Gå til innhold

Kommer aldri til å få førerkortet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Sitter her i tårer, hadde kjøretime i dag og det gikk ikke bra. Jeg har holdt på i over et år med førerkortet. Var i en bilulykke 1 år før jeg begynte, og sliter med sosial angst. I dag så kjørte jeg for fort, følte fartsgrensen men kjørelæreren mente jeg kjørte for fort, slik at jeg ikke hadde fult kontroll. 

 

Jeg klarer ikke mer! 

Har nå fått ny kjørelærer, den gamle kommer ikke tilbake før tidligst 2017. Jeg var storfornøyd med han, og gjorde fremskritt for vær gang. Nå så føles det ut som at det bare går bakover. Hadde en pause på et halvt år, siden det var usikkert når den gamle kom tilbake. 

 

Har ikke tatt motet til meg å fortelle den nye om angsten. Føler det er forseint å fortelle han om det, for da kommer han til å tru at jeg bare skylder på angsten, når det egentlig er jeg som er en ræva sjåfør.
Angsten hemmer meg, for jeg blir ekstra nervøs av å kjøre med noen jeg ikke stoler på. 

Jeg er livredd, for alt! kjøre fort, for sakte, ligge feil, gire for sent etc.

Med den gamle så klarte jeg å slappe av mer, og fikk til å fokusere på det som skjedde rundt meg, uten å bli stresset. 

Når jeg kjører med foreldrene mine så går det som smurt. Gjør aldri feil, ikke små feil en gang! Jeg er ikke den beste sjåføren, men det er det ingen som forventer heller. Men er mer selvstendig når jeg kjører med pappa, enn med kjørelæreren. 

 

Føler alt bare går til helvete! Det er ikke aktuelt å vente på den gamle kjørelæreren, for foreldrene mine betaler. Og de er allerede forbannet over at det har tatt så lang tid. Pappa blir ekstra sint, når han ser hvor flink jeg er når vi kjører sammen. Pappa kjører trailer, og har vært "sjåfør yrket" i over 40 år. 

Så han vet hvordan en dårlig sjåfør ser ut. 

 

Er det noen med angst, som har klart å ta lappen? 

 

 

 



Anonymous poster hash: fd86c...06b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg slet enormt med sosial angst på den tiden jeg tok lappen. Jeg var kjempeusikker og ble skitnervøs hver gang jeg skulle ha kjørelæreren i bilen. 

 

Jeg foreslår at du får deg en ny lærer, evt skifter kjøreskole. Før din første time forteller du om angsten, og at du blir fryktelig nervøs og stresset og usikker. Be om en lærer som tar hensyn til dette. 

 

Og ikke krisemaksimer så veldig. At du ikke klarer ta lappen akkurat NÅ er ikke det samme som at du aldri klarer det. 



Anonymous poster hash: e8448...2a0
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Sitter her i tårer, hadde kjøretime i dag og det gikk ikke bra. Jeg har holdt på i over et år med førerkortet. Var i en bilulykke 1 år før jeg begynte, og sliter med sosial angst. I dag så kjørte jeg for fort, følte fartsgrensen men kjørelæreren mente jeg kjørte for fort, slik at jeg ikke hadde fult kontroll.  Jeg klarer ikke mer! Har nå fått ny kjørelærer, den gamle kommer ikke tilbake før tidligst 2017. Jeg var storfornøyd med han, og gjorde fremskritt for vær gang. Nå så føles det ut som at det bare går bakover. Hadde en pause på et halvt år, siden det var usikkert når den gamle kom tilbake.  Har ikke tatt motet til meg å fortelle den nye om angsten. Føler det er forseint å fortelle han om det, for da kommer han til å tru at jeg bare skylder på angsten, når det egentlig er jeg som er en ræva sjåfør.Angsten hemmer meg, for jeg blir ekstra nervøs av å kjøre med noen jeg ikke stoler på. Jeg er livredd, for alt! kjøre fort, for sakte, ligge feil, gire for sent etc.Med den gamle så klarte jeg å slappe av mer, og fikk til å fokusere på det som skjedde rundt meg, uten å bli stresset. Når jeg kjører med foreldrene mine så går det som smurt. Gjør aldri feil, ikke små feil en gang! Jeg er ikke den beste sjåføren, men det er det ingen som forventer heller. Men er mer selvstendig når jeg kjører med pappa, enn med kjørelæreren.  Føler alt bare går til helvete! Det er ikke aktuelt å vente på den gamle kjørelæreren, for foreldrene mine betaler. Og de er allerede forbannet over at det har tatt så lang tid. Pappa blir ekstra sint, når han ser hvor flink jeg er når vi kjører sammen. Pappa kjører trailer, og har vært "sjåfør yrket" i over 40 år. Så han vet hvordan en dårlig sjåfør ser ut.  Er det noen med angst, som har klart å ta lappen?     Anonymous poster hash: fd86c...06b

Først av alt skal du ha kred for at du ikke bare har gitt opp. Det ville de fleste ha gjordt. Selv har jeg begynt på automat istedenfor vanlig manduell da jeg er syk og føler jeg har bedre oversikt når jeg ikke trenger å stress med bilens automatikk. Jeg har forresten ikke angst eller sosiale begrensninger.

