Noen her som har leddgikt selv eller i familien?

[Gjest Anonymous]

Et familiemedlem har fått beskjed om at h*n har fått leddgikt og plagene kommer til å øke på med tiden. Og at dette kan medføre en del problemer senere.

Hvilke problemer snakker vi da om?

Er det noe vi kan gjøre for å bedre situasjonen? Hva kan gjøres for å hjelpe?

Ingen svar er for triviell!

Takker masse for svar!

[Gjest Poirot]

Har flere familiemedlemmer med leddgikt. De blir stive, og får vondt i leddene. En får en medisin som hjelper veldig mye, har nesten ikke plager.

[Gjest Fighter]

Klikk her

Linken dratt sammen til normal sidebredde.

Tusenfryd - moderator

[Gjest Anonymous]

Annet enn medisiner, trenger de noen andre hjelpemidler? I hjemmet f.eks.?

[Gjest Poirot]

Brødkniv med annet type håndtak. Litt vanskelig å holde små ting i hendene.

[Gjest Anonymous]

De som er hardt rammet kan få store plager. De kan ha gode/dårlige dager. En bekjent mister gripevnen, vondt for å gå. tar timer etter å vokne om morgenen før han er på bena. cellegift er en medisin han bruker.

Kald rå luft som vi har mye av i Norge er grusomt for de. Medisiner som er på markedet for leddgikt er det store bivirkninger for.

mange må av helsemessige årsaker reise til varmere strøk på vinteren.

Mange må ha hjelp i huset. Div. helpemidler finnes i h.middelsentral osv.

Mange måter å få det på, men ikke greit for noen av de.

[Gjest lurven]

faren min har leddgikt

så lenge han tar medisiner kan han gjøre nesten det samme som før

men det blir verre med årene da

[Tusenogtredve]

Jeg har leddgikt, men er (heldigvis) lite plaget akkurat nå.

Tidligere hadde jeg problemer med å komme igang om morgenen (var fryktelig stiv i knær, hofter og ankelleddene). Behøvde ofte en laaang varm dusj før jeg kunne gå nogenlunde normalt. Dette førte med seg endel praktiske problem som at jeg måtte flytte soverommet mitt ned til samme etasje som badet var i, fordi jeg ikke klarte å gå i trapper før etter den lange dusjen.

Jeg fikk leddgikt som ettåring, men har seinere "vokst av meg" det meste. Når man får leddgikt seinere skjer dette sjelden, og det tyngste vil nok være å merke at kroppen ikke vil gjøre alt man får beskjed om. Heldigvis vet man nå endel om sykdommen, og man har i det siste fått endel nye medisiner med langt mindre bivirkninger enn tidligere. Disse hjelper dessverre ikke alle. Noen kan også hjelpes noe av å legge om kostholdet (husker ikke helt hva man skulle spise og ikke da det ikke hjalp meg.)

Jeg pleier å si (til alle de som synes synd på meg :-? ) at fordelen er at man vet når kommer lavtrykk - det er ikke alle som har innebygd barometer! Jeg kjenner lavtrykkene på knærne minst 12 timer før det dårlige været kommer. Dette gjør at jeg får en liten advarsel om at det venter en dårlig dag.

Varme omslag og ulltepper hjelper meg. I tillegg passer jeg på å utnytte de gode dagene til å trene. Det kan hjelpe at musklaturen rundt leddene er sterk.

[Gjest 1111]

Mamma har leddgikt og i perioder plages hun mye med det. da sover hun ikke om natten og kan så vidt bruke fingrene sine på dårlige dager.

[Gjest Gjest]

Jeg har leddgikt i nesten alle ledd, men fungerer stort sett fint. Ble operert/tappet knærne/fikk kortisoninnsprøytninger i knærne som barn.

Har vel gått på det som finnes av medisiner, men det er vanskelig å finne noe som passer for meg.

Merker det mest om våren og høsten, temperaturforandringene gjør sitt. Må også sørge for å holde meg i bevegelse, bør ikke sove altfor lenge uten å våkne, for da stivner kroppen helt i en posisjon.

Sitte foran maskinen er heller ikke det lureste, nakken er rimelig stiv etterpå

Det er vanskelig å uttale seg om andres leddgikt, noen sliter veldig og bruker mye rullestol, noen sliter innimellom og andre har kanskje vondt i en finger i året.

Selv kan jeg bli veldig gretten når jeg har vondt, for ettersom jeg har hatt det siden jeg var to, har jeg ikke helt lært meg til å si ifra.

Det hender også at jeg må ha endel hjelp, av og til kan hele hånden være hoven og vond, og da klarer jeg ikke kle på meg selv engang.

Men som sagt; alle er forskjellige, tror det beste for den du kjenner er å snakke med legene sine og få litt prognoser av de.

Be han holde seg i aktivitet, ikke overbelaste, be folk om hjelp, kjøp kniv, ostehøvel, alt som trengs i husholdningen og gjør det beste ut av situasjonen