Hvordan ble dere prøvere?

[AnonymBruker]

Hva var det som gjorde at dere bestemte dere for å begynne prøve?

Hva gjorde at dere tenkte at "nå er tida inne"?

Anonymous poster hash: 6f5fb...a68

[Henschi]

Vi er ikke direkte ''prøvere'', men ettersom vi bor sammen og er forlovet (og fast jobb),
bruker jeg ikke noe annet enn kondom. ''Praten'' ble til når vi snakket om vis det skulle skjedd noe,
og da har vi valgt at vi beholder det Så ikke prøvere, men skjer det så skjer det  

 

Lykke til!  

[Gjest Hjertesukk]

Vi har alltid sagt at når hus og jobb er på plass.. så skal vi begynne.. Så da ble det sånn :-) Var vel jeg som pushet litt ekstra. ;-) Skal sies at alle vennene våre har fått barn allerede :-P hehe.

[AnonymBruker]

Bump

Anonymous poster hash: 6f5fb...a68

[AnonymBruker]

Jeg sluttet med p-pillen da vi giftet oss. Da hadde vi nybygd hus og faste jobber begge to. Vi snakket aldri om at vi var "prøvere", men vi ville ha barn begge to og visste at vi kunne ta de i mot når de kom. Førstemann kom ti måneder etter bryllupet.

Anonymous poster hash: 8271b...fdc

[Kakaoen]

Er en stund siden nå. Men jeg synes å huske at jeg ønsket barn. Vi hadde fast jobb begge to, hus og et solid forhold. Jeg sa til mannen at jeg følte jeg savna noe i livet vårt. Så fikk han et par mnd til å fordøye det før han var enig og ppillene gikk i søpla

[lille_frosk]

Vi hadde ikke vært sammen lenge da jeg brakte tema barn på banen. Ikke fordi jeg ville ha barn der og da, eller planlegge akkurat når det skulle skje, men fordi jeg ville høre om vi hadde omtrent samme tidsperspektiv på ting. Vi er ganske forskjellige typer, jeg kan sitte og "drodle" luftslott og lage drømmeplaner om fremtiden, mens han er kjempekonkret i hodet sitt og er best på å forholde seg til tall og datoer. Derfor ble det ofte dårlig stemning når jeg prøvde å snakke om disse tingene, for han følte jeg trengte en nøyaktig dato og klokkeslett. Jeg lot hele greia ligge et halvt års tid (da hadde vi vel vært sammen i rundt to år), og så tok jeg det opp igjen høsten 2014. Da sa han vel noe sånt som "september 2015". Etter litt prat frem og tilbake, og etter litt tid gikk, ble vi enige om juli 2015. Og nå er vi i gang

[Tianna]

Jeg var sammen med min x i 10 år... han ville vente på at livet skulle bli perfekt før vi prøvde å få barn, så derfor skjedde det jo aldri..

Da jeg møtte min nåværende kjæreste på byen, så sa jeg i fra med en gang at jeg ønsker barn og gifte meg, at jeg ikke har tid til tull.. var da 29 år...Var jo da ganske sikker på at jeg aldri skulle se han igjen! Men ha ble en mnd senere flyttet jeg inn og slutte på p-pilla!!  Jeg har alltid vist at jeg ikke kom til å bli gravid med en gang.. vet ikke hvorfor, men en mage følese. Så derfor tok vi sjangsen!  Og nå har det jo gått over 2 år.. så glad vi gjorde det!! Men jeg forstår jo at det er litt sykt å gjøre det etter bare en mnd..

Men han er virkelig mannen jeg vil ha barn med!!

Endret 9. juli 2015 av Tianna

[lillemeg90]

Vi ville vente med barn til vi var gift og gjerne et år til. Men da vi ble gift så var det egentlig ingen grunn til å vente lengre:)

[AnonymBruker]

Jeg var 33 år og jeg våknet en dag og tenkte at det er nå eller aldri. Så da sa jeg til sambo at nå slutter jeg på p-pillene. Så sa han "kult, da blir hunden vår storebror snart". Et halvt etterpå var jeg preggers.

 

 

Anonymous poster hash: 333f2...746

[Stjerneskudd86]

I forbindelse med nytt hus og innredning av det, så ble det oftere og oftere snakk om "hvis vi får barn".. også med planlegging av innkjøp av ny bil var "evt hvis vi får barn" en del av vurderingen. Men "hvis" ble til slutt byttet ut med "når". og så ble det bare slik etter noen måneder der vi snakket mer og mer om det. Vi ble igrunn klar samtidig under denne tiden

[Blondie1]

Hehe, vi var på helgetur med et vennepar der hun var gravid. Vi har hele tiden vært klare på at vi skal ha barn en dag, men tenkt at det var i fremtiden engang. Men etter denne helgeturen begynte vi å snakke om det, og samtalen ble veldig seriøs, for en gangs skyld, og da oppdaget vi at begge har tenkt på dette lenge, men tenkt at det sikkert passer bedre i fremtiden pga jobb osv. Men så fant vi egentlig ut at det er jo ikke noe å vente på, vi er økonomisk stabile nå, så hvorfor ikke

[Gjest Gjest_Idja]

At jeg fikk jobb og vi giftet oss. Det har vært planen lenge, så det var ikke så mye å diskutere når tiden endelig var inne.