MEN! Jeg har lest at NAV har kjørelærere som er spesialtrente til å kjøre med mennesker som har utfordringer. I tillegg hørte jeg en gang om ei jente som var livredd for å kjøre. Rett og slett livredd! Hun fant en kjørelærere som også var spesialtrente til å være rolig og trygg. Hun klarte det fint. Det var på Sørlandet. Jeg tror derfor det kan være lurt å søke litt rundt og høre om noen har spesialtrente rolige kjørelærere som vet om angsten din.

Hvor i landet hører du til?

Anonymous poster hash: de21f...489

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Holder til i sør-trøndelag. 

 

Jeg jobber ræva av meg, jeg leser over det jeg gjør feil, eller blir usikker på. Så teorien sitter støpt. Det er så frustrerende at det går kjempe bra med pappa, men er verdens dårligste sjåfør med kjørelæreren. 

Jeg vet at små feil henger igjen lenge, og det gjør at jeg blir stresset. Prøver å glemme den lille feilen, men jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer det! 

 

Før så slet jeg med å kjøre med pappa også. Mamma tørr ikke å kjøre med meg. For hun var med i bilulykken. Så det har ikke noe med meg å gjøre.

Men før så slet jeg med det samme, da jeg kjørte med pappa også. Men nå så vet han mer om angsten, så nå går det mye bedre. Og han blir ikke sur om jeg gjør en liten feil. Om jeg kjører til høyre, når han sir venstre så sier han ikke noe på det. Så lenge jeg ikke gjør noen feil. Har litt dårlig hørsel, så noen ganger trur jeg at jeg hører noe, men så hører jeg feil. 

 

Jeg VET at det er greit å ligge i 40 i 50 sone, om man kjører i tettbygdstrøk og ikke er kjent i området. Men under kjøretimen så blir jeg stresset, og tenker at jeg kjører alt for sakte. Og de bak meg blir sint. 

Angsten gjør at jeg tørr ikke å ta min plass på veien. Jeg er livredd for å være i veien for andre. Kjøring etter kryss, etter fullstopp, fører til at jeg gasser alt for mye, for jeg må komme meg ut av krysset så fort som mulig. Og det fører til at jeg kan gjøre småfeil, som å ligge litt for langt ute i veibanen (men ikke over på andre siden), eller girer for sent/for tidlig. 

 

Jeg må også være 120% sikker på at jeg vet hvor jeg skal kjøre. For eksempel i dag, så sa kjørelæreren "høyre i rundkjøringen". og midt i rundkjøringen så begynner han å si "blink til venstre, legg deg til venstre". Han holdt på med ipaden og fulgte ikke med. Og da fikk jo jeg full panikk, for jeg skulle jo til høyre! 

Så jeg vinglet litt på vei ut, men fullførte høyresvingen som jeg hadde forberedt meg på, og var på vei ut. Og da sa han plutselig "åja, mente høyre". 

Han sa det første med en streng stemme, som om at jeg gjorde alt helt feil. Og det førte til at jeg ble enda mer stresset. Og det var i starten av timen, klarte ikke å riste av meg den ekle følelsen. 

 

Han jeg hadde sist, hadde jeg god kjemi med. Om jeg kjørte venstre da han sa høyre, så lo vi av det. Han kunne tulle litt og le, om jeg så litt for lenge på en mann i bar overkropp, på en strak vei (så ingen fare), så kunne han le og si "la meg ta meg av kjekke menn som er halvnaken, du skal følge med på veien". osv. Det skulle ikke mye til før stemningen ble lettere og jeg stresset mye mindre.
Han var også flink til å si HVA jeg gjorde feil, og hva jeg gjorde rett. Mens han jeg har nå, sier ingenting, bortsett fra om jeg gjør feil eller om han trur jeg ikke fikk med meg et skilt. Men han sier ikke hva jeg gjorde feil, bare at det var feil. som oftest så får jeg jo med meg småfeilene selv, men blir jo stresset å tenker "hva om jeg også gjorde noe annet feil!". Pappa er også flink til å si ting jeg gjør rett og galt. Noe som gjør at jeg føler meg mye tryggere på meg selv. Også blir jeg mer obs på det og gjør ikke samme feilen igjen. 

 

ts



Anonymous poster hash: fd86c...06b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...