde' en hele tid anser jeg som en svakhet.

 

Ellers signerer jeg Million's syn på forhold. Jeg har overhodet ikke forhold bare for å ha dem, til tross for min mors tanker om at dette er en god ting.

Anonymous poster hash: d297f...978

[Cata]

Man legger opp livet sitt slik at man har noe å gjøre og noen å være sammen med i de fleste situasjoner. Familie på helligdager som jul, venner på nyttårsaften og ferier osv.

Men har man familie og venner rundt seg så er man jo ikke alene? Singel, ja, alene, nei. 

 

Ensomhet kommer når man ikke har noen av delene tilgjengelig, men også da kan man fint være alene uten at "ensom" melder seg. I hverdagen er jeg alene, men ikke ensom. Dagene går med til jobb, trening, husarbeid, lesing, nettsurfing osv. så jeg kjenner sjelden på ensomhetsfølelsen. Den melder seg først dersom jeg blir skikkelig syk eller ved høytidsdager, dvs. når jeg enten kunne trengt litt hjelp eller ganske enkelt kunne tenkt meg å ha valget om hvorvidt jeg skulle være alene eller ei. 

 

Men som sagt går det bra de aller fleste hverdager og helger, rett og slett fordi jeg er opptatt med ting jeg  liker (jobb, bøker, nettsurfing) eller ting jeg MÅ gjøre (husarbeid, trening). Da er "alene" ofte en god ting, siden jeg slipper å ta hensyn til andres timeplaner. 

[AnonymBruker]

Har man venner og familie er man jo ikke alene.

Anonymous poster hash: c4afa...405

[Nana]

Jeg trives veldig godt i eget selskap og velger å være med venner og familie når jeg ønsker. Hadde kanskje følt meg ensom hvis jeg ikke hadde alternativer til å være alene, men jeg henter energi av å være for meg selv. Storkoser meg i eget selskap og tiden flyr. Noe av det kjekkeste jeg vet er å ha en hel helg for meg selv. Det betyr IKKE at jeg sitter inne og ser på netflix (har ikke netflix en gang). Jeg lager mat, går på turer, på trening, gjør husarbeid, leser, shopper, planlegger uken etc.. Skjønner ikke de som hele tiden må være omgitt av noen andre. Hadde blitt sprø. 

[Gjest Gjest_Lindiana]

Jeg foretrekker å være alene i stedet for å være ensom sammen med andre.

[Raven Emerald]

Tråden er ryddet for avsporinger og personangrep.

 

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

Hvordan er dette mulig at noen kan hvere alene men ikke føle seg ensomme ?

Anonymous poster hash: cd126...4c8

Elsker å være alene og å få tenke i fred.

Oppsøker sosiale sammenhenger når jeg vil og føler for det.

Mener vi som har denne egenskapen har mer dybde, ro og innsikt i oss selv, andre og verden.

Mange må føle litt avstand for å være glad i.

Anonymous poster hash: 4286b...489