Hvordan hjelpe dem som sørger?

[AnonymBruker]

Noen nærme meg har mistet noen.

Er det noen gaver jeg kan gi? Hvordan kan jeg hjelpe?

Anonymous poster hash: f4073...d37

[stortsettglad]

Det beste du kan gjøre er å bare være der. Jeg er enke, og da mannen min døde var det veeeldig mange som viste omsorg i form av å be meg si i fra om det var noe jeg trengte. Det er for så vidt greit nok det, men det jeg trengte var noen som ga av seg selv uten at jeg trengte å be om det. De som gjentagende tok initiativ til kontakt og hjelp var de jeg lente meg på. Det krevde for mye av meg å skulle være den som oppsøkte andre. Så vis at du bryr deg ved å ringe og besøke, lag mat, hjelp til med støvsugingosv., uten å spørre om det. "Treng deg på" litt rett og slett

[AnonymBruker]

Lag store porsjoner med mat! Mat som lasagne og gryteformer som kan legges i fryseren og tines porsjonsvis. Det er fryktelig tungt å skulle sette igang med matlaging når man har opplevd noe sånt, og det er lett å ty til ferdigmat eller ikke spise i det hele tatt. Da er det deilig å bare kunne sette noe i mikroen eller ovnen.

Anonymous poster hash: f9884...ebf

[Gjest gjestvest]

Folk sørger forskjellig. Du må finne ut hva slags personlighet vedkommende har. Noen vil gjerne ha folk rundt seg, dele sorgen, mens andre vil sørge alene.

Det er viktig at du finner dette ut først slik at du ikke blir en belastning, fremfor hjelp om dette skulle være tilfellet. 

[Gjest Gjesp]

Det beste du kan gjøre er å bare være der. Jeg er enke, og da mannen min døde var det veeeldig mange som viste omsorg i form av å be meg si i fra om det var noe jeg trengte. Det er for så vidt greit nok det, men det jeg trengte var noen som ga av seg selv uten at jeg trengte å be om det. De som gjentagende tok initiativ til kontakt og hjelp var de jeg lente meg på. Det krevde for mye av meg å skulle være den som oppsøkte andre. Så vis at du bryr deg ved å ringe og besøke, lag mat, hjelp til med støvsugingosv., uten å spørre om det. "Treng deg på" litt rett og slett

Jeg er enig med deg. Er selv enke og jeg har hatt store problemer med å be noen om hjelp. De som har betydd mest for meg i sorgen er de som bare kom på besøk, inviterte meg på besøk, dro meg med på tur, kom hjem til meg med mat som vi spiste sammen osv. 

 

Terskelen min for be noen om hjelp er kjempehøy - jeg gjør det aldri, rett og slett. Derfor er det de som kom hjem til meg som var den store forskjellen den første og vanskeligste tiden. 

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre er å bare være der. Jeg er enke, og da mannen min døde var det veeeldig mange som viste omsorg i form av å be meg si i fra om det var noe jeg trengte. Det er for så vidt greit nok det, men det jeg trengte var noen som ga av seg selv uten at jeg trengte å be om det. De som gjentagende tok initiativ til kontakt og hjelp var de jeg lente meg på. Det krevde for mye av meg å skulle være den som oppsøkte andre. Så vis at du bryr deg ved å ringe og besøke, lag mat, hjelp til med støvsugingosv., uten å spørre om det. "Treng deg på" litt rett og slett

Enig med denne♡

Vi mistet barnet vårt for 2 år siden og alle sa bare si i fra om dere trenger noe, vi stiller opp. Men det er innmari vanskelig å be om hjelp selv. Så hvis du vil hjelpe så tropp opp med mat eller kaffe (nærmeste familie kom ofte med kaffe fra cafeer til oss fordi vi er så glad i det) eller hjelp til med vasking av hus eller klær, tøm oppvaskmaskinen. Bare vær der uten å snakke hvis de ikke orker. Snakk om avdøde hvis de har lyst. Hvis du er nær de pårørende så kanskje hjelpe til med organisering av begravelsen hvis det ikke har vært?

En "gave" jeg satte veldig pris på var en stor bøtte med solskinn som vi fikk av en venninne, det var bare gule ting oppi, som Solrik (drikken), melkesjokolade, gule kluter, alt mulig rart gult. Og et fint kort.

Håper du finner ut av noe fint å gjøre for de ♡

Anonymous poster hash: 5da56...7d2

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode råd!

Anonymous poster hash: f4073...d37

[Perelandra]

Kjente du den avdøde TS? Noe av det beste for meg da kjæresten døde, var å kunne dele minner om han samme med andre som hadde kjent han godt. Flere av de vennene jeg går mest sammen med, kjente kjæresten i mange år før jeg traff han. Det var godt å både gråte og le sammen, kanskje aller mest det siste. Midt oppi alt som bare var forferdelig trist, var det befriende å kunne le sammen. Jeg satte samtidig veldig pris på å få vite at kjæresten min også hadde betydd noe for andre.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med de som mener at "Bare ta kontakt hvis du trenger det" ikke funker så bra.

Be den sørgende si ifra om det er noe vedkommende ønsker/ikke ønsker. Lage mat og gjøre annet praktisk er fint, ta gjerne med vedkommende på spasertur i frisk luft. Bare vær tilstede. Ikke bare i et par uker, men i ganske lang tid fremover.

 

Jeg ble overøst med "Bare ta kontakt" og "Hvordan går det?" en liten stund etter begravelsen til en av mine nærmeste. Men så merket jeg at "alle" fortsatte sitt daglige liv, og syntes det var rart jeg fortsatt var i sorg lenge etterpå.

Anonymous poster hash: 41101...d6